«Vi får ikke fred uten at vi drømmer om det»

FREDSKONFERANSE: Nordisk forbrødring kan være starten på å reise en sterk, aktiv fredsbevegelse.

Skjermdump fra YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=gkBn1vhJhrg
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

For fjerde år på rad arrangerte foreningen Folket i Bild/Kulturfront Nordiske fredssamtaler i Degerfors 14.–16. august i år, der det deltok fredsaktivister fra Sverige, Danmark, Finland og Norge for å høre på foredrag og delta i diskusjoner. Ifølge medarrangør Eva Myrdal er konferansens mål å samle alle som er mot å sende militæret for å delta i okkupasjons- og angrepskriger, til en nordisk enhetsfront. Det er en ambisiøs oppgave. Uansett er det ingen tvil om at deltakelse på konferansen gir påfyll av både kunnskap og engasjement.
Degerfors er en liten industriby med 9500 innbyggere, der Vänsterpartiet er kommunestyrets største parti. Ordfører Jan Ask innleder konferansen ved å ønske velkommen til «Nord-Europas minst NATO-vennlige kommune», og scenen er satt.
Parolen for årets konferanse er «Nei til krig – nei til NATO». For en nordmann er det forfriskende å se at motstanden mot NATO er såpass sterk i vårt nærmeste naboland. Rundt 130 mennesker, de aller fleste svenske, har funnet veien hit, mens vi fra Norge er – så vidt undertegnede kan registrere – fire stykker. Aldersgjennomsnittet blant deltakerne er høyt, men andelen unge har likevel steget siden første gang jeg var her i 2012.

Sosialdemokrater mot NATO. Fredagens hovedattraksjon er de svenske sosialdemokratene Thage G. Peterson (forsvarsminister 1994–97) og May-Britt Theorin (leder av den svenske nedrustningskommisjonen 1982–1991). Peterson mener det er foruroligende at det ikke lenger føres noen normal dialog mellom NATO og Russland, og at ingen i USA og EU tar selvkritikk for at NATO stadig har ekspandert nærmere Russlands grense. Den tidligere forsvarsministeren holder frem at Sverige må fortsette å møte motsetningene mellom Vest-Europa og Russland med en fast nøytralitetspolitikk, og med et sterkt forsvar. Et svensk NATO-medlemskap, mener Peterson, vil både føre til økte spenninger i nærområdene og gjøre Sverige til et potensielt mål for atomangrep.
«Alle jeg har snakket med fra Irak, Afghanistan, Jemen, Syria og Ukraina, sier en og samme ting: De vil ha fred,» sier Peterson. Han peker på at dagens politikere bare tenker på militære virkemidler når de analyserer mellomstatlige motsetninger. «Uten drømmer om fred og samarbeid får vi heller ikke fred,» fremholder Peterson. «Vi trenger flere politikere, prester, leger og lærere som snakker om fred og kommer med forslag til fredelige løsninger.»
Sverige må løfte frem fredsarbeid ved hjelp av diplomati, forhandlinger og bistand, fortsetter han, og sier at den viktigste delen av sikkerhetspolitikken er dannelsen av personlige vennskapsbånd gjennom idrett, turisme og kultur. Det nære samarbeidet som foregår mellom foreninger i nordiske land, bør på sikt utvides til også å gjelde Russland og Baltikum, mener Peterson.
May-Britt Theorin kommer også med en advarsel, som virker å være et gjennomgangstema blant svenskene, og som minner om vårt hjemlige forhold til EU: en advarsel mot at regjeringen fører Sverige inn i NATO via bakveien. Gjennom «Partnerskap for fred» og deltakelse i NATO-øvelser beveger Sverige seg stadig lenger vekk fra alliansefriheten, påpeker Theorin. Den viktigste kampen nå står om hvorvidt at Sverige skal godta den planlagte Värdlandsavtalet. Denne avtalen sier at Sverige og NATO skal gi hverandre militær bistand i en krigs- eller krisesituasjon, noe som vil kunne innebære at NATO-tropper blir stasjonert på svensk jord.

Svensk aktivisme imponerer med antall organisasjoner de har klart å etablere rundt aktuelle enkeltsaker.

Theorin virker pessimistisk med tanke på å få stanset denne avtalen. På den annen side mener hun det er realistisk å få forhindret at avtalen skal inkludere kjernefysiske våpen. Hun er også skeptisk til effekten av underskrifter – det er bedre å skrive personlige brev til politikerne, mener Theorin. «Om en stortingsrepresentant får overrakt en liste med 500 navn, tenker han ‹ja, ja›, – men får han fem telefonoppringninger om samme sak, vil han oppleve det som en folkestorm,» fremholder hun.

Allsang på Folkets Hus. Etter hva jeg forstår er både Theorin og Peterson ganske isolerte i sitt eget parti, men det er likevel forfriskende å oppleve at gamle, trauste sosialdemokrater kan trives på samme podium som gamle venstreradikalere og religiøse pasifister. Konferansens samlede program bærer preg av at veldig mange av innlederne er venstreradikale, og noe ensidig kritiske til USA.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here