Vi som elsket Amerika – del II


Jeg kan ikke si med bestemthet når det var over, men en dag var jeg klar over at jeg ikke lenger elsket USA. Det var vel på begynnelsen av 50-tallet. 

Forfatter. Skrev i Ny Tids forgjenger Orientering.
Email: jens@nytid.no
Publisert: 2016-07-14

1. mai 1966

Tittelen på denne artikkelen er ikke ironisk. Jeg hører selv til dem som virkelig har elsket Amerika, og jeg vet hvordan det føles. Som de fleste andre nordmenn har jeg slektninger der. På grunn av min fars yrke har jeg fra jeg var barn av hatt med amerikanere å gjøre. Amerika var drømmenes, frihetens, mulighetens og eventyrets land. Jeg var i New York før jeg hadde vært i København eller Stockholm, og det var en selvfølge. For meg var Amerika rett og slett verden. Jeg leste amerikansk litteratur inntil besvimelse, gikk med amerikansk slips og snappet engelsk henholdsvis gjennom nesen og nede i halsen. Da vanviddet for alvor begynte i Europa, med fascismen i Italia og Spania, med Hitlers sinnsykdom i Tyskland, og mens Stalins prosesser raste i Moskva, – da var igjen USA det lyse punkt i verden, tilsynelatende de normales land, korrupt og kriminalisert, riktignok, men stort og åpent og vidsynt, frihetens og fremtidens land. (Stadig: for oss som …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal