Tittelen på denne artikkelen er ikke ironisk. Jeg hører selv til dem som virkelig har elsket Amerika, og jeg vet hvordan det føles.

Forfatter. Skrev i Ny Tids forgjenger Orientering.

Den verdensomfattende sovjetiske sammensvergelse mot amerikansk utenrikspolitikk og familieliv har i det lange løp båret sine frukter, folk påvirkes av folkeopinionen. Den kommunistiske påstand at USA hittil er det eneste land som har brukt atombomber mot et annet lands sivilbefolkning, eller mot mennesker i det hele tatt, er et typisk eksempel på en propagandaform som er egnet til å fordreie unge menneskers fornuft og hoder. Men det er ikke det eneste eksempel, man kan nevne dem i fleng, ikke minst når det gjelder USAs politikk i de såkalte u-land. Den kjente kommunist og kannibal, tidligere president Eisenhower, har eksempelvis i sine memoarer skrevet: «Jeg har aldri støtt på noen person med innsikt i indokinesiske saker som ikke delte den oppfatning at hvis valgene var blitt holdt på den tid kampene var i gang, ville muligens 80 pst. av befolkningen stemt for Ho Chi Minh.»

Likeledes den beryktede kommunistiske Moskva-lakei Winston Churchill, som introduserte sitt kyniske bolsjevik-slagord om at «det er bedre å snakke og snakke enn å føre krig», for ikke engang å nevne en Peking-kontrollert krigshisser som Bertrand Russell som har ytret at USAs krigføring i Vietnam «er grufull» … Det blir brukt napalm i væskeform mot hele landsbyer uten varsel. Det blir brukt kjemisk krigføring … osv.

Den ytterliggående venstre-radikale og revolusjonære de Gaulle har sagt at den eneste varige løsning for Vietnam ville være å frigjøre landet for fremmed innflytelse og sørge for gjenforening under …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal