Vietnamkrigen kunne vart ennå

Bomber og raketter lyser fortsatt opp på nattehimmelen over Kabul og Kandahar – og på TV-skjermer over hele kloden. Hver ny bombe kan drepe uskyldige, hver ny rakett kan skape nye terrorister. Dette veit vi, og dette finner vi oss i – hvis vi ikke gjør noe.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vi kan ikke hindre det som skjedde 11. september. Men vi kan arbeide for en verdensomspennende mobilisering mot den krigen som foregår. Uten den internasjonale protestbevegelsen kunne Vietnamkrigen vart enda – som prøvefelt for stadig smartere våpensystemer fra den amerikanske rustningsindustrien.

Vi fanger ikke bin Laden ved å stoppe krigen. Vi stopper ikke framtidige terrorhandlinger fra de miljøene som sto bak angrepet på tvillingtårna i New York ved å stoppe krigen. Men vi kan motvirke den polariseringa av verdenssamfunnet som Osama bin Laden og George W. Bush så effektivt fremmer.

Samtidig må vi ha svar på to spørsmål vi ikke kan vri oss unna:

  • Hvordan finner vi de skyldige bak terroraksjonene 11. september?
  • Hvordan hindrer vi framtidig terrorisme?

Overvåking og uropoliti

Det er ingen vei utenom langt tettere overvåking av potensielle terrorgrupper. Av det som publiseres i åpne kilder, og av det Bush sier og gjør, kan det se ut som om «en» veit veldig mye, både om hvem terroristene er, hva de vil, hvem som leder dem, hvordan de jobber, hvordan de finansierer virksomheten sin. Hvis «en» veit så mye, hvorfor rives de ikke opp?

Det meldes om arrestasjoner i mange land, så kanskje er den jobben i gang. Ett grunnproblem vil alltid bestå: Det er når forbrytelsen er begått, at straff er mulig. Mange land innfører – eller har innført – lovgivning som gjør det til en forbrytelse å planlegge en terrorhandling. Men hvor lett er det å bevise det?

Men uropoliti, det å stadig vise at en har dem under oppsikt, kan settes inn også mot miljøer en mistenker for kontakt med terrorgrupper. Slik politivirksomhet kan gå på rettssikkerhet og personvern løs. Men helt gratis får vi ikke til noe vern mot terrorisme.

Overvåk pengestrømmene!

Enda viktigere – og sikkert enklere – er det å overvåke og hindre de pengeoverføringene som terrornettverka trenger. Det fins mange skildringer av hvilket nettverk av firma, skyggefirma og finansinstitusjoner bin Laden har bygd opp for å skjule slike pengeoverføringer. Hvis noe av dette er sant, skulle det være en enkel sak å starte oppnøstinga. Hvis ikke noe er sant, må en heller ta jobben på alvor.

Slik pengekontroll vil samtidig ramme alle former for grensekryssende kriminalitet, både narkobandene, prostitusjonsmafiaen og den svarte våpenhandelen, tre av de mest ekspansive bransjene i verden i dag. Så hva nøles det etter? Frykten for å ramme de frie kapitalbevegelsene?

Hvis Bush har rett

Og hvis Bush har rett? Hvis kommandosentralen og treningsleirene ligger i Afghanistan, hva gjør vi så?

Afghanistan er av de land som er lettest å isolere fra resten av verden. 40 milliarder dollar har Bush fått til å gjennomføre krigen mot Afghanistan. Hvis en i FN-regi i stedet satsa på effektiv kontroll med grensene til Afghanistan og med all kommunikasjon til og fra Afghanistan, ville en gjøre eventuelle kommandolinjer ut av landet så usikre at de ville ha liten verdi.

Det er dessuten mye enklere å få til en varig allianse i kampen mot terrorisme med nabostater med stor muslimsk befolkning hvis det dreier seg om grensekontroll og ikke bombing.

Hva med bin Laden?

Men hva med bin Laden? Skal han gå fri?

Det er det ingen grunn til, men som med Milosevitsj kan vi ta tida til hjelp. Vi kan starte med å gi afghanske flyktninger et menneskeverdig liv, særlig de millionene som har flykta til naboland som Pakistan og Iran. Det vil gjøre inntrykk også inne i Afghanistan.

Deretter kan vi starte forhandlinger med Taliban-regimet om raus FN-støtte til økonomisk gjenreising og tilbakeflytting etter sammenhengende krig i mer enn tjue år. Før eller seinere blir bin Laden en belastning også for et regime som Taliban – og regimet en så stor belastning for afghanerne at det faller.

Men det er sjølsagt ikke bin Laden som er viktig . Det viktige er at afghanere kan få fred – og verden utsettes for mindre terrorisme – hvis en mobilisert verdensopinion kan stoppe krigen og få på plass en storstilt fredsoperasjon i FNs regi.

Hjelp er ikke nok

Det er ingen direkte forbindelse mellom nød og terrorisme. Samtidig er det slik at hvis vi vil forebygge terrorisme, er det bare én jobb som er viktig: å minske motsetningene mellom fattig og rik på denne kloden.

Mange har tatt til orde for et storstilt hjelpeprogram fra rike til fattige land. EU har nylig vedtatt å doble u-hjelpa – og dermed nå FN-målet om 0,7 prosent av bnp. (Godt at Jan Petersen ikke hadde stemmerett.) Begrunnelse: å motvirke terrorisme.

Men hjelp er ikke nok. Det helt avgjørende er om vi kan endre de maktforhold som gjør fattigfolk avmektige rundt om på kloden.

Endre maktforhold

Da må handelsregimet speilvendes slik at u-land kommer best ut, ikke i-land. IMF og Verdensbanken må fratas den makt de har til å tvinge u-land i valutakrise til å skjære ned på helsetjenester og skoletilbud. Gjenom FN må u-land få ekstra støtte til helse og utdanning i slike situasjoner.

Innsatsen for helse og utdanning gjennom WHO, Unesco og Unicef må mangedobles. Hvis FNs flyktningekommissær skal kunne gi alle flyktninger menneskeverdige vilkår, må det budsjettet også mangedobles.

All våpenproduksjon må inn under effektiv FN-kontroll, og handelen med våpen må overvåkes like nøye som kontakten mellom mulige terrorgrupper.

---
DEL

Legg igjen et svar