Vil endre strålepolitikken

Farene ved mobilstråling overses i Norge, hevder ny bok. Nå vil norske myndigheter informere kommunene omden mulige helserisikoen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Er mobiltelefoni ufarlig? spør Walter Kraus i boka Mobilstråling som kommer ut på Spartacus forlag 22. mai. Kraus, som har drevet egen rådgivning om elektromagnetisk stråling i Norge siden 1986, mener det er grunn til å være mer oppmerksom på mulige helseskader ved bruk av mobiltelefon enn det man er i Norge i dag er. Han viser til at land som Sveits, deler av Spania og Frankrike, Belgia, Østerrike og Italia har revurdert sin strålevernpolitikk og satt grensene for stråling lavere enn det vi har i Norge.

– I Norge diskuteres det om bruk av mobil er farlig eller ikke. Det stadiet burde være over. Vi burde heller diskutere hvordan vi skal beskytte oss bedre mot strålingen både fra mobiltelefoner, trådløse nettverk og trådløse telefoner i hjemmet, sier Kraus.

Han er svært kritisk til norsk strålevernpolitikk og hevder at norske myndigheter i liten grad tar forskningsrapporter som advarer mot mulige helsefarer inn over seg. Nå håper han boka vil bidra til en omlegging av strålevernpolitikken også i Norge.

Kraus etterlyser også mer informasjon rundt bruken av trådløse telefoner. Han viser til en rapport om elektromagnetisk stråling, den såkalte Bioinitiative-rapporten, som hevder at trådløse hustelefoner er mer helseskadelige enn mobiltelefoner. Rapporten fra 2007 tar for seg hvordan mennesker påvirkes av elektromagnetisk stråling og er utarbeidet av forskere og eksperter fra USA, Østerrike, Danmark, Sverige og Kina.

Kraus reagerer også på at det i Norge er liten diskusjon om gravide kvinners bruk av mobil og trådløse nettverk.

– Gravide kvinner bør beskyttes bedre når de snakker i mobil og for eksempel ikke sitte med trådløs pc i fanget, sier Kraus.

Forsker Lars Klæboe i Statens strålevern mener at Kraus har et poeng når det gjelder trådløse telefoner.

– Trådløse telefoner kan også regnes som mobiltelefoner. Er man bekymret, er det greit å bruke handsfree eller høytalerfunksjonen også på trådløse hustelefoner. Dette er noe vi anbefaler til tross for at det ikke finnes dokumentasjon på at bruken av mobil eller trådløs telefon gir risiko for helseskader, sier Klæboe.

Når det gjelder gravide, mener Klæboe at telefonen holdes så langt unna magen at dette ikke er en problemstilling.

Forskeren avviser at norske strålemyndigheter ikke tar rapporter som Bioinitiative-rapporten på alvor.

– Vi tar den på alvor, men noterer oss at utgangspunktet for å lage den rapporten var å vise at det finnes negative helseeffekter ved elektromagnetisk stråling. Mens de fleste andre forskningsprosjekter ser på om det finnes helserisiko, sier Klæboe.

Kraus erkjenner at den trådløse teknologien er kommet for å bli, men mener det er mye som kan gjøres for å gjøre vår trådløse hverdag mer «menneskevennlig». Han sammenligner mobilindustrien med bilindustrien og peker på hvordan sikkerhetsstandardene på biler stadig har forbedret seg.

– Avskjerming mot stråling diskuteres ikke i Norge. I Tyskland finnes det slik forskning, sier Kraus som har tysk bakgrunn.

Selv bruker Kraus spesielle tekstiler mellom seg og telefonen for beskyttelse mot stråling.

– Du selger selv slike avskjermingstekstiler, blir ikke dette reklame for din egen virksomhet?

– Man kan tolke det som det, men jeg ser det heller som en løsning for å hjelpe dem som har disse problemene, sier Kraus.

Lover bedre stråleveiledning

– Informasjonsbehovet hos forbrukerne når det gjelder mulig helserisiko og anbefalt bruk av mobiltelefon og andre trådløse løsninger er stort, sier medie- og teknologiforsker Dag Slettemeås ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). I dag er det forbrukerne selv som har ansvaret for å holde seg informert. Slettemeås etterlyser derfor en klarere informasjonsstrategi som når ut til alle brukergrupper, ikke bare til ressurssterke foreldre som går inn på Statens stråleverns nettsider. Nå kan han få det han etterlyser.

Helsedirektoratet vurderer sammen med Statens strålevern og Folkehelseinstituttet å utarbeide en felles veileder for kommunene. Veilederen vil kunne hjelpe kommunens helsetjeneste i å gi råd og veiledning til befolkningen om elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner, trådløse nettverk, basestasjoner og kraftledninger.

– Mulige helseeffekter knyttet til elektromagnetisk stråling har i vår teknologiske hverdag vist seg å skape stor usikkerhet i befolkningen. Dette må vi ta på alvor. På tross av usikkerheten som råder synes vi det er viktig at det gis informasjon om forholdsregler som ivaretar et «føre-vár-prinsipp», sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratets avdeling for miljø og helse, Ole Trygve Stigen.

Helsedirektoratets syn er at man i Norge må tilstrebe en så lav stråling som mulig, særlig overfor barn – i hjemmet, på skoler og i barnehager.

– Målet er å komme fram til felles retningslinjer slik at helsetjenesten og andre lokale myndigheter og aktører kan gi pålitelig informasjon til dem som måtte ønske det, sier Stigen.

Veiledningen skal bygge på Statens stråleverns faglige råd.

– Har myndighetene vært for dårlige til å informere befolkningen om mulige helsefarer knyttet til elektromagnetisk stråling?

– Informasjonen har ikke vært enhetlig nok og ikke vært kommunisert godt nok ut til folk. Det finnes råd og veiledning dersom man tar kontakt med Statens strålevern eller går inn på deres nettsider, men det er nok en del som ikke vet hvor de kan få svar. Det vil vi nå gjøre noe med, sier Stigen.

SIFO-forsker Slettemeås er veldig positiv til at helsetjenesten i kommunene skal bli bedre i stand til å si noe konsistent om den usikkerheten som i dag eksisterer når det gjelder mobilstråling, og håper at det vil reduserer forbrukernes usikkerhet.

– Men vi har til gode å se hvordan en slik veiledning vil se ut og hvordan den vil fungere i praksis. Det er for eksempel viktig at en veiledning oppdateres jevnlig siden dette er et felt der det stadig kommer ny informasjon, sier Slettemeås.

---
DEL