Vi tar vare på personvernet

Sikre løsninger som tar vare på personvernet i helse-undersøkelser, er lovpålagte og avgjørende for tillit hos deltakerne og i befolkningen forøvrig. Det svekker en viktig, opplyst debatt når gamle og feilaktige påstander om Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Den norske mor og barn-undersøkelsen reproduseres.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Av:
Camilla Stoltenberg, direktør, professor dr.med., Folkehelseinstituttet.
Gun Peggy Knudsen, områdedirektør Helsedata og digitalisering, Folkehelseinstituttet
Kristian Hveem, leder K.G Jebsen senter for genetisk epidemiologi, professor dr.med., NTNU
Steinar Krokstad, daglig leder HUNT forskningssenter, professor dr.med., NTNU

Journalist Tori Aarseth spør i forside-artikkelen av Ny Tids september-avis om vi tar livet av personvernet med vår medisinske forskning for nye behandlingsmetoder. I artikkelen er det flere påstander som krever et svar fra vår side.

nt1609forsideØnsker en velinformert debatt. Det er klart at stadig flere vil få sitt arvemateriale kartlagt, og at genforskning åpner for ny viten og ny og mer effektiv behandling og forebygging. Det er vi enige i. Vi ønsker velkommen en velinformert og åpen samfunnsdebatt om nytteverdi og ulemper ved dette. Temaet er stadig aktuelt for oss i Folkehelseinstituttet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Vi har hele tiden en pågående diskusjon om etiske problemstillinger og trygt personvern, og drøfter disse problemstillingene gjentatte ganger i våre søknader til de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk teknisk (REK).

Internasjonale satsninger, som The Precision Medicine Initiative i USA, EUs satsning på forskningsmidler til Personalised Medicine og flere europeiske lands nasjonale handlingsplaner for persontilpasset medisin viser at det internasjonalt er hevet over tvil at genforskning og persontilpasset medisin vil få betydelig nytteverdi og gir store muligheter for bedre behandling. Dette bør vel også gjelde for folk som lever i Norge?

Underlige påstander. I artikkelen antyder medisinsk genetiker Ellen Blinkenberg, førsteamanuensis Kjetil Rommetveit og direktør for Datatilsynet Bjørn Erik Thon på litt ulike måter at aktører som NTNU og Folkehelseinstituttet svekker det informerte samtykket og personvernet.

Blinkenberg trekker frem at hun er kritisk til måten vi i HUNT og MoBa har «kartlagt folks gener på», knyttet til flyvende og løse bekymringer om hva slike data eventuelt kan brukes til av forskjellige aktører i framtiden. Både hun og Rommetveit hevder at vi ikke informerer deltakere godt nok om hvordan vi bruker dataene i forskningen. Det blir mer enn antydet at vi som driver genetisk forskning, underkommuniserer eller forsøker å lure folk.

Vi vil understreke at vi kun har ett formål med vår forskning: å bidra til bedre medisinsk praksis. Vi sørger alltid for at all bruk av genetiske data og andre data i forskningsprosjekter har godkjenning fra REK. I tillegg driver vi en løpende og omfattende informasjonsvirksomhet mot både allmennheten og deltakere gjennom egne informasjonsskriv og nyhetsbrev spesielt om genetisk forskning, personvern og bruk av disse dataene i forskningen. For at informasjonen skal bli så oppdatert og uttømmende som mulig etablerer vi nå et nasjonalt nettsted for kommunikasjon med forskningsdeltagerne. Nettstedet etableres i regi av Direktoratet for e-helse.

Salg av data er ikke aktuelt. Blinkenberg sier i Ny Tid at Folkehelseinstituttet kan «selge biobanken», slik at for eksempel forsikringsselskaper eller «lugubre» forskningsgrupper kan bruke gendata til egne formål. Dette er en uinformert og virkelighetsfjern påstand. Ingen offentlig forvalter av en biobank, eller forsker med gendata har lov til å selge biologiske prøver eller data. Vi har heller ikke noe ønske om å selge prøver eller data. Det vi ønsker, er å få til samarbeid med næringsliv om utvikling av bedre diagnostikk, forebygging og bedre medisinsk behandling som kan anvendes i helsetjenestene verden over. Men for sikkerhets skyld gjentar vi: Salg av data og prøver er ikke aktuelt.

