– Vi tar vårt samfunnsansvar på alvor

– Vi gjør en viktig jobb for å forbedre forholdene på kinesiske arbeidsplasser, på samme måte som Amnesty International gjør en god jobb på sitt område, sier direktør for internasjonal avdeling i NHO, Jon Vea.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har siden 1986 hatt en omfattende kontakt med Kina og kinesiske arbeidsgivere. Etter massakren på den himmelske freds plass den 4. juni 1989 stoppet dette samarbeidet umiddelbart og lå stille i fire år. Siden 1993 har samarbeidet vært økende. Ny Tid har gått igjennom en rapport som Utenriksdepartementet har fått utarbeidet om menneskerettighetsdialogen som Norge har med Kina. Rapporten konkluderer blant annet med at menneskerettighetene i Kina ikke har blitt noe bedre siden 1994, da dialogen startet. Jon Vea, som leder NHOs internasjonale avdeling har vært involvert i både MR-dialogen og det direkte samarbeidet NHO har hatt med kinesere siden 1986.

– Hvorfor trakk NHO seg ut av samarbeidet med Kina i 1989?

– Vi hadde da hatt mye kontakt med kineserne som en del av en avtale om samarbeid som var inngått gjennom det internasjonale ILO. Vi hadde blant annet mange kinesere på besøk i Norge for å vise dem hvordan vi organiserer vårt arbeidsliv. Samarbeidet fungerte bra, men da massakren skjedde på den himmelske freds plass følte vi at det var riktig å trekke seg ut av samarbeidet. Vi hadde besøk av kinesere da massakren skjedde. De reiste stille og rolig hjem igjen.

For oss var det ingen tvil om at det var riktig å trekke oss ut i 1989 fordi situasjonen var blitt slik den var.

– I 1993 var dere på plass igjen i Kina, og året etter ble dere med i menneskerettighetsdialogen – den såkalte MR-dialogen. Hvilken betydning har Kina for norsk næringsliv?

– Kina er et meget viktig land for oss i dag, og det vil bli betydelig viktigere i årene som kommer. Dette gjelder både som et land vi importerer mye fra, og som et land vi kan eksportere til eller delta i næringsutvikling av. Kina er en av våre største handelspartnere. Det som skjer i Kina får direkte betydning for den prisutviklingen vi har i Norge. Landet er vår femte største handelspartner. På verdensbasis er utviklingen i amerikansk og kinesisk økonomi de viktigste enkeltfaktorer.

For NHO sin del er kontakten med Kina viktig av flere årsaker, men vi ser det som en selvfølge at vårt engasjement kan være med på å endre kinesernes arbeidsforhold og holdninger til hva som bør være bedriftenes samfunnsansvar.

– Hvorfor ble NHO med i MR-dialogen, og hvilke institusjonelle organisasjoner er det dere samarbeider med?

– Vi ble invitert til å delta i denne dialogen av det norske utenriksdepartementet. Vi ser dette som en god mulighet til å være med til å påvirke utviklingen på sikt. Menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljøspørsmål og så videre er forhold som ikke lar seg endre over natta – og særlig ikke i forhold til et så stort land som Kina med så mange innbyggere. Vi samarbeider i dag med to meget store arbeidsgiverorganisasjoner i Kina. Den ene med 1,8 millioner privateide medlemsbedrifter – og den andre med 50.000 store statlige selskaper.

– Det har kommet en del kritikk av MR-dialogen, fordi denne skal fungere som en døråpner for norsk næringsliv, samtidig som en toner ned kritikken av menneskerettighetene i Kina?

