Den 27. september ble det avholdt et regionalt parlamentsvalg i den spanske, autonome regionen Catalonia. Partiene Junts pel Sí og Candidatura d’Unitat Popular (CUP) ble vinnerne med et valgløfte om å etablere en egen katalansk stat i løpet av 18 måneder. Men det er ikke bare i politiske kampanjer selvstendighetsbevegelsen forsøker å skape økt grad av selvstyre. Det skjer også på den juridisk arenaen. Siden tidlig i 2014 har en gruppe på 21 jurister i hemmelighet arbeidet med en grunnlovsskisse til en tenkt katalansk stat – en skisse som medfører gjennomgripende reformer dersom grunnloven skulle bli vedtatt. Juristgruppen har blitt ledet av den 61 år gamle tidligere dommeren Santiago Marsal Vidal, og den har reist rundt i ulike land for å gjøre research. Utkastet er inspirert av lovverk i Tyskland, USA, Sveits, Island, Norge og Danmark, og er lagt ut på nettstedet unanovaconstitucio.cat. Her legges det til rette for at katalanere kan foreslå nye tillegg til grunnloven. Dommer med yrkesforbud. Arbeidet med alternative grunnlover har ikke falt i god jord hos spanske myndigheter – men foreløpig er det bare juristen Santiago Vidal som har måtte svare for sine handlinger gjennom rettslige sanksjoner. Spanias øverste tilsyn for dommere, Justismaktens generalråd (Consejo General del Poder Judicial) har erklært at Vidals politiske ytringer og aktiviteter er dypt problematiske, og at de ikke faller innenfor ytringsfrihetens rammer. De anser at Vidal har tatt del i aktiviteter som ikke er forenlige med hans yrkesforpliktelser, og at han har brutt med forpliktelsene han som dommer har overfor grunnloven. I februar i år stemte et flertall av Generalrådets medlemmer for at Vidal skulle suspenderes fra sitt embete i tre år – uten lønn – for å ha utformet et utkast til en katalansk grunnlov. Han har også mistet retten til å vende tilbake til sin tidligere stilling. Hvis han vil praktisere sitt yrke etter yrkesforbudet, må han bli tildelt en annen dommerstilling i Spania. Fredsrepublikk. Grunnlovsutkastet beskriver en republikk der landets overhode er president, mens den utøvende makten tildeles en statsminister med egen regjering. Republikken beskrives som en «nasjon for fred», og landet er uten en egen hær. Spansk og katalansk språk gis likeverdig status, men katalansk skal ha forrang i offentlig administrasjon.
«Erfaringene vi har med grunnlovsdomstolen i Spania, er forferdelige.»
Valgsystemet struktureres slik at ingen partier eller valglister kan få to tredjedeler av velgernes stemmer, og ingen folkevalgte kan sitte lenger enn to valgperioder. Lønningen til folkevalgte kan ikke overstige 10 ganger hva som er definert som minstelønn, eller «basic income», for befolkningen. Ingen kan heller motta pensjoner som varer over et helt liv. Dette er bare noen hovedtrekk ved den foreslåtte grunnloven. Denne gruppen er for øvrig ikke alene om å jobbe med skisser til en katalansk grunnlov. En annen gruppe katalanske jurister, som jobber ved universiteter i flere land, har utformet et alternativt forslag til grunnlov for et selvstendig Catalonia. Denne gruppen ledes av Oriol Vidal-Aparicio, professor i statsvitenskap ved Arizona State University i USA. Den katalanske advokaten og forfatteren Sebastià Sardiné fra Advokater for selvstendighet vil dessuten utforme en midlertidig grunnlov for Catalonia i samarbeid med sivilorganisasjonen Katalansk nasjonal samling (ANC). Har ikke gitt opp kampen. Ny Tid møtte Santiago Vidal på hans kontor i sentrum av Barcelona, i bygget for justisadministrasjonen til de katalanske selvstyremyndighetene. Der jobber han til daglig som direktør for et program for å innføre juridiske reformer i Catalonia. Han påpeker overfor Ny Tid at hans lovutkast vektlegger vern av ytringsfriheten til jurister i Catalonia. I utkastet til en katalansk grunnlov er ytringsfriheten til jurister vernet i artikkel 73.2: «Loven skal avgjøre hvilke sanksjoner som skal utøves mot rettstjenere, for adferd som ikke samsvarer med deres mandat. Ikke under noen omstendigheter skal ytringsfrihet, frie meninger og intellektuelt arbeid blir forbudt.» Om grunnloven som reflekteres i utkastet ville gitt ham bedre vern i dag enn de nåværende, gjeldende spanske lovene, er et åpent spørsmål. Vidal velger heller