For HUNT og MoBa er sikre løsninger som ivaretar datasikkerheten og personvernet, en lovpålagt oppgave – og avgjørende for å beholde tillit hos deltakerne og i befolkningen. All forskning og bruk av data er underlagt omfattende sikkerhetsrutiner, og forskere har taushetsplikt. Alle data håndteres med tanke på at det er sensitive helsedata vi har med å gjøre. Vi er stadig opptatt av hvordan vi kan forbedre oss, nettopp fordi genetiske data ikke kan anonymiseres fullt ut. Vi samarbeider nasjonalt om videreutvikling av optimale løsninger for sikker lagring av sensitive data.

Genforskning fører til at vi blir enda bedre på personvern.

Vi arbeider blant annet med løsninger som gjør at vi ikke lenger skal utlevere datafiler til forskning, men i stedet tilby forskerne tilgang til data i sikre databaseløsninger regionalt eller nasjonalt. Tjenester for sensitive data ved Universitetet i Oslo er en slik løsning. Vi mener også at teknologiske krypteringsløsninger i nær fremtid vil være med på å styrke personvernet, slik at svaret på Aarseths overordnede spørsmål – om vi tar livet av personvernet – er et klart nei. Tvert imot – genforskning fører til at vi blir enda bedre på personvern.

Forskning er nødvendig. Ellen Blinkenberg ønsker avslutningsvis at folk tenker gjennom om det er greit at genomet blir kartlagt, og at man blir forsøkspersoner med én gang man blir lagt inn på sykehuset. Slik er det ikke i dag, og vi har ingen grunn til å tro at det vil bli slik. HUNT, MoBa og tilsvarende studier bygger på informert samtykke og løpende kontakt med deltakerne. Deltakerne kan trekke seg når som helst, de har krav på innsyn i sine egne data og informasjon om forskningen. Ingen blir forsøkspersoner av å bli lagt inn på sykehus. Innbyggere i Norge har rett til å reservere seg mot forskning som bruker biologisk materiale som samles inn rutinemessig i helsetjenesten.

Vi ønsker at folk også tenker gjennom hvilke konsekvenser det kan ha dersom mulighetene for genetisk forskning blir for begrensede. Vi regner med at alle forventer å få den beste behandlingen som finnes den dagen de blir lagt inn på sykehus. Da er det viktig å huske at forskning er nødvendig for å utvikle og drive frem den mest effektive behandlingen og forebyggingen, men også for å unngå bivirkninger og skader. Ny kunnskap er avgjørende for pasientene og befolkningen i dag og i fremtiden.

 


Svar fra journalist Tori Aarseth:

Prinsipielle etiske spørsmål er ikke «påstander».

Ny Tid har de siste månedene satt søkelys på ulike sider ved genforskning, både positive og negative. Folkehelseinstituttet og ledelsen ved HUNT har opplevd den siste artikkelen i rekken som et direkte angrep på dem, til tross for at artikkelen i første rekke dekker en overordnet og internasjonal trend. Ny Tid er positiv til genforskning og de potensielle helsemessige gevinstene fra feltet. Samtidig er det viktig å anerkjenne at det å samle inn store mengder persondata har en kostnad. Prinsipielle, etiske spørsmål ved dagsaktuelle trender må kunne undersøkes og belyses uten at dette tolkes som et angrep på dagens institusjoner.

Så til Ellen Økland Blinkenbergs konkrete henvisninger til HUNT og Folkehelseinstituttet. På HUNTs egne nettsider står det følgende: «Alle data […] er avidentifiserte. Det betyr at navn, fødselsdato og personnummer er slettet, slik at data ikke kan knyttes til noen enkeltperson.» Problemstillingen Blinkenberg tok opp, er at når man lagrer et helt genom, er det mulig å reidentifisere personen det tilhører. Slike data kan altså knyttes til enkeltpersoner. Kronikkforfatterne sier også at salg av biobanker er et virkelighetsfjernt scenario. Med all respekt å melde er det vel strengt tatt utenfor ledelsen i Folkehelseinstituttet og HUNT sin makt å gi slike fremtidsgarantier. Dette er et marked som er i vekst internasjonalt, og det er ingen grunn til å tro at Norge vil være en isolert øy i denne sammenhengen.

---
DEL