Vi drukner i nyheter

Hvor mange nyheter har du fått med deg i dag? Får du puste?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[nyheter] Klokka er 07.00. Hans Henrik Torgersen har sittet her siden midnatt. Vaktsjef Arve Vassbotten kom for en time siden og har åpnet en Cola Light. Øverst ligger en sak om trusler mot norsk økonomi, det er stille i

TV 2 Nettavisens lokaler. Utenfor vinduene tusler dagens første paraplyer forbi.

Fra lørdag 3. juni kan Nettavisen bli ett av ytterst få medier i Norge som ikke streiker. Men denne dagen er det full rulle.

Nyhetene velter ut i offentligheten. Tre av de fire største nettavisene i Norge – Dagbladet, Nettavisen, Aftenposten – legger til sammen ut rundt 550 artikler på sin førsteside i løpet av et døgn, ifølge egne tall. VG sier de har tall, men vil ikke gi dem ut.

– Kvaliteten på en nyhetsnettside – eller hvor attraktiv den er – skapes av langt mer enn antall publiserte saker, sier redaktør Torry Pedersen i VG Nett.

Jada, selvfølgelig, men det er jo litt morsomt å telle også, tenker Ny Tid og teller videre. Onsdagspapiravisene for forrige uke for eksempel, telle, telle. Nationen, Vårt Land, Dagsavisen, Klassekampen, Dagens Næringsliv, Aftenposten, VG og Dagbladet har til sammen rundt 380 nyhetsartikler og notiser, litt uhøytidelig telt. Det finnes 262 aviser i dette landet, 182 av dem har nyhetsnettjeneste. Nylig fikk vi to nye nettsteder for økonomi i Norge, NA24 og N24. TV 2 oppretter en egen tv-nyhetskanal med direktesendinger døgnet rundt. NRK radio har «Alltid nyheter» og nyheter i absolutt alle kanaler hver eneste time. CNN og BBC sender nyheter døgnet rundt. Konkurransen om å være først ute med nyhetene blir stadig hardere. Det har aldri vært så mange journalister og så mange informasjonsmedarbeidere i Norge. Skjer det egentlig nok i dette lille landet til å forsvare dette?

«Egne nyheter»

De som ansettes i en sjefsjobb i et nyhetsmedium i Norge sier alle at det skal satses på «egne nyheter». Egne, gode nyheter er guder. Egne gode nyheter løftes opp og tilbes. Og premieres.

I Nettavisens lokaler er nå klokka blitt 07.30. Vassbotten er halvveis nede i Cola Light-flaska si. Tomme stoler og kaffekopper fylles. Nyhetene pøses ut raskere, raskere, saken om Kina og gruvene er ute. Da UDI-bråket eksploderte, pøste Nettavisen ut saker hele dagen. De brukte opp enhver vinkel som i nettforhistorisk tid kunne fylt aviser en hel uke. De hadde reaksjonene, de hadde Osmundsen, Nordby, alle politikerne. Hagen ba om anmeldelse ved lunsjtider.

– Dagen ble avsluttet herfra med den saken VG hadde på trykk neste dag. Det meste var tømt ut! sier sjef for samfunnsavdelingen, Ole Berthelsen.

Tastaturlyder, tast, tast i hele rommet nå.

– Er det noe på morgennyhetene vi ikke har?

– Skrives høytrykksspyler med en eller to s-er? roper en.

– Trond! Kunne du sjekka jenta fra Kristiansand? Geir vil ha ny sak. P4 har meldt at det er to menn som har gjort det. Hvis det stemmer, er det en ny knagg.

Når nyhetene bryter

Hvor kommer alle nyhetene fra? På skjermene i Nettavisen popper det opp bokser med nyheter fra hele verden.

– Hvis det er noe breaking fra AP, blinker og herjer det! sier Vassbotten.

