Vi selger ikke sjela vår

Debatten om hvilken regjering som skal avløse den rødgrønne, er viktig. Den skaper også stor spenning blant politikere og vanlige folk.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Spillet rundt en ny regjering tar utgangspunkt i at det må være en flertallsregjering som tar over, at det må være to klare alternativer og at det må være en felles plattform for en ny regjering. For meg er denne tankegangen og dette utgangspunktet overraskende.

Regjeringsvalg er et nytt fenomen. Det normale er at vi går til valg som selvstendige partier, og at velgerne på den måten setter sammen et Storting. Deretter er det Stortinget som utpeker og velger en regjering. Noe annet ville nedtone viktigheten av partiene, og av Stortinget.

Det dannes dessuten et inntrykk av at det kun finnes «sosialistiske» eller «borgerlige» verdier. Det er en vrangforestilling som har lite hold i virkeligheten. Man glemmer de sterke sentrumsverdiene og det tredje alternativet. Disse verdiene har preget politikken, og vil prege politikken fremover. Historien, og til og med denne stortingsperioden, har vist at alle store politisk grep må, og vil måtte forankres i sentrum.

Sentrumspartiene har alltid stått i front i miljøpolitikken med et sterkt fokus på våre etterkommere og verden for øvrig. I næringspolitikken ligger vekten på små og mellomstore bedrifter, og på å ta hele landet i bruk. Sentrum ønsker et samfunn som legger til rette for utvikling og vekst nedenifra og på valgfrihet gjennom løsningsorientert familiepolitikk og et sterkt fokus på de fattigste både ute og hjemme.

Den nye regjeringen som avløser de rødgrønne i 2009, bør også ha et utgangspunkt i disse verdiene. For KrFU er det helt uaktuelt å erstatte en regjering som er dårlig for landet, med en regjering som vil gjøre like stor skade. En ny regjering må ha sitt tyngdepunkt i sentrum. En regjering som må kompromisse hver dag med ytterste venstre eller med ytterste høyre vil ikke ha dette tyngdepunktet. Dermed vil KrFU verken støtte en regjering der KrF velger SV, eller der KrF velger FrP.

Det finnes nemlig ikke felles «borgerlige» verdier som binder alle partiene på ikke-sosialistisk side sammen. De store motforestillingene også i Høyre mot å samarbeide med FrP, viser også dette. KrF må ikke i regjering for enhver pris. Det viktigste er det politiske gjennomslaget – det er ingen grunn til å selge sjela for de sorte regjeringsbilene. Dessuten har denne stortingsperioden vist at en flertallsregjering ikke er en garanti for verken et stabilt styre eller for sammenfallende verdier.

En debatt om hvilken regjering som skal avløse dagens regjering må ta utgangspunkt i politikken partiene står for. Den må ta inn over seg at det både finnes et eget sentrumsalternativ og egne sentrumsverdier. I debatten må det legges til grunn at det er Stortinget som skal sette sammen en ny regjering. Dermed er det heller ikke noen grunn til å utpeke en flertallsregjering før velgerne har fått sagt sitt.

---
DEL