«Vi kunne ha sendt folk til forfølgelse og tortur»

Forsker Erling Krogh deltok som medlem i klagenemda for asylsaker: «Informasjonen vi fikk fra Utlendingsnemda om situasjonen i Tsjetsjenia, var svært mangelfull, og kunne ha ført til at vi sendte folk i døden.»

Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

Ny Tid skrev i forrige utgave om to tsjetsjenske menn som ikke fikk asyl i Norge, og som ble funnet døde etter at de kom tilbake til Tsjetsjenia. Erling Krogh jobber til vanlig som førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Han har deltatt to ganger i det domstollignende systemet i Utlendingsnemda (UNE) – i to andre saker som handler om asylsøkere fra Nord-Kaukasus.«Grunnen til at jeg lar meg intervjue nå, er fordi det norske systemet slik det fungerer per i dag har gitt meg store kvaler. Jeg opplever at rettsikkerheten til asylsøkere ikke er tilfredsstillende i det hele tatt i Norge. Jeg er flau over å være norsk,» sier Krogh.

Kritisk til faktagrunnlaget. Krogh forteller at informasjonen han og den andre lekmedlemmene i klagenemnda fikk og skulle basere vedtaket på, hadde mangler. «Vi fikk ikke opplysninger om flere vesentlige forhold som kan gjøre det farlig for asylsøkere å returnere til Russland eller Nord-Kaukasus. Dette er opplysninger som Landinfo, UDIs eget organ, hadde utredet og slått fast,» forteller Krogh. Landinfo er en norsk statlig organisasjon som henter inn informasjon om forholdene i land der asylsøkerne kommer fra. Krogh er kritisk til at han ikke fikk informasjon om faren for såkalt avledet forfølgelse i Tsjetsjenia. Avledet forfølgelse vil si at dersom en person er ettersøkt av myndighetene, forfølger de også familiemedlemmene. «Vi fikk ikke satt i sammenheng at slektskap til personer som er ettersøkt av makthaverne i Tjetsjenia eller Ingusjetia, er farlig. Vi fikk ikke opplyst faren ved å være i nær slekt eller i samme klan med folk som myndighetene vil ha tak i. Det vil si at om en person har gjort en handling myndighetene ikke liker, betyr det fare også for personens familiemedlemmene,» sier Krogh.
Tsjetsjenias diktator Ramzan Kadyrov har flere ganger sagt direkte på statlig tv at slektninger «må stå til ansvar», og at han skal finne dem uansett hvor de er. Tsjetsjenia er rangert av organisasjonen Freedomhouse som et av verdens farligste land for opposisjonelle.

«UNEs plikt å opplyse om dette.» Krogh forteller Ny Tid at han fikk informasjonen om blant annet avledet forfølgelse av advokat Jostein Løken, som var inne som forsvarer til en av asylsøkerne fra Kaukasus. «Denne informasjonen gikk ikke frem av saksforberedelsen til UNE, og dermed heller ikke i sakspapirer vi hadde fått i nemnda. Advokat Løken presenterte fem utredninger fra Landinfo. Når disse fem ble satt sammen og lest i sammenheng, var det åpenbart at asylsøkerne i begge sakene jeg hadde vært med på, hadde et så stort beskyttelsesbehov at de ikke kunne sendes tilbake – verken til Russland som internflyktninger eller til Tsjetsjenia eller Ingusjetia.»
Hva tenker du om at du ikke fikk denne informasjonen?
«I den ene saken jeg var inne i ble det to mot en. Det vil si at jeg og den andre lekpersonen i nemda stemte for at asylsøkerne skulle få bli, mens nemndlederen stemte mot. Det innebar at asylsøkerne ikke ble sendt tilbake, og det er for så vidt tilfredsstillende. Men å utrede og deretter fremstille saksforhold som er avgjørende for de vedtak som nemnda skal fatte, er ikke et arbeid jeg eller advokaten skal gjøre. Jeg mener at UNE selv er absolutt forpliktet til å gjøre disse utredningene,» sier Krogh og legger til:
«Det er verken min oppgave eller rolle som nemndsmedlem, og heller ikke advokatens oppgave. I så tilfelle ville asylsøkere være totalt prisgitt dugeligheten til den advokaten han eller hun får tildelt. Dette er uholdbart når man som nemndsmedlem kan oppleve advokater som knapt åpner munnen under nemndsmøter.»

Kunne sendt asylsøkere i døden. Du fikk denne informasjonen fra advokaten. Hva om du hadde hatt en annen advokat som ikke hadde fremlagt disse dokumentene?
«Det kan jo hende at vi hadde truffet en annen slutning basert på den informasjonen vi hadde. Etter det som går frem av forrige måneds reportasje i Ny Tid, kunne personene blitt sendt til Russland, for deretter å ha blitt oppsøkt i Russland og deportert til Tsjetsjenia, hvor det er stor fare for at de ville bli utsatt for grov tortur og likvidert,» sier Krogh og legger til:
«Manglende informasjon om faren ved internflukt og utelatelse av hensyn til kulturelle betingelser i Tsjetsjenia, der en fetter av en ettersøkt kan likestilles med den ettersøkte, er etter min oppfatning å slå beina under rettsikkerheten til den aktuelle personen. Er ikke sentrale betingelser for personens rettssikkerhet utredet grundig i UNE på forhånd, risikerer man at personer som bør få beskyttelse, sendes tilbake til en veldig utrygg skjebne, i verste fall døden,» sier forskeren og nemdsmedlemmet.
«Mitt anliggende er at UNE skal treffe mest mulig korrekte vedtak. Som nemndsmedlem forholder jeg meg til de norske rettsreglene, og opptatt av at nemnda skal foreta objektive vurderinger av fakta og gå grundig gjennom alle relevante saksforhold som grunnlag for å fatte rettferdige vedtak – både når det gjelder troverdighet og beskyttelsesbehov. Jeg vil gjerne sitte i utlendingsnemnda igjen,» sier Erling Krogh.

