Viker unna nestlederkamp

Er det én ting SVerne er enige om, så er det å unngå et plagiat av Ap-landsmøtets nestlederkamp i høst.

Ny Tid

Øystein Djupedal vrakes av eget fylkeslag, kunne Dagsavisen melde denne uken. Bakgrunnen var at Sør-Trøndelag SV hadde foreslått Aina Edelmann som ny nestleder i SV, uten samtidig å foreslå fylkets egen mann i SV-ledelsen; Øystein Djupedal. I løpet av få timer hadde fylkeslederen i Sør-Trøndelag SV vraket Djupedal, deretter den andre nestlederen Inge Ryan, for så å likevel støtte Djupedal som nestleder.

Paradoksalt nok kan det se ut som om hendelsesforløpet aller mest handlet om at lederen i Sør-Trøndelag SV ønsket å unngå bråk: “Alle” i SV er nemlig enige om at en av de to nestlederne må være en kvinne. Dermed var det også klart at enten Djupedal eller Ryan må ut. Ved at Sør-Trøndelag SV ikke valgte mellom de to, framstod det som om de vraket sin “egen” nestleder.

Nå er det svært få som lar seg overraske av at Inge Ryan valgte å kaste inn håndkleet – spørsmålet har mest vært når han kom til å gjøre det. Ryan og Djupedal har så å si sittet som nestledere med hvert sitt mandat. Øystein Djupedals mandat har, siden han ble valgt som nestleder da Kristin Halvorsen ble leder i 1997, vært å være Halvorsens nære støttespiller i ledelsen og på Stortinget. Inge Ryans mandat var opprinnelig å representere distriktene, og ikke minst et annet miljø enn stortingsmiljøet. Det mandatet ble svekket da han kom inn på Stortinget i 2001.

Siden det nærmest er utenkelig at SV skal ende opp med to mannlige nestledere etter landsmøtet i mars neste år, ville alternativet til at Ryan trakk seg vært en mer eller mindre åpen kamp mellom Ryan og Djupedal. Som Kristin Halvorsens nære støttespiller anses Djupedal å ha en slags “førsterett” på nestlederjobben.

Derfor jakter SV nå på en kvinnelig nestleder som ideelt sett ikke sitter på Stortinget, kommer fra distriktene og gjerne er ung. Interessant nok er det likevel mange i SV som peker på kvinnelige stortingsrepresentanter når navn skal nevnes; Stortingets yngste kvinne, Åsa Elvik fra Nordland, er ett navn som nevnes. Heidi Grande Røys fra Sogn og Fjordane et annet. Dessuten nevnes hot-shots som i dag ikke er sentrale i SV: Helen Bjørnøy, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, er ett navn. Hun avviser bestemt overfor Ny Tid at hun er kandidat. Nestleder i Kommuneforbundet, Gunhild Johansen, nevnes også. Overfor Ny Tid er hun mindre kategorisk i sitt nei, men hun peker på at det både rent praktisk og lojalitetsmessig vil være vanskelig å være nestleder i SV og NKF samtidig.

Nylig avgåte FO-leder Oddrun Remvik har vært foreslått. Overfor Ny Tid har hun tidligere ikke avvist sitt kandidatur, men heller ikke lansert seg selv. Og Aina Edelmann, som av de fleste SVere uansett politisk ståsted ønskes til nær sagt et hvilket som helst verv i partiet, har sagt et entydig nei.

Mye tyder derfor på at SVs valgkomité leter blant SV-kvinner som er aktive på lokalplanet. Hvem av disse som vil være mest aktuelle er vanskelig å si, og hvem som nevnes avhenger i stor grad av lokal tilhørighet: Fra Nord-Norge foreslås Finnmarks Kirsti Saxi og Nordlands Kjersti Marcussen og fra Hordaland Oddny Miljeteig. Tidligere leder i Telemark SV, Henriette Westhrin, var en av dem som ble skviset ut av sentralstyret under “forsoningslandsmøtet” i 2001 i en åpen kampvotering, og kan være en som hentes fram igjen. Den komplette listen over tenkbare kandidater fra lokalplanet er imidlertid milelang – dette er bare fire tilfeldige navn blant svært mange mulige.

Valgkomiteen i SV kan likevel komme til at den kvinnelige nestlederen må ha tettere kontakt med det sentrale miljøet enn hva som er mulig om man bor utenfor Oslo og ikke sitter på Stortinget. I så fall er stortingskvinnene hete navn. Skal man velge blant de yngste kan Inga Marte Thorkildsen (Vestfold), Siri Hall Arnøy (Akershus), Lena Jensen (Troms) og Heidi Sørensen (Oslo) komme på tale, i tillegg til Åsa Elvik. Ingvild Malvik er den sjette unge jenta, men kommer fra samme fylke som Øystein Djupedal.

Valgkomiteen i SV kommer uansett til å få en litt annen jobb enn tidligere år: Det er foreslått å endre organiseringen av SV-ledelsen slik at arbeidsutvalget, bestående av leder, partisekretær og to nestledere, forsvinner. Samtidig skal sentralstyret ha færre medlemmer, men møtes oftere. Dermed får sentralstyret større makt, på bekostning av toppledelsen. I den grad det blir kamp om plassene, øker dette sannsynligheten for at kampen vil stå om andre verv enn nestledervervet.

Det som imidlertid synes klart, er at SVerne så langt er tilbakeholdne med å blåse til krig om nestledervervet. Det skyldes nok delvis harmonien som ble oppnådd ved landsmøtet i 2001, støttet opp av et godt valgresultat og gode meningsmålinger. Og kanskje skyldes det også at man i løpet av høsten har fått se hva en nestlederkamp kan gjøre med et politisk parti.

Kommentarer
DEL