De beste nyhetene graves ofte fram over tid. Men de daglige nyhetene pøses ut fra internasjonale og nasjonale nyhetsbyråer. De kommer mer og mer fra andre journalister. Medieforsker Arne Krumsvik ved Høgskolen i Oslo sier man kanskje tar én telefon, men det er sjelden man dobbeltsjekker fakta i andre mediers tekster. Nyhetene kommer også fra informasjonskonsulenter, fra rapporter og forskere, fra politirunder, fra tips utenfra. De resirkuleres. Noen har varslet om det som skal skje eller har skjedd – eller en eller annen mener noe.

– Hvis andre har breaka en sak, så forsøker vi å hente oss inn igjen, sier Vassbotten, og gjentar at de vil være først på store saker.

– Vi skal være best. Og ha bildene først, sier han.

– Det er om å gjøre å være først ut av lyskrysset på store hendelsesnyheter, ikke 20 minutter etter de andre, sier Liv Ekeberg, leder for Nyhetstjenesten i TV 2 Nettavisen.

De overvåker 650 nettsteder i inn- og utland.

Flest ved lunsjtider

08.06: Stortinget avlyser strømsjokk. Klokka 08.14 er det kommet én jente og 15 gutter på jobb. Full konsentrasjon. Tom Cola Light-flaske. Taste, taste, hamre, hamre. Flere paraplyer på Karl Johan. Børre Haugli er redigerer og vaktsjef og sier at de første dagene i ferien kan han klare seg uten internett og aviser, så kommer suget tilbake. Nyhetssuget. Kaffe ved siden av tastaturet, og Børre sier han ikke tør tenke på hvor mange kopper det blir. CNN durer på veggen. Og alle i rommet vet sånne ting som at Nettavisen har flest lesere ved lunsjtider og rett før klokka 16. Fra klokka 18 og utover skal NRK1, NRK2, TV 2 og TVNorge til sammen avvikle ni nyhetssendinger.

En ny Cola Light-flaske er på bordet. Utenfor er det blitt ordentlig morgen. På vei tilbake ser vi en ny, grønn gravemaskin grave på Rudolf Nilsens plass. Ved Schous Bryggeri skrubber en mann altanen sin på utsiden. En løvetann har visnet siden sist. Neppe breaking.

Drøvtygging og kopiering

Hvordan står det til med nyhetsproduksjonen i Norge?

Vi spør forskeren.

[produksjon] – Det blir drøvtygging og mye kopiering, sier Arne Krumsvik, ler litt og sier den eksklusive nyheten ikke finnes lenger, det må være den som ingen gidder å sitere.

Han er stipendiat ved Høgskolen i Oslo og forsker på journalistrollen i en ny digital tidsalder. Han sier at før var det slik at man ikke kjørte nyheter som andre hadde hatt.

– Men nå er det ingen som har oversikt. Så i stedet for å spørre om noen andre har hatt den, spørres det hvordan man kan ha den på sin måte, sier Krumsvik.

Krumsvik har vært på flere sider av bordet. Han var med å bygge opp Dagbladet.no og har også vært radiosjef i Kanal 24.

– Hvorfor har egne, gode nyheter så høy

status?

– Det er jo nyhetene som har skapt opplagstall, og de som vinner priser. Men nyhetsjegeren er ikke alltid en helt. Veldig ofte kommer skupet fra et lite tips, fra kilder som har sine agendaer. Gravende journalistikk kan være spektakulært, men også kjedelig og dyrt. Motebølgen med å satse på dette gikk fort over. Internt er det jo ofte andre uttrykksformer som har høyere status, som å skrive ledere og kommentarer, sier Krumsvik.

Etter 15 år som nyhetsjournalist støkker det fortsatt i ham når han ser gamle nyheter presenteres med tyngde på tv.

– Folk blir oppdatert på breaking news gjennom hele dagen. Det er lenge siden det var en nyhet på Dagsrevyen. De har fått som mål å oppsummere dagen, sier Krumsvik.

– Og hvis denne saken skulle fått nyhetstrøkk, og blitt løftet og legitimert og sitert, hva skulle jeg gjort da?

Krumsvik ler bare, he, he, før han hikster fram et «ja, ja, lykke til!»

---
DEL

Legg igjen et svar