Jostein Løken
Jostein Løken

Fikk takkebrev. Jostein Løken jobber i advokatfirmaet Elden, og har hatt mange saker fra Tsjetsjenia og Kaukasus. Han forteller at han fikk et anonymt brev etter at han hadde lagt frem informasjon i en klagesak. «Jeg fikk en gang et anonymt brev fra et nemndsmedlem der jeg ble takket for at jeg hadde fått frem informasjon som var viktig for saken, utover det nemndsmedlemmene hadde fått opplyst fra UNE,» forteller Løken. «Jeg har ikke følt meg sikker på at nemdene får nok informasjon, derfor har jeg tatt med og lagt frem det jeg mener er relevant og av interesse. Jeg har lagt frem Landinfo-rapporter og rapporter fra andre kilder,» forteller han.

«Jeg er flau over å være norsk.»

Har møter uten advokat og asylsøker. Det store flertallet av asylsaker behandles ikke av en «jury» eller i et nemndsmøte. Advokat Jostein Løken er kritisk til dette:
«Når jeg kalles inn til nemndsmøte, vinner jeg som regel sakene og får medhold. Problemet er at det er få saker der det blir nemndsmøte med to lekpersoner og en nemdsleder,» forteller advokaten, som har fått medhold i over ti saker i UNE.
Hvordan blir informasjonen du kommer med mottatt?
«Jeg syns nemndlederne har tatt i mot dette med et åpent sinn, og at det har vært en god stemning rundt dette i møtene. Men jeg er ikke sikker på at sakene har vært godt nok og bredt nok opplyst på forhånd,» sier Løken. Han er urolig over rettssikkerheten til asylsøkerne etter at UNE har startet med møter uten asylsøkere og advokat.
«Dette mener jeg er uheldig, spesielt dersom det er slik som nemndsmedlem Krogh forteller: at man ikke har fått saken tilstrekkelig opplyst,» sier Elden-advokaten.


Utlendingsnemnda mener at Erling Krogh og nemda han satt i, fikk tilstrekkelig med informasjon til å gi de to asylsøkerne beskyttelse.

Utlendingsnemnda (UNE) og assisterende direktør Ketil Larsen svarer Ny Tid på e-post. Hovedbudskapet deres er at de mener Krogh hadde tilstrekkelig med informasjon, at de jobber for å kvalitetssikre sine prosesser og at de tar med seg Kroghs innspill videre.
Hva sier UNE til kritikken fra nemndsmedlem Krogh om at UNE burde tatt med informasjon fra Landinfo om at familiemedlemmer til ettersøkte også kan bli utsatt for forfølgelse og tortur i Tsjetsjenia?
«UNE jobber for at hver enkelt sak skal være best mulig opplyst, og at våre nemndledere og nemndmedlemmer skal ha tilgang på kvalitetssikret landinformasjon, blant annet fra Landinfo. I dette ligger det også at den informasjonen vi legger frem for nemnda, skal være relevant for de spørsmålene og problemstillingene den enkelte saken reiser.»

Screen Shot 2016-01-13 at 18.04.59Nok informasjon. Hva sier UNE til at Krogh mener UNE burde ha inkludert mer informasjon om Landinfos syn på internflukt i Russland, og eventuelle farer ved dette?
«Etter hvert nemndsmøte får nemndmedlemmene spørsmål i et anonymisert questback om ulike ting ved samlingen. I fjor var det 96,7 prosent som svarte «ja» på spørsmålet om den tilsendte landinformasjonen var relevant for sakene. Vi får gjennomgående positive tilbakemeldinger fra nemndmedlemmene våre om gjennomføringen av nemndsmøtene og grunnlaget de avgjør sakene på.»
Krogh mener at disse opplysningene fra Landinfo burde bli fremlagt av UNE til nemndmedlemmene da de skulle sette seg inn i sakene. Hva sier UNE til det?
«Så vidt vi kan se deltok Erling Krogh som nemndmedlem i to Russland-saker i 2013 – en Tsjetsjenia-sak og en Ingusjetia-sak – hvor Løken var advokat i den siste saken. Begge disse sakene endte med at klagerne ble gitt beskyttelse, og nemnda hadde dermed i begge saker tilstrekkelig informasjon til å gi beskyttelse da sakene ble avgjort»
Hva gjør dere med disse innspillene Krogh kommer med?
«Vi noterer oss at Krogh mener at landinformasjon formidlet av advokaten burde ha blitt fremlagt av UNE selv, og vi tar med oss det som et innspill til vår saksbehandling. Tilbakemeldinger fra nemndmedlemmene inngår helt naturlig i UNEs arbeid for god kvalitet i saksbehandlingen.»

---
DEL