– Vi gir oss ikke

– Vi kommer ikke til å gi oss før alle har fått det de trenger for å kunne fortsette livet, sier generalsekratær i Norsk Folkehjelp, Eva Bjøreng. De hjelper lokalbefolkningen med å komme tilbake til hverdagen i Sri Lanka etter flodbølgekatastrofen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tsunamien hadde så vidt lagt seg da en sympatibølge fra hele verden brøyt innover det samme området, og som en tredje bølge begynte pengene å strømme inn. Alle ville støtte, og organisasjoner og regjeringer fikk i løpet av noen få dager samlet inn nok penger til å sette i gang den største enkeltoperasjonen i FNs historie. En av de norske organisasjonene som ble en brikke i nødhjelpskartet er Norsk Folkehjelp. En organisasjon som ikke jobber med øyeblikkelig hjelp, men som jobber med konkrete enkeltprosjekter i lengre tidsperspektiv. Men da tsunamien reiste seg måtte Norsk Folkehjelp omstille seg til å kunne fungere som en del av nødhjelpsapparatet som kom i gang da katastrofen var et faktum.

Hvordan har Norsk Folkehjelp som organisasjon taklet utfordringene?

– Selv om vi ikke er en nødhjelpsorganisasjon som til vanlig skal kunne takle plutselige katastrofer, så greide vi raskt å mobilisere våre folk. Både i Norge og i Sri Lanka, som er den delen av det tsunamirammede Sørøst-Asia som vi er aktive i. Hovedkontoret i Norge var på juleferie, men folk kom raskt tilbake på jobb i romjula, og vi fikk satt i gang med vår hjelpeinnsats.

Vår organisasjon er tilpasset langsiktige prosjekter, og har ikke beredskap til å håndtere denne typen katastrofer. Men jeg er stolt over det vi har fått til og den viljen våre ansatte har vist for å bidra med det vi kan.

Våre folk – både norske og lokale mineryddere – som var i Sri Lanka da katastrofen skjedde reagerte raskt og kunne tilby sin kompetanse og utstyr til å hjelpe de rammede. Mange av våre mineryddere har en militær bakgrunn som har kommet godt med i denne situasjonen. De viste hva som måtte skje, og de klarte å håndtere en kriseplanlegging og få overblikk i den situasjonen de kom opp i. For meg er det også imponerende å se hva de har fått til. Samtidig som de har reddet liv, så hadde de en detaljert rapport klar da vi fikk sendt en delegasjon fra Norge til Sri Lanka som skulle undersøke hvordan jobben skal organiseres videre. I denne rapporten kan vi lese ned til den minste detalj hva som har vært gjort siden 2. juledag.

– Hvordan påvirker katastrofen alle de andre prosjektene dere jobber med?

– Flodbølgekatastrofen kommer i tillegg til det andre vi gjør. Derfor påvirkes ikke våre ansatte i blant annet Sudan og Kambodsja – de fortsetter den jobben de er i gang med. Vi har ikke omdisponert noe – verken penger eller personell.

En måned etter katastrofen begynner vi å nærme oss en situasjon der vi skal gjenoppta det vi jobbet med på Sri Lanka. Vi har mineryddere som jobbet i områder som ble sterkt rammet av bølgen. De vil fra 1. februar være tilbake og skal jobbe med minerydding. De har sikret flere områder, men fremdeles gjenstår en del.

De første dagene etter katastrofen var giverviljen ekstrem både blant vanlige folk og blant regjeringer. Viljen til å støtte var så stor at det allerede tidlig i januar var klart at det var kommet inn nok penger til å sikre den første fasen av nødhjelpsarbeidet. Likevel fortsetter innsamlingene. Hvor stort er behovet, og når er det nok?

– Vi står overfor en katastrofe som har skapt et bunnløst behov for hjelp. Store summer har kommet inn både i Norge og andre land, men vi kommer til å trenge mer. Vi skal ikke trenge oss på folk og ikke pirke i folks dårlige samvittighet for å få dem til å gi mer. Men behovet for midler er svært stort.

Jeg er opptatt av at vi får lagt en skikkelig plan for hvordan pengene skal brukes, slik at det skal være mulig å kontrollere nøye hva som skjer med det folk gir. Vi skal sørge for at det legges en klar og oversiktlig plan for hvor pengene går hen, og vi skal ikke glemme å dra frem de gode historiene også som kommer etter hvert som folk kommer seg etter katastrofen og vil kunne starte et vanlig liv igjen.

