«Vi ønsker oss et nytt rettssystem»

Han skrev utkast til en grunnlov for en ny, katalansk republikk – og ble idømt tre års yrkesforbud. Ny Tid har møtt den katalanske juristen Santiago Vidal.

Den 27. september ble det avholdt et regionalt parlamentsvalg i den spanske, autonome regionen Catalonia. Partiene Junts pel Sí og Candidatura d’Unitat Popular (CUP) ble vinnerne med et valgløfte om å etablere en egen katalansk stat i løpet av 18 måneder. Men det er ikke bare i politiske kampanjer selvstendighetsbevegelsen forsøker å skape økt grad av selvstyre. Det skjer også på den juridisk arenaen. Siden tidlig i 2014 har en gruppe på 21 jurister i hemmelighet arbeidet med en grunnlovsskisse til en tenkt katalansk stat – en skisse som medfører gjennomgripende reformer dersom grunnloven skulle bli vedtatt. Juristgruppen har blitt ledet av den 61 år gamle tidligere dommeren Santiago Marsal Vidal, og den har reist rundt i ulike land for å gjøre research. Utkastet er inspirert av lovverk i Tyskland, USA, Sveits, Island, Norge og Danmark, og er lagt ut på nettstedet unanovaconstitucio.cat. Her legges det til rette for at katalanere kan foreslå nye tillegg til grunnloven. Dommer med yrkesforbud. Arbeidet med alternative grunnlover har ikke falt i god jord hos spanske myndigheter – men foreløpig er det bare juristen Santiago Vidal som har måtte svare for sine handlinger gjennom rettslige sanksjoner. Spanias øverste tilsyn for dommere, Justismaktens generalråd (Consejo General del Poder Judicial) har erklært at Vidals politiske ytringer og aktiviteter er dypt problematiske, og at de ikke faller innenfor ytringsfrihetens rammer. De anser at Vidal har tatt del i aktiviteter som ikke er forenlige med hans yrkesforpliktelser, og at han har brutt med forpliktelsene han som dommer har overfor grunnloven. I februar i år stemte et flertall av Generalrådets medlemmer for at Vidal skulle suspenderes fra sitt embete i tre år – uten lønn – for å ha utformet et utkast til en katalansk grunnlov. Han har også mistet retten til å vende tilbake til sin tidligere stilling. Hvis han vil praktisere sitt yrke etter yrkesforbudet, må han bli tildelt en annen dommerstilling i Spania. Fredsrepublikk. Grunnlovsutkastet beskriver en republikk der landets overhode er president, mens den utøvende makten tildeles en statsminister med egen regjering. Republikken beskrives som en «nasjon for fred», og landet er uten en egen hær. Spansk og katalansk språk gis likeverdig status, men katalansk skal ha forrang i offentlig administrasjon.

«Erfaringene vi har med grunnlovsdomstolen i Spania, er forferdelige.»

Valgsystemet struktureres slik at ingen partier eller valglister kan få to tredjedeler av velgernes stemmer, og ingen folkevalgte kan sitte lenger enn to valgperioder. Lønningen til folkevalgte kan ikke overstige 10 ganger hva som er definert som minstelønn, eller «basic income», for befolkningen. Ingen kan heller motta pensjoner som varer over et helt liv. Dette er bare noen hovedtrekk ved den foreslåtte grunnloven. Denne gruppen er for øvrig ikke alene om å jobbe med skisser til en katalansk grunnlov. En annen gruppe katalanske jurister, som jobber ved universiteter i flere land, har utformet et alternativt forslag til grunnlov for et selvstendig Catalonia. Denne gruppen ledes av Oriol Vidal-Aparicio, professor i statsvitenskap ved Arizona State University i USA. Den katalanske advokaten og forfatteren Sebastià Sardiné fra Advokater for selvstendighet vil dessuten utforme en midlertidig grunnlov for Catalonia i samarbeid med sivilorganisasjonen Katalansk nasjonal samling (ANC). Har ikke gitt opp kampen. Ny Tid møtte Santiago Vidal på hans kontor i sentrum av Barcelona, i bygget for justisadministrasjonen til de katalanske selvstyremyndighetene. Der jobber han til daglig som direktør for et program for å innføre juridiske reformer i Catalonia. Han påpeker overfor Ny Tid at hans lovutkast vektlegger vern av ytringsfriheten til jurister i Catalonia. I utkastet til en katalansk grunnlov er ytringsfriheten til jurister vernet i artikkel 73.2: «Loven skal avgjøre hvilke sanksjoner som skal utøves mot rettstjenere, for adferd som ikke samsvarer med deres mandat. Ikke under noen omstendigheter skal ytringsfrihet, frie meninger og intellektuelt arbeid blir forbudt.» Om grunnloven som reflekteres i utkastet ville gitt ham bedre vern i dag enn de nåværende, gjeldende spanske lovene, er et åpent spørsmål. Vidal velger heller å se fremover – mot en fremtid der katalansk lov verner om borgerne i en katalansk republikk. «I løpet av overgangsperioden vil min personlige situasjon forbli den samme. Selv om den spanske loven ikke forbyr ytringsfrihet for dommere, har den blitt fortolket på en måte som er svært restriktiv,» sier Vidal. «Fortolkningen er blitt så restriktiv at arbeidet jeg har gjort med grunnloven, har kostet meg min stilling. I det øyeblikket Catalonia blir en republikk, vil dommerne kunne innvilges full frihet til å uttrykke meningene sine overfor massemedier. Men det vil fremdeles være forbudt å tilhøre et politisk parti mens man innehar et dommerembete,» forteller han. Vidal ønsker i størst mulig grad å skape et upartisk rettssystem i Catalonia. Dette krever ifølge ham en grunnleggende omstrukturering av statsapparatet. Han ønsker først og fremst å snu kursen vekk fra nåværende praksis i Spania, der det er mulig for parlamentet å utnevne majoriteten av dommerne i grunnlovsdomstolen. Uavhengighetsbevegelsen i Catalonia har tidligere kritisert at dette har ført til at de største politiske partiene har valgt inn dommere som er imot økt grad av selvstyre i Catalonia. «Erfaringene vi har med grunnlovsdomstolen i Spania, er forferdelige. Det vi ønsker, er et nytt rettssystem og parlament. Vi ønsker også et kraftig skille mellom statsmaktene. Vi foreslår derfor at de høyeste embetene og posisjonene til de som representerer rettsmakten, skal bli valgt enten direkte av borgerne eller av tre fjerdedeler av parlamentet,» sier Vidal. Han mener at en slik ordning vil forplikte politikere overfor de valgte representantene for den tredje statsmakt på en helt annen måte. «Ved å gjøre det på denne måten, unngår vi det som foregår i Spania. Der velges personer i de høyeste embetene på grunn av politiske preferanser. Særlig dommerne i Spanias grunnlovsdomstol har blitt valgt på grunn av politiske interesser,» sier Vidal. Han forteller at han ikke har gitt opp kampen for å få dommerembetet sitt tilbake. Han har planer om å anke vedtaket om yrkesforbud både til Spanias høyesterett, Spanias grunnlovsdomstol og til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. «Dette skal jeg gjøre på slutten året. Jeg har et håp om å vinne saken og få tilbake embetet. Og hvis Catalonia blir en fri stat, vil jeg kunne gå tilbake til stillingen min. Om ti år pensjonerer jeg meg, og jeg håper at det skjer i republikken Catalonia.»


Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.