Av:
Camilla Stoltenberg, direktør, professor dr.med., Folkehelseinstituttet.
Gun Peggy Knudsen, områdedirektør Helsedata og digitalisering, Folkehelseinstituttet
Kristian Hveem, leder K.G Jebsen senter for genetisk epidemiologi, professor dr.med., NTNU
Steinar Krokstad, daglig leder HUNT forskningssenter, professor dr.med., NTNU
Journalist Tori Aarseth spør i forside-artikkelen av Ny Tids september-avis om vi tar livet av personvernet med vår medisinske forskning for nye behandlingsmetoder. I artikkelen er det flere påstander som krever et svar fra vår side.
Ønsker en velinformert debatt. Det er klart at stadig flere vil få sitt arvemateriale kartlagt, og at genforskning åpner for ny viten og ny og mer effektiv behandling og forebygging. Det er vi enige i. Vi ønsker velkommen en velinformert og åpen samfunnsdebatt om nytteverdi og ulemper ved dette. Temaet er stadig aktuelt for oss i Folkehelseinstituttet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Vi har hele tiden en pågående diskusjon om etiske problemstillinger og trygt personvern, og drøfter disse problemstillingene gjentatte ganger i våre søknader til de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk teknisk (REK).
Internasjonale satsninger, som The Precision Medicine Initiative i USA, EUs satsning på forskningsmidler til Personalised Medicine og flere europeiske lands nasjonale handlingsplaner for persontilpasset medisin viser at det internasjonalt er hevet over tvil at genforskning og persontilpasset medisin vil få betydelig nytteverdi og gir store muligheter for bedre behandling. Dette bør vel også gjelde for folk som lever i Norge?
Underlige påstander. I artikkelen antyder medisinsk genetiker Ellen Blinkenberg, førsteamanuensis Kjetil Rommetveit og direktør for Datatilsynet Bjørn Erik Thon på litt ulike måter at aktører som NTNU og Folkehelseinstituttet svekker det informerte samtykket og personvernet.
Blinkenberg trekker frem at hun er kritisk til måten vi i HUNT og MoBa har «kartlagt folks gener på», knyttet til flyvende og løse bekymringer om hva slike data eventuelt kan brukes til av forskjellige aktører i framtiden. Både hun og Rommetveit hevder at vi ikke informerer deltakere godt nok om hvordan vi bruker dataene i forskningen. Det blir mer enn antydet at vi som driver genetisk forskning, underkommuniserer eller forsøker å lure folk.
Vi vil understreke at vi kun har ett formål med vår forskning: å bidra til bedre medisinsk praksis. Vi sørger alltid for at all bruk av genetiske data og andre data i forskningsprosjekter har godkjenning fra REK. I tillegg driver vi en løpende og omfattende informasjonsvirksomhet mot både allmennheten og deltakere gjennom egne informasjonsskriv og nyhetsbrev spesielt om genetisk forskning, personvern og bruk av disse dataene i forskningen. For at informasjonen skal bli så oppdatert og uttømmende som mulig etablerer vi nå et nasjonalt nettsted for kommunikasjon med forskningsdeltagerne. Nettstedet etableres i regi av Direktoratet for e-helse.
Overkommuniserer ulovlig scenario.
Vi registrerer at Ny Tid trekker Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Den norske mor og barn-undersøkelsen inn i et fremtidsscenario som i dag er ulovlig, og som ingen av oss ønsker.
Ny Tid brukte i forrige utgave sin redaktørmakt til å utstyre vårt tilsvar «Vi tar vare på personvernet» med en polemisk, redaksjonell hale fra sin journalist. Dette krever et tilsvar.
Vi følger lovkravene
Vårt innlegg var et svar på artikkelen «Tar vi livet av personvernet», der avisen reproduserte feilaktige påstander om Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Vi gjentar at vi ønsker en velinformert og åpen samfunnsdebatt om nytteverdi og ulemper ved genforskning velkommen.
Artikkelen i Ny Tid kan til en viss grad leses som et bidrag til en slik samfunnsdebatt. Men når avisen fremhever Ellen Økland Blinkenbergs kritiske holdning og påstand om at HUNT og Folkehelseinstituttet underkommuniserer med deltakere, mener vi det er riktig å reagere og understreke at vi ivaretar personvern når vi håndterer data. Vi har en profesjonell årvåkenhet overfor etiske problemstillinger, og vi følger selvsagt de lovkrav vi er underlagt.
Vi har tillit til Stortinget
Ny Tid ser ut til å ha et behov for å formidle at et scenario som i dag ubestridt er ulovlig, og som verken er ønsket av lovgivere eller forvaltere, like fullt kan bli mulig i fremtiden. Et slikt scenario forutsetter en markant endring i lovverket. En slik endring er i strid med våre ønsker, og så vidt vi er kjent med, er det heller ingen andre som ønsker dette fremtidsscenariet.
Man kan gjerne diskutere hypotetiske fremtidsscenarier som følge av teknologiske endringer og endringer i samfunnet for øvrig, men da mener vi at også positive endringer som vil bidra til for eksempel økt personvern må komme tydelig frem. Vi peker spesielt på to slike i vår artikkel; nye metoder å kommunisere med forskningsdeltakere på og nye og sikrere løsninger for oppbevaring av sensitive data.
Vi gjentar med all tydelighet at vi følger de lovene vi er underlagt til enhver tid. Verken HUNT eller MoBa selger biologisk materiale eller data, og vi har tillit til at vår lovgivende forsamling også i fremtiden vil ivareta både forskningen og innbyggernes personvern.
Gun Peggy Knudsen, områdedirektør Helsedata og digitalisering, ph.d., Folkehelseinstituttet
Steinar Krokstad, daglig leder HUNT forskningssenter, professor dr.med., NTNU