«Vi rikker oss ikke før Dilma er tilbake» 

«Vi er ikke interessert i dialog med Michel Temers nye regjering, vi vil styrte den,» sier okkupantene som siden 16. mai har beleiret det gamle kulturdepartementet i Rio de Janeiro. 

Okkupantene bruker selv sosiale medier aktivt og har 27500 følgere på sin face book-side Ocupa MinC RJ. Rachel Dias er tilknyttet Midia Ninja, som i 2013 ble kjent for den alternative dekningen av demonstrasjonene over hele landet. Júlio Barroso jobber med det kulturelle programmet i Capanema-palasset. Hver eneste dag foregår det forelesninger, debatter, teateroppsetninger og konserter.
Runa Hestmann
Fast korrespondent for Ny Tid. Bosatt i Rio Janeriro, Brasil. Epost runareporter@gmail.com

De ligger i telt på messaninen i den historiske bygningen i sentrum av Rio. Gustavo Capanema-palasset ble tegnet av kjendisarkitekten Oscar Niemeyer og dekorert med fliser og kunstverk av Candido Portinari.

Mellom 50 og 100 personer – musikere, kunstnere, studenter, skuespillere, en liten baby under en tjukk dyne i ei barnevogn – har siden 16. mai okkupert messaninen og andre etasje i bygget. De overlever på donasjoner fra fagforeninger og andre sympatisører, og ber om alt fra vann, madrasser, dopapir og tannbørster på Facebook.

«Målet vårt er å styrte Michel Temers regjering. Vi vil ikke ha noen dialog med en regjering som setter oss så mange skritt tilbake på så mange områder,» sier Rachel Dias og Júlio Barroso, to av okkupantene, til Ny Tid. Barroso var en av initiatvtakerne til aksjonen, som startet som en spontan protest mot at interrimpresident Temer la ned det brasilianske kulturdepartementet da han tok over.

Over hele landet har demonstranter okkupert offentlige bygninger. Flere berømte artister har sluttet seg til bevegelsen. I helgene arrangerer de workshops, forelesninger og konserter. I Rio trakk konserten med Caetano Veloso fulle hus. Og interrimpresidenten måtte ganske raskt gi etter for presset: 21. mai snudde han og oppgraderte det ferske kultursekretariatet i utdanningsdepartementet til kulturdepartement.

«Det var en seier, men dette handler om så mye mer enn kulturdepartementet. Vi er sinte. Michel Temer la også ned departementer for raselikhet, for kvinner og for menneskerettigheter, og mange har sluttet seg til bevegelsen vår. Vår viktigste sak er å styrte regjeringen, som vi mener er kuppmakere. I alle landets 27 delstater foregår det okkupasjoner som denne, og vi blir her til riksrettsprosessen avsluttes og Dilma er tilbake, sier Barroso.

Skittent spill? Det var 12. mai at det brasilianske Senatet med 22 mot 55 stemmer vedtok at det skulle innledes riksrettssak mot sittende president Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet PT. Kongressen har nå 180 dager på seg til å avgjøre hvorvidt Rousseff skal avsettes eller om hun kan vende tilbake til presidentpalasset og fortsette sitt mandat. Men i mellomtiden er det visepresident Michel Temer fra partiet PMDB som styrer landet. Partiet valgte tidligere i år å bryte med regjeringen og gå fra posisjon til opposisjon, selv om det hadde flere ministre i Dilma Rousseffs regjering.

Det er ikke så lett å forstå hva Dilma Rousseff anklages for. Hvorvidt hun har gjort seg skyldig i lovbrudd så grove at de er en riksrettssak verdig, er usikkert, men dette handler om triksing med tall i nasjonalregnskapet, og avhenger av hvordan man velger å tolke loven. Tolkningene er det flere av, og okkupantene i Capanema-palasset har en ganske annen forståelse av virkeligheten enn flertallet av senatorer i hovedstaden.

Den norske forfatteren og Brasil-kjenneren Torkjell Leira er blant dem som mener at det var svært skittent politisk spill som skviset Rousseff ut.

«Jeg nøler ikke med å kalle det et statskupp, i betydningen en velplanlagt, rask, skitten og illegitim maktovertakelse. Å kalle det noe annet er å la kartet stå i veien for terrenget, å la juridiske spissfindigheter overskygge politiske realiteter,» skriver han i en artikkel i Manifest tidsskrift 26. mai.

«Det som skjedde var et kupp, og vi krever at Temer går av. Vår kamp er for demokrati og rettferdighet i Brasil,» sier okkupantene i Capanema-palasset i Rio.

«En regjering som utelukkende består av hvite menn, representerer ikke oss.»

24 hvit menn. Allerede 13. mai presenterte visepresident Michel Temer sin nye regjering, og også i Norge vakte det oppsikt da han viste frem sine nye, ministre – en dresskledd gruppe bestående av 24 hvite, rike og til dels eldre menn.

«En regjering som utelukkende består av hvite menn, representerer ikke oss. Den er fullstendig misogyn. Flertallet av okkupantene her er for eksempel kvinner – hvordan kan denne regjeringen representere oss?» sier Rachel Dias.

Okkupantene mener de representerer folket på en langt bedre måte.

