Vil forby samekofte i retten

Samer og høyesterettsdommer reagerer på at samiske kofter foreslås forbudt i domstolene, og at de dermed sidestilles med religiøse plagg som hijab.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

– Det er provoserende at Domstolen sidestiller samedrakt med hijab og andre religiøse plagg.

Det sier Magne Ove Varsi, direktør for Gáldu, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino.

Utgangspunktet for provokasjonen er forslaget til en ny forskrift som Domstoladministrasjonen, overbygningen for landets domstoler og Høyesterett, la fram i høst, med høringsfrist 15. januar. Det dreier seg om mulig regulering av bruk av religiøse og politiske plagg. Og det er ikke bare hijab og turbaner det er snakk om, høringsnotatet omhandler også samekofta:

«Rettssaker i områder med samisk befolkning vil lett kunne reise problemstillinger som berører samisk kultur, samiske rettigheter mv. I slike saker vil det være av særlig betydning at dommeren fremstår som objektiv og nøytral, ikke minst i saker som involverer både samer og ikke-samer. Domstoladministrasjonen finner at reguleringen også bør gjelde bruk av samekofte.»

Det understrekes at samekoften må ses på mer som et kulturelt symbol enn et politisk eller religiøst symbol, og at bare et fåtall i våre dager bruker samedrakten daglig: «den blir mest brukt som festdrakt eller ved spesielle anledninger». Likevel foreslås det altså å forby kofta.

– Merkelig

Jens Edvin A. Skoghøy, dommer i Høyesterett og professor i juss, har selv samiske røtter. Han kler seg ofte i samiske klær ved offentlige tilstelninger, også han synes dette lovforslaget høres merkelig ut.

– Egentlig er det nokså paradoksalt at det står at samiske plagg ikke nødvendigvis er politiske eller religiøse, men samtidig bør forbys av lagdommere i lagretten. Samekofta brukes til daglig i Indre Finnmark, så vidt jeg kjenner til, og det er ikke å regne som kun festplagg. Man kan gjerne sidestille samekofta med den norske lusekofta, sier høyesterettsdommer Skoghøy.

Gáldu-direktør Varsi sier det slik:

– Selv om det i høringsnotatet skrives at samekoften er mer et kulturelt enn et politisk og religiøst symbol, blir det samiske klesplagget likevel plassert i en politisk og religiøs kontekst ved at Domstoladministrasjonen foreslår å regulere bruken nettopp med henvisning til nødvendigheten av å beholde domstolenes objektivitet og nøytralitet.

Hva er nøytralt?

Et viktig spørsmål, ifølge Varsi, er hvem som definerer hva som er objektivt og nøytralt: En nordmann eller et norsk organ, som i dette tilfellet, vil hevde at bruken av samekofte i rettssalen kan innebære partiskhet i favør av samene, mens en same tilsvarende vil anse dommere kledd i dress og slips som uttrykk for den norske øvrigheten.

Historisk er det etniske nordmenn som er lovgivere, lovutøvere og dommere, mens samenes kontakt med norsk rett stort sett har begrenset seg til forsvare sine rettigheter, eller å stå til ansvar overfor norske domstoler, med unntak av de samer som har vært eller er legdommere.

Samekoften er daglig i bruk i Indre Finnmark (blant annet i kommunene Kautokeino, Tana og Nesseby), ifølge samer Ny Tid har vært i kontakt med.

– Den er å anse både som hverdagsplagg og som formell klesdrakt på lik linje med dress for kvinner og menn. Det er en tradisjon at for eksempel legdommere i samiske områder kler seg i kofte i respekt for domstolen de skal dømme i, sier Varsi.

Et viktig poeng i denne sammenheng er ifølge Varsi at Indre Finnmark tingrett nettopp er blitt opprettet med særlig tanke på å sikre samenes rettssikkerhet og rettsoppfatninger.

