– Vi trenger sterke regionale kraftselskaper

Er det likegyldig om overskuddet fra norsk kraftproduksjon havner i lommene på en global gigant eller hos lokalbefolkningen der kraften produseres? Nei, mener Per-Olav Lauvstad, og etterlyser mer debatt om hjemfall.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Før jul la Hjemfallsutvalget frem sin innstilling. Her foreslås en rekke tiltak overfor kraftbransjen. Blant annet foreslås det at alle kraftverkene – private og offentlige – skal «hjemfalle» til staten om 75 år. De som i dag eier kraftverkene skal kunne beholde en tredel av disse etter at staten har overtatt to-tredeler.

Styreleder for Akershus Energi, Per-Olav Lauvstad, krever en mer offensiv holdning til spørsmålet om hvem som skal ha ansvaret for den norske fossekraften i fremtiden.

– Jeg er lettere sjokkert over at regjeringen velger å ha en så tafatt holdning til hjemfallsspørsmålet, når de har valgt å gå til topps med saken om spilleautomater. Mens regjeringer blankt aksepterer det EØS-organet ESA sier i spørsmålet om hjemfall, så trasser Norge både ESA og EU i spilleautomatsaken. Norsk vannkraft er en evigvarende kilde til energi og til lokal næringsutvikling, og det er viktig at vi sikrer at det er samfunnet som drar nytte av disse ressursene.

ESA krever at private og offentlige kraftselskaper likestilles, men jeg ser ikke noen motsetning i at norske myndigheter jobber for å beholde eierskapet på norske hender.

Jeg har full respekt for de som sier at de ønsker å gjøre noe med innstillingen. Men jeg synes det som har kommet frem er for defensivt. Vi må ha en debatt om hvordan disse utfordringene kan løses uten å risikere å bryte EØS-avtalen eller kravene fra ESA.

– Hva mener du en bør gjøre?

– Vi kan ikke sette alt inn på spilleautomatene, og så bare si at i hjemfallspørsmålet kan vi ikke gjøre annet enn å følge beskjedene fra Brussel. Jeg mener vi bør ha minst like høy profil i denne saken som i spilleautomat saken. Det er også av stor betydning at vi setter oss noen mål med kraftpolitikken.

Vi bør satse på å styrke de regionale kraftaktørene, fordi det er gjennom disse vi kan sikre både norsk eierskap og at overskuddene fra selskapene pløyes tilbake til lokalsamfunnene. Vi har flere slike regionale kraftselskap som kan være forbilder. Blant disse er Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), BKK i Bergen og Lyse Energi i Rogaland eksempler på hvordan en kan bygge opp sterke regionale kraftselskaper som kan stå imot utenlandske oppkjøp.

– Har Akershus Energi en slik mulighet?

– Vi er i dag en mellomstor kraftaktør, men må finne flere ben å stå på for å kunne være en viktig regional aktør i fremtiden. Det som kjennetegner selskap som NTE, Lyse og BKK er at de i tillegg til å kunne levere kraft også har andre tilbud som bredbånd til sine kunder. Og ikke minst har de en sterk økonomi. Dette kjenner vi særlig fra Nord Trøndelag, der NTE i mange år har vært en viktig næringsaktør. Selskapet bruker store summer til å bygge opp og støtte det lokale næringslivet.

– Hva kan dette brukes til?

– NTE har gjort mye for lokalsamfunnet, og de er et godt eksempel på hvordan jeg kunne tenkt meg at de regionale kraftselskapene ble en viktig distriktspolitisk aktør.

– Men kan ikke staten ha denne rollen, og sikre at overskuddene fordeles til hele landet?

– Det blir neppe aktuelt for staten å bli sittende på de kraftselskapene som de overtar når de 75 årene har gått eller hvor lang perioden skal være før hjemfall. Staten vil komme i en monopolsituasjon som ikke er holdbar. De må selge disse aksjene igjen, og da er det først og fremst utenlandske aktører som vil være av interesse. Fordi det er de som vil ha den finansielle styrken til disse oppkjøpene, og fordi det har vist seg at norske aktører fort kan komme i en situasjon der de blir for dominerende i det norske markedet.

En statlig eier vil dessuten føre til at kapitalen og ledelsen kommer til å ligge i Oslo/Akershus. Det er en dårlig løsning for alle i distriktene, fordi de som sitter i Oslo vil ikke ha den nødvendige kunnskapen som for eksempel NTE i Nord-Trøndelag har i dag..

– Vil ikke utenlandske aktører ha interesse i de regionale selskapene?

– Jeg tror at det ikke vil ha interesse for de store utenlandske selskapene å prøve seg på regionale norske selskaper. De regionale selskapene vil være for små, og de vil ha en så lokal forankring at den kompetansen selskapet har er knyttet til et bestemt område. Spisskompetansen i de ulike delene av de norske selskapene er viktig for å kunne utnytte fossefallene, og denne kompetansen sitter lokalt, og ikke i de store byene.

En annen viktig grunn til å samle kraftressursene i regionale selskaper er at samfunnet har mye å ta hensyn til når det gjelder å levere strøm til folk og bedrifter. Vi er avhengige av produksjonssikkerhet og leveringssikkerhet. Privatiseringer og oppkjøp i andre land har de siste årene vist at kraftinfrastrukturen ikke får det nødvendige vedlikeholdet, slik at det ikke lengre kan garanters at strømmen kan leveres når folk trenger den.

– LVK har foreslått en modell der kraftselskapene kan leie ut sin virksomhet. Er det et godt forslag?

– Jeg må si at jeg ikke forstår dette forslaget. Problemet er leie er at dette ikke endrer noe på hjemmefallsordningen. Muligheten for dette vil ha med måten en har valgt å organisere seg på. Hvordan selskapene er organisert bør ikke innvirke på hjemfallsinstituttet.

Jeg kan ikke se noen som helst god grunn til at for eksempel vi i Akershus Energi skulle ha interesse i å leie ut det vi driver med. Påstanden om at en leieavtale kan sikre oss inntekter også når kilowattprisen er under produksjonskostnaden holder ikke. Hvis det skjer, så taper eierne penger, men det er mange år siden at vi hadde en pris på under 15 øre pr. kilowattime. Er prisen over det så gir det overskudd i vår kasse.

– Hvem bør overta hvis staten ikke skal overta?

– Jeg vil gjerne ha en diskusjon om hvilke muligheter som ligger i terrenget, og ikke hvilke begrensinger som finnes. Akershus Energi har de siste årene hatt overskudd på mellom 120 og 140 millioner kroner. Penger som går tilbake til eierne som er en rekke kommuner.

Jeg synes et forslag som har kommet fra Lyse Energi, er noe vi kan diskutere. De har foreslått at kraftverkene ikke skal gå til staten om 75 år, men til kommunene som huser disse kraftverkene. Da ville de gått tilbake til folket og lokalsamfunnet.

– Du etterlyser debatt i eget parti!

– Jeg hadde håpet på en bredere hjemfallsdebatt – særlig i SV – men det har dessverre ikke vært noen god debatt om dette meget viktige tema for oss alle sammen. Mange faller fra når de hører et begrep som hjemfall, men når en vet at dette handler om vår tilgang på elektrisk strøm, da bør det kunne skape både interesse og debatt.

Dette er et så viktig spørsmål at jeg hadde regnet med mer debatt. Jeg er åpen for å diskutere alle muligheter for hvordan vi skal løse de utfordringene som Hjemfallsutvalget har tatt opp. Vi bør kanskje vurdere om hele hjemfallsordningen bør avskaffes, og i så fall hva som kan erstatte denne. De vi trenger er en avklaring på hvordan vi sikrer at kraften fra de norske fossefallene forblir på norske hender.

---
DEL

Legg igjen et svar