– Det er en form for kritikk som jeg på det sterkeste vil avvise. Denne dialogen fungerer ikke som noen døråpner, men som et forum der vi kan ta opp det vi er opptatt av. Vårt mål er at vi gjennom dialog skal kunne tilby kinesiske samarbeidspartnere innsyn i hvordan norsk næringsliv fungerer. Det skal blant annet være et seminar i Kina om en måneds tid der tema er vår trepartsmodell på arbeidsmarkedet. Vi ønsker å legge frem det vi mener er positivt med norske bedrifter. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet har ikke kommet langt i Kina. Det er viktig at norske bedrifter tar med seg den norske HMS-tenkningen når de etablerer seg i Kina – og de fleste gjør det. Vi kan også vise til det tette samarbeidet mellom eiere og arbeidstakere gjennom blant annet at det er vanlig at norske selskaper har en eller flere representanter i styret for selskapene.

Den direkte kontakten mellom norske selskaper og samarbeidspartnere i Kina blir ikke opprettet gjennom MR-dialogen.

– Har forholdene blitt bedre i Kina? UD-rapporten hevder at det ikke har skjedd så mye positivt på menneskerettighetssiden?

– Slik vi har erfart samarbeidet med Kina, så har det skjedd ganske mye på de årene vi har vært aktive i MR-dialogen. Jeg mener at det skjer endringer i forholdene på det kinesiske arbeidsmarkedet som er meget positivt. Dette er et land med en befolkning der alle har gått på skole, og utdanningsnivået er bedre enn i mange andre land.

Kineserne har også en fantastisk vilje til å yte på arbeidsplassen. Det kan noen ganger bety at de jobber kanskje 70 timer i uken uten noen fridag, Slike forhold ønsker vi selvsagt ikke . Tidligere var dette et tabubelagt tema, nå er det mulig å ta opp slike spørsmål og faktisk ha en kritisk diskusjon om dem.

– Hva kan gjøres med det?

– Foreløpig er tilgangen på billig arbeidskraft så stor, at lønnsnivået fortsatt vil være lavt sammenlignet med vestlige land i en årrekke fremover. Folk kommer fra landsbygda inn til byene for å finne seg en jobb, og lønna er lav. Den årlige gjennomsnittsinntekten for en kinesisk arbeider er i dag på under 10.000 norske kroner. Til sammenligning tjener den kinesiske arbeideren mindre i året enn det de fleste nordmenn fikk i lønnsvekst i 2004.

Begge parter – Norge og Kina – tjener på dagens situasjon. Men jeg vil understreke at forholdene på arbeidsmarkedet er viktig og vi opplever at kineserne har blitt betydelig mer oppmerksomme på dette. De vet at bryter de viktige rettigheter på arbeidsplassene, eller overser miljøtruslene, da vil de ikke oppnå den utviklingen de drømmer om. Kineserne vet at skal de bli en viktig partner på det globale markedet, da kan de ikke overse en rekke faktorer som vi i vesten ser som grunnleggende på en arbeidsplass.

– Det du snakker om har lite med den definisjonen av menneskerettigheter som blant annet Amnesty gjør?

– Det er klart at vi har snakker om vidt forskjellige utfordringer. Jeg synes at den jobben Amnesty gjør i forhold til fengsling av folk i Kina på grunn av at de oppfattes som politisk opposisjonelle eller er aktive i en organisasjon som Falun Gong, er meget viktig. Men jeg aksepterer ikke at den jobben vi gjør ikke er like viktig som den Amnesty og andre gjør i forhold til å bedre på situasjonen fr folk flest i Kina. Vi tar vårt samfunnsansvar på alvor og jobber knallhardt med å få blant annet kinesiske arbeidsplasser opp på et nivå som er akseptabelt. Vi jobber med å få norske bedrifter til å ta på seg det nødvendige ansvaret når de setter i gang prosjekter i Kina. De bør ta med seg erfaringene i Norge, og presentere dem for kineserne og være med til å tilpasse disse til kinesiske forhold. Samtidig bør Amnesty og andre organisasjoner som jobber med tilfeldig fengsling av opposisjonelle og tortur fortsette den viktige jobben.

Jeg mener det er viktig at vi har skiller mellom de forskjellige arenaer vi jobber på, at vi har respekt for hver andre og gjør det beste ut av det der vi er best og har forutsetninger for å utrette noe.

---
DEL

Legg igjen et svar