Vi, døgnfluene

I sine nye beretninger fra terapirommet er det insisteringen på aldri å gi opp som gjør sterkest inntrykk.

Foto: Reid Yalom

Av: Sigmund Karterud

En veteran er Irvin D. Yalom blitt. Nå 82 år. Den californiske psykiatriprofessoren ved Stanford University, psykoterapeuten, lærebokforfatteren og den skjønnlitterære forfatteren. Det er 26 år siden hans skjønnlitterære gjennombrudd med Kjærlighetens bøddel og andre fortellinger fra psykoterapien. I mellomtiden er det kommet flere romaner fra hans hånd. Yndlingsgrepet har vært å sette fortidige filosofer i scene: Nietzsche, Spinoza og Schopenhauer. Yalom konstruerer fiktive scenarier rundt disse filosofene der deres eksistensielle favoritt-temaer får anledning til å spille seg ut. Som i boken Da Nietzche gråt. Med sin sans for kontinental filosofi har denne amerikanske forfatteren en spesiell appell til et europeisk publikum.

YalomDøden i terapirommet. Denne gangen vender Yalom tilbake til den sjangeren han i høyeste grad selv har vært med på å forme: fortellinger fra psykoterapirommet. I Vi er alle døgnfluer – og andre psykoterapeutiske fortellinger får ti personer som Yalom har behandlet de senere årene komme til orde. Felles for disse er at de strever med eksistensielle spørsmål knyttet til brudd og nye veivalg i livet. For mange av dem er dette forbundet med livets siste og avsluttende fase – og dermed døden. Det er fascinerende historier.
Hva har Yalom å gi disse pasientene og oss? Først og fremst et nærmest påtrengende nærvær og en insistering på å utnytte hvert sekund. Forandring er mulig! Her er det i høyeste grad snakk om å gripe dagen. Eller på fotballspråket: Yalom spiller til fløyta går. Enten det er døden selv som innhenter en, eller at timen eller terapien nærmer seg slutten. Og ofte har han ikke mye å gå på. Han oppsøkes av folk fra forskjellige land og steder i USA. Gjerne folk som har lest bøkene hans. Og Yalom aksepterer terapier som har en varighet på en time eller to. Da duger det ikke å sove i timen eller henfalle til «hm» eller «hva tror du selv?»

Intenst nærvær. «Moments of meeting» er et utrykk fra psykoterapilitteraturen. Det handler om at det er enkelte øyeblikk, som gjerne opptrer uventet, der det skjer noe spesielt mellom pasient og terapeut. Noe som pasienter senere husker særlig godt og som de legger spesiell vekt på når de skal beskrive endringsprosessen. Yalom dyrker slike øyeblikksmøter.
Mister de da sin kraft når han aktivt går etter dem? Tilsynelatende ikke. De ser ut til å virke like sterkt selv om det er en teknikk som ligger bak.
Yalom har vært med på å definere eksistensiell psykoterapi. Den utmerker seg ved en forkjærlighet for spesielle temaer: død, brudd, ansvarlighet, autonomi, kjærlighet, autentisitet og