Grusomhetens teater

Vi kan alle være som Paulus

Paulus
Forfatter: Pier Paolo Pasolini
Forlag: Existenz Forlag (Norge)
PASOLINI / Apostelen Paulus viser den revolusjonære kraften i å kjempe for en sak som trosser samtidens vante gang. Paulus blir symbolet på å skape en ny virkelighet og beseire hegemonisk makt. Men kan vi se for oss at det finnes en Paulus i dagens Israel?
[Obs. Denne finnes her på engelsk]

Årene er 1938–1944, det er andre verdenskrig. Hos den italienske filmskaperen Pier Paolo Pasolini vender Paulus om fra å være en reaksjonær konservativ fascist i Philippe Pétains Paris til å bli med i den antifascistiske motstandsbevegelsen. Før Paulus vendte om til å bli antifascist, var han en ivrig SS-kollaboratør, en som i Pasolinis fremstilling drepte kommunister og motstandskjempere med et ondskapsfullt smil i et fanatisk ansikt.

Žižek og Badieu

Ved å plassere Paulus i en slik kontekst viser Pasolini hvordan apostelskikkelsen kan ha en omveltende kraft i nåtidens virkelighet. Det er noe også flere filosofer og teologer har gjort før regissøren. Et sted skriver Slavoj Žižek at hvis Marx var Jesus, er Paulus Lenin: Paulus representerer den praktiske skikkelsen som lever ut og revolusjonerer verdenshistorien gjennom kristendommens budskap og dannelsen av kirkelige fellesskap. Det samme mener Žižek at Lenin hadde gjort med Marx noen tiår senere i . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Du vil kanskje også like