Fredskongressen i regi av International Peace Bureau (IPB) 2016 ble behørig avsluttet tidlig denne måneden. IPB det eldste eksisterende globale fredsnettverket vi har, og består av over 300 medlemsorganisasjoner i over 70 land. Allerede i 1910 mottok IPB Nobels fredspris. 13 av organisasjonens presidenter har tidligere mottatt utmerkelsen. IPB har en visjon om en verden uten krig, og arbeider hovedsakelig for global nedrustning. Siden 80-tallet har nettverket også aktivt jobbet for å avskaffe atomvåpen. Under tittelen «Disarm! For a Climate of Peace-Creating an Action Agenda» diskuterte over 800 deltagere og 200 referenter fra 80 land klodens prekære utfordringer på Technische Universität i Berlin. Det overraskende på årets konferanse var at mange fagforeninger deltok, deriblant fagforeningsorganisasjonen ITUC.
Blant flere prominente inviterte var fredsprisvinneren Tawakkol Karman, utenriksministeren fra Kasakhstan, forhenværende UNESCO generalsekretær Frederico de Mayor og økonomene Samir Amin og James Galbraith. For å få til et generasjonsskifte og større bredde har fredskongressen i år en spesiell ungdomssatsning, der ungdom i fredens tjeneste skal diskutere og mobiliseres i mindre arbeidsgrupper.
Høye norske representanter og politikere glimret med sitt fravær. Dette til tross for at de ble spesielt invitert av viseadministrerende direktør for IPB Ingeborg Breines. Til og med representanter fra den norske ambassaden i Berlin manglet. Men andre nordmenn fra ulike fredsorganisasjoner fra Norge stilte opp: Liv Tørres fra Nobels Fredssenter, var til stede, det samme var representanter for Norges Fredslag, Norges Fredsråd, Nei til Atomvåpen og Womans International League for Peace and Freedom (WILPF). Selv om fredsbevegelsen for tiden er i krise – med manglende
oppslutning og lite oppmerksomhet fra presse og media – er Ingeborg Breines fortsatt optimistisk på vegne av IPB. Neoliberalismen og den sterke individualiseringen har imidlertid merkbart svekket fredsbevegelsen i de siste tiårene.
Nedrustning. I en polarisert verden der skillet mellom fattige og rike øker dramatisk; der kriger og konflikter bidrar til omfattende miljøkriser og global, militær opprustning truer kloden, har folk et ønske om å bidra til endringer og støtte fredsbevegelsen, insisterer Breines. Ikke minst må de økonomiske ressursene i verden omfordeles: Årlig blir det brukt 1,7 milliarder dollar på militær opprustning, samtidig som en milliard mennesker sulter. Dette til tross for verdensomspennende fattigdom, dramatiske konsekvenser på grunn av klimaforandringer og manglende tilgang til vann og sanitære innretninger.
Politikernes sviktende evne til å mestre verdens utfordringer var et hovedanliggende for fredskongressen. Samtidig prøver man å finne frem til alternative løsninger og ideer, slik at rettferdighet og fred blir oppnåelig. Diskutert ble også mulighetene for ett nytt «fredsspråk» samt en videreutvikling av fredsjournalistikken. Representanter fra Nord-Irland og Colombia fortalte om fredsforhandlingene i sine respektive land.
Erkebiskop Dr. Nikola Eterovic formidlet følgende fra pave Frans i sitt hilsningsinnlegg: «Vi må bli mer bevisste på at vi er en global menneskefamilie – det finnes ingen politiske og sosiale grenser eller barrierer som tillater at vi isolerer oss fra hverandre. Nettopp derfor kan vi ikke akseptere en slik verdensomspennende likegyldighet.»
Hva er så årsaken til disse graverende misforholdene? IPBs Reiner Braun svarer: «Opprustning er profitabelt. Våpenprodusentene tjener langt mer enn andre bransjer. Våpensalg er en kjempebusiness som har antatt gigantiske dimensjoner.» Fortsatt finnes det 15000 atomvåpen på kloden, derav 1800 som er klare til å avfyres på få minutter.
Vesten har bruk for terroristene, slik at de kan iverksette sikkerhetstiltak som koster, og som Vesten tjener på.
Men det finnes et lite håp: I Japan ble det samlet inn 15 millioner underskrifter mot atomvåpen. «Kanskje ikke så rart når man tenker på at tonnevis av radioaktivt vann fra Fukushima-reaktoren fremdeles lekker ut i Stillehavet hver eneste dag.» Denne deprimerende opplysningen stammer fra Uranium-filmfestivalen som pågår parallelt med fredskonferansen i Berlin.
Dessuten: I London protesterte 70 000 mennesker mot atomprogrammet Trident i februar 2016, ifølge Reiner Braun.
Og på Teknische Universität har om lag 200 flyktninger fra Syria allerede begynt å studere – og de er usedvanlig flinke, kan universitetets president Christian Thomsen fortelle. Flykninger er velkomne i Berlin.
Jemen. Susanne Baumann, lederen for det tyske departementet for nedrustning og våpenkontroll, forteller om vellykket destruering av Gaddafis kjemiske våpen ved hjelp av tyske spesialister. Et annet mål for tysk utenrikspolitikk er å få Russland med på en varig fredsprosess i et ulmende Ukraina. Mer diplomatiske vendinger blir brukt når hun sier at kjernefysisk nedrustning alltid må ses i en internasjonal kontekst.