Norsk Folkehjelp vil fortsette å være aktivt med i oppbyggingen av de områdene i Sri Lanka der vi allerede var inne med minerydderprosjektet. Vi kommer ikke til å gå inn andre steder i katastrofeområdet, fordi det allerede er organisasjoner der som jobber med å redde folk og hjelpe dem til å komme videre.

Jeg vil gi vår bistandsminister, Hilde Frafjord Johnsen, ros for sin klare tale i forbindelse med at staten gir en milliard til katastrofen. Da vektla hun at organisasjonene som har jobbet i katastrofeområdet skal fortsette med det, men de skal holde seg i de områdene de allerede er, og ikke søke etter nye områder å operere i. Slik tale kan en bistandsminister med forståelse for området si, og det er bra.

– I forbindelse med innsamlingene av penger etter katastrofen har det vært brukt svært konkrete prosjekter som mål for innsamlingene. Blant annet har det vært nevnt at mange barn har blitt foreldreløse, til tross for at en ikke har hatt oversikten over det reelle problemet. Hvordan sikrer Norsk Folkehjelp seg at innsamlingene ikke baserer seg på rykter?

– Når en gir penger til Norsk Folkehjelps arbeid på Sri Lanka, skal en vite at pengene går til vår jobb der. Vi disponerer pengene og vurderer hvor de skal brukes. Vi vil ikke føre noen bak lyset meddramatiske historier som ikke kan dokumenteres. Derfor er vi svært nøye med å undersøke den informasjonen vi viderebringer.

Når det gjelder innsamling til for eksempel et konkret prosjekt som et barnehjem i katastrofeområdet, så har vi vært tilbakeholdne. Vi fikk ganske fort etter katastrofen en forespørsel om innsamling til et barnehjem i området. Vi ønsket i første om gang ikke å gi tillatelse til en slik innsamling – før vi hadde fått undersøkt om er et reelt behov for et barnehjem. Vi må ha med i vår planlegging at kulturen er veldig ulike, og at det i flere kulturer er vanlig at lokalbefolkningen selv tar vare på sine foreldreløse barn. Det kan være nær familie, slektninger eller nære venner og naboer som tar over ansvaret for barna som mister sine foreldre. Derfor måtte vi undersøke den aktuelle forespørselen nærmere. I dette tilfellet viste det seg at det er behov for et barnehjem.

For oss er det også en fordel at vi i Norge har en innsamlingskontroll, som går igjennom denne typen innsamlinger for å sikre at pengene går til det de skal. Og de pengene Norsk Folkehjelp har fått inn – foreløpig rundt 18 millioner kroner – vil bli brukt i de områdene av Sri Lanka der vi allerede er. Vi bruker noe av pengene nå, og det skal legges frem en plan for hvordan resten skal brukes og hvor.

– Når kan dere si noe mer om hvordan pengene vil bli brukt?

– Det tema har vi på bordet i disse dager og undersøker hvordan pengene kan brukes på mest fornuftig måte. Vi har brukt noe av pengene i den første fasen, men nå skal vi diskutere med oss selv, andre organisasjoner og myndighetene om hvordan vi skal gå videre.

Husk på at i den nordlige delen av Sri Lanka der vi har mineryddere skal 20.000 mennesker ha nye hjem. Det skal bygges hus til disse menneskene, og de skal også bygge opp igjen mulighetene for å ha en jobb. Dette er et område med mange kystfiskere. Mange av disse har mistet båten sin, eller i beste fall har de et vrak som kanskje kan repareres.

Hva vi skal bidra med fremover vet vi ikke helt konkret i dag. Men vi har et godt samarbeid med de andre norske og utenlandske organisasjonene i Sri Lanka og myndighetene i landet og ikke minst de lokale myndighetene fra de tamilske tigrene.

Det er myndighetene som sammen med lokalbefolkningen skal avgjøre hva som skal gjøres, og vi må ta den tiden vi trenger for at lokalbefolkningen kan komme med sine ønsker og krav for gjenoppbyggingen. De som ble rammet av katastrofen er fremdeles inne i en tung sorgprosess over dem og det de har mistet. Å se fremover er vanskelig så kort tid etter.

---
DEL

Legg igjen et svar