«Mangfold er viktig for oss, og her finner du hvite og svarte menn, hvite og svarte kvinner, heteroseksuelle, homoseksuelle, biseksuelle, rike forretningskvinner og folk som bor på gata. Vi ønsker at regjeringen praktiserer den samme respekten for mangfoldet. Jeg skulle gjerne hatt en åpent homofil minister, en svart minister, og mange kvinnelige ministre, både svarte og hvite. Det har ikke skjedd siden militærdiktaturet at det ikke har vært kvinner i regjeringen,» sier Júlio Barroso.

Demo mot Dilma. 13. mars samlet en folkemarsj mot Dilma Rousseff og mot korrupsjonen som gjennomsyrer brasiliank politikk, én million mennesker på Copacabana i Rio de Janeiro. Til sammen 3,3 millioner deltok i demonstrasjonene mot Dilma i 250 brasilianske byer.

Okkupantene mener dette er brasilianere som stemte på den tapende kandidaten Aecio Neves i presidentvalget høsten 2013, som nå ønsker hevn.

«Dette er den rike, hvite og undertrykkende eliten – middelklassen som alltid har hatt privilegier, som er imot de sosiale programmene som PT har innført i regjering, som er imot homofilt ekteskap, imot rasekvoter på universitetene, og som raser mot at Lula har gitt de fattige større kjøpekraft. Den brasilianske eliten klarer ikke å akseptere dette. De vil ikke dele alt det de har. De respekterer ikke valgresultatet, og opposisjonen har systematisk sabotert Dilmas regjering sånn at hun ikke har klart å styre landet siden hun tok fatt på sitt andre mandat i 2014,» sier Júlio Barroso.

Mange brasilianere vil ikke kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. 13. mars hadde Marisa Mendes (70) tatt på seg klovnenese og krevde Dilmas avgang under demonstrasjonen i Copacabana.

«PT er en gjeng banditter, og jeg har kjempet mot dem i 30 år,» sa hun til Ny Tid den gangen.

Den dype politiske krisen bidrar ifølge okkupantene til å gjøre frontene steilere og motsetningene tydeligere. Det har kokt på Facebook de siste månedene. Mange er sinte.

«Vi lever i et land som har vært uten styring siden Dilmas andre mandat startet, og vi er nødt til å forenkle for å gjøre bildet klarere for folk,» mener Barroso og Dias.

Det er likevel ingen tvil om at Rousseff har vært med på å kjøre Brasil i grøfta, men det er litt vanskeligere å si hvor mye ansvar Rousseff må ta på sine skuldre. Faktum er at inflasjonen øker, rekordmange brasilianere er arbeidsledige, og i 2016 kommer landet til å gå med 170 milliarder reais i underskudd – over 70 milliarder mer enn Dilmas finansminister opererte med. Igjen beskyldes Rousseffs regjering for å ha sminket regnskapet.

Kupp-medier. Okkupantene i Capanema-palasset er kategoriske i sin omtale av de store riksavisene og tv-kanalene, og kaller dem for kupp-mediene – midia golpista. At de samme avisene og tv-kanalene nå har vært sentrale i avsløringene som endte med at to av ministrene i Temers regjering har måttet gå av, endrer ikke dette synet.

«Korrupsjonen var et påskudd de brukte for å presse ut Dilma, og nå må de store mediene kamuflere sin egentlige agenda i kampen mot korrupsjon. Det er ikke slik at mediene har byttet side,» sier Júlio Barroso og Rachel Dias.

De viser også til at «en samlet internasjonal presse har kalt maktovertakelsen for et kupp», og at det «kun er brasilianske medier» som ikke vil se det slik. Internasjonal dekning av de siste månedenes hendelser har vært mer nyansert enn som så, men internasjonal presse har utvilsomt stilt seg svært kritiske til hele riksrettsprosessen på grunn av det svake juridiske grunnlaget.

De to ministrene måtte gå av etter at de i lydopptak som ble lekket til pressen, diskuterer hvordan korrupsjonsetterforskningen kan stoppes og hvordan de kan drible etterforskningen for ikke å gå med i dragsuget.

«Det er en seier at de måtte gå av, siden det er med på å vise at det er vi som faktisk forsvarer demokratiet, mens de bare ville mele sin egen kake. Dilma har ikke gjort noe lovstridig, og maktovertakelsen var et kupp. Det klarer de ikke å skjule lenger,» sier Rachel Dias.

De mener at det sivile samfunn, NGO-er og autonome miljøer har stor makt i Brasil.

«Jeg mener at folket har all makt og alle muligheter til å påvirke. Men vi stanger hodet i veggen her i Brasil på grunn av mediene. Vi har vist at vi er sterke – i 2013 klarte vi å mobilsere millioner, og vi klarte å forhindre at bussbilletten ble satt opp. Det var dét alt begynte med. Men mobiliseringen kokte bort da mediene begynte å fremstille demonstratene som bøller som bare var ute etter å drive hærverk på offentlig eiendom. Vi er sterke, men styrken vår er ikke så synlig fordi kupp-mediene her i Brasil ikke vil vise dette,» sier Rachel Dias og Júlio Barroso.

runareporter@gmail.com

---
DEL