Det var alltid interessant å reise sammen med Robert Fisk når det skjedde noe dramatisk i Midt-østen – som i Libanon. Han var en Sareptas krukke av historier og lot sjelden munnen hvile. Bob, som jeg kalte ham, fortsatte praten selv om vi begge var livredde i farlige situasjoner. Han laget til og med limericks om stedene vi kjørte gjennom. Det hjalp på redselen.
Fisk våget å ta mange sjanser for selv å være øyenvitne. . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement