Vil dempe drivhuseffekten ved å manipulere atmosfæren med syntetiske utslipp

Når klimaet blir hovedfokus for politikk på tvers av landegrensene, er det ikke nødvendigvis gode nyheter. Clima Leviathan prøver å gi en politisk prognose for klimakrisen.

Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 2018-11-01
Climate Leviathan. A Political Theory of Our Planetary Future
Forfatter: Geoff Mann og Joel Wainwright
Verso Books, USA

Hva slags politiske endringer vil klimaproblemene forårsake ut over elbiler, resirkulering og annen feel-good-politikk – som er nødvendige, men helt utilstrekkelige tiltak når vi prøver å berge oss over i et utslippsfritt utopia? Hva vil skje med verdenspolitikken i den globale oppvarmingens århundre? Hvis vi ikke kan velge om vi skal tilpasse oss den nye situasjonen – hvordan vil vi komme til å tilpasse oss?

«Leviathan» henviser til Thomas Hobbes og hans tanke om suverenen, den kronede maktfiguren som skal få slutt på en mistroisk krigstilstand mellom menneskene. At trusselen om kaos legitimerer makten, er også essensielt for Carl Schmitt, som hevder at maktutøvelsens grunnlag er den erklærte unntakstilstanden. Schmitt anså statene som suverenens grense og en verdensborgerkrig mellom konkurrerende suverene stater som naturlig, og en planetær Leviathan som en problematisk figur.

Antiklimatiske klimaløsninger

Klimasituasjonen er en reell unntakstilstand som er i ferd med å bli både etablert og erklært, sier Mann og Wainwright: Det økonomiske konkurranseforholdet mellom statene har frembragt klimakrisen og står i veien for en karbonnedrustning. Dermed oppstår behovet for en ny Leviathan.

Hva blir nestetrekk når utilstrekkeligheten i Paris-avtalen blir åpenbar også for dem som har promotert disse skinnløsningene?

Forfatternes poeng blir styrket av IPCCs siste rapport, som viser at selv Pariskonferansens katastrofalt lave, men sørgelig uoppnåelige ambisjoner om å holde temperaturstigningen til 1, 5 grader Celsius har vist seg nesten umulig å gjennomføre. Det såkalte «verdenssamfunnet» mangler makt til å håndheve sine egne bestemmelser, og dermed er vi tilbake til Hobbes – med en mistroisk og borgerkrigsaktig tilstand der overlevelseskampen råder og der menneskenaturens kaotiske uregjerlighet frembringer et stadig mer kaotisk klima. Mange mumler i vår tid, uten helt å tro på det selv, om behovet for en grønn diktator. Siden ingen er villige til å ofre nok for klimaet og miljøet, må noen ta myndigheten til å gjøre de tøffe valgene som trengs.

Bekvemt selvbedrag

Wainwright og Mann slår fast at en verdensregjering for klimaavgjørelser allerede er på vei. Internasjonale organer er på plass, og i prinsippet er unntakstilstanden allerede erklært, men …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.