å se fremover – mot en fremtid der katalansk lov verner om borgerne i en katalansk republikk. «I løpet av overgangsperioden vil min personlige situasjon forbli den samme. Selv om den spanske loven ikke forbyr ytringsfrihet for dommere, har den blitt fortolket på en måte som er svært restriktiv,» sier Vidal. «Fortolkningen er blitt så restriktiv at arbeidet jeg har gjort med grunnloven, har kostet meg min stilling. I det øyeblikket Catalonia blir en republikk, vil dommerne kunne innvilges full frihet til å uttrykke meningene sine overfor massemedier. Men det vil fremdeles være forbudt å tilhøre et politisk parti mens man innehar et dommerembete,» forteller han. Vidal ønsker i størst mulig grad å skape et upartisk rettssystem i Catalonia. Dette krever ifølge ham en grunnleggende omstrukturering av statsapparatet. Han ønsker først og fremst å snu kursen vekk fra nåværende praksis i Spania, der det er mulig for parlamentet å utnevne majoriteten av dommerne i grunnlovsdomstolen. Uavhengighetsbevegelsen i Catalonia har tidligere kritisert at dette har ført til at de største politiske partiene har valgt inn dommere som er imot økt grad av selvstyre i Catalonia. «Erfaringene vi har med grunnlovsdomstolen i Spania, er forferdelige. Det vi ønsker, er et nytt rettssystem og parlament. Vi ønsker også et kraftig skille mellom statsmaktene. Vi foreslår derfor at de høyeste embetene og posisjonene til de som representerer rettsmakten, skal bli valgt enten direkte av borgerne eller av tre fjerdedeler av parlamentet,» sier Vidal. Han mener at en slik ordning vil forplikte politikere overfor de valgte representantene for den tredje statsmakt på en helt annen måte. «Ved å gjøre det på denne måten, unngår vi det som foregår i Spania. Der velges personer i de høyeste embetene på grunn av politiske preferanser. Særlig dommerne i Spanias grunnlovsdomstol har blitt valgt på grunn av politiske interesser,» sier Vidal. Han forteller at han ikke har gitt opp kampen for å få dommerembetet sitt tilbake. Han har planer om å anke vedtaket om yrkesforbud både til Spanias høyesterett, Spanias grunnlovsdomstol og til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. «Dette skal jeg gjøre på slutten året. Jeg har et håp om å vinne saken og få tilbake embetet. Og hvis Catalonia blir en fri stat, vil jeg kunne gå tilbake til stillingen min. Om ti år pensjonerer jeg meg, og jeg håper at det skjer i republikken Catalonia.»
«Uhørt i et europeisk demokrati»
En dommer kan fritt både ytre seg og engasjere seg i politiske sammenhenger. Derfor er yrkesforbudet Vidal er utsatt for, uakseptabelt. Det mener både lederen av en katalansk rettspleieorganisasjon og en svensk representant i Europarlamentet. Tilstanden til den spanske rettsstaten og de rettslige sanksjonene mot Vidal ble debattert i Europaparlamentet i Brussel den 2. juni i år. Debatten ble ledet av Isabel-Helena Martí, president for den katalanske organisasjonen Sobiranía i Justícia («Suverenitet og rettferdighet»). Hun mener det må være akseptabelt at juridiske eksperter kan gjennomføre studier som analyserer alternativer til dagens spanske grunnlov. «Det er uhørt i et europeisk demokrati at en person – uansett om det måtte dreie seg om en dommer – kan straffes for å ha brukt fritiden sin på å delta i utviklingen av et grunnlovsutkast på initiativ fra sivilsamfunnet, uten annen hensikt enn å stille utkastet til rådighet for dette folket. Å skrive et slikt grunnlovsutkast hører inn under ytringsfriheten enhver borger har,» sier Martí til Ny Tid. Bodil Valero, som er representant i Europaparlamentet for det svenske Miljöpartiet de gröna, er av dem som har fulgt debatten om Vidal grundig det siste året. Hun mener prosessen mot Vidal har vekket sterkt engasjement hos kollegaene hennes både i Catalonia og i Europarlamentet. «Det er svært urovekkende at Vidal og andre dommere har fått arbeidsforbud fordi de har skrevet utkast til en ny grunnlov i fritiden. Dette er ikke akseptabelt. Han har frihet til å gjøre nøyaktig hva han vil i sin egen fritid. Så lenge en dommer ikke lar politiske meninger styre dommergjerningen, må han kunne få lov til å være politisk interessert – og også politisk aktiv,» mener Valero.
Bredesen er frilansjournalist. kim.bredesen@gmail.com.