Problemstilling fra Danmark

Tor Langbach, som er direktør for Domstoladministrasjonen, og som har vært med på å fremme den nye forskriften, forklarer at bakgrunnen for den kan tilskrives debatten i Danmark om denne problemstillingen, samt diskusjonen i Norge i fjor om hijab i politiet.

– Siden vi i Norge i all tid har hatt en regulering av dommeres antrekk gjennom pålegg om bruk av rettskappe, har vi funnet det naturlig å se nærmere på disse spørsmålene. Bakgrunnen er ikke at dette per i dag har vært en praktisk problemstilling i Norge, uttaler Langbach til Ny Tid.

– Hvordan slår dere ned på klesplagg som stetsonhatt, cowboyhatt eller for eksempel nederlandske nasjonalplagg?

– Dette er ikke påtakelig relevant for norske dommere. Det er bare fagdommernes antrekk vi søker å regulere, ikke antrekket til de rundt 40.000 lekfolkene som møter som meddommere eller jurymedlemmer. Men også lekfolk forutsettes å møte i en klesdrakt som passer til det alvoret en rettssak innebærer.

– Nøytralitet og objektivitet i retten – hvem bestemmer det? Er dette objektivt for samene?

– Det har alltid vært et dommerideal, både i Norge og ellers i verden, at fagdommere, det vil si profesjonelle dommere, skal framtre nøytralt i retten.

– Samer reagerer også på at forslaget fra Domstoladministrasjonen er diskriminerende og at det er oppsiktsvekkende?

– Vi har vurdert dette opp mot internasjonale konvensjoner, og finner det klart at et forbud ikke er i strid med konvensjoner. Men igjen: Lekdommeres antrekk har vi ingen tanke om å regulere, svarer Langbach.

– Har det vært tilfeller at samekofte har vært problematisk?

– Vi er ikke kjent med hvorvidt profesjonelle dommere har brukt samekofte i retten.

Unødvendig regulering

Finn Arne Selfors, sorenskriver ved Indre Finnmark tingrett, er også uenig i forslaget til ny forskrift.

– Jeg kan ikke se at det skulle være nødvendig å regulere dommernes klesbruk i en egen forskrift. Begrunnelsen for forslaget om å regulere bruk av plagg og symboler – hensynet til rettens og dommerens upartiskhet og uavhengighet – er noe vi i Indre Finnmark tingrett har hatt en bevisst holdning til. Dette fordi vi er opprettet som en ordinær tingrett, men med det spesielle formål å ivareta samiske sedvaner og rettstradisjon i staten Norges rettspleie, sier Selfors.

– I flere tilfeller har vi også foretatt en konkret vurdering av hva som vil være et passende antrekk – tatt i betraktning hensynet til at retten skal være upartisk og uavhengig. Denne vurdering har hittil resultert i at jeg har brukt kofte i stedet for mørk dress i cirka ti rettsmøter, herav to hovedforhandlinger.

Selfors påpeker at i de fleste tilfeller vil altså mørk dress fremstå som mer upartisk enn samisk kofte – men ikke i alle tilfeller:

– I enkelte straffesaker, der tiltalte, vitner og kanskje også publikum er kledd i kofte, kan

man ikke se bort fra at enkelte vil kunne oppfatte en dresskledd dommer som mindre upartisk og uavhengig i forhold til for eksempel påtalemyndigheten enn en koftekledd dommer, sier han.

Androgyne kroppsmasker

– For å oppnå en mest mulig nøytral framtreden fra profesjonelle dommere, må vel løsningen med et slikt resonnement bli at alle plagg forbys, for alt menneskeskapt relaterer jo til kultur, sier Gáldus Magne Ove Varsi, og legger ironisk til:

– Kanskje Domstoladministrasjonen bør vurdere å utstyre dommere med androgyne heldekkende kroppsmasker, for ellers kan man jo risikere at det oppdages at det finnes både kvinner og menn, eller bare en av delene, blant dommerne i en sak. ■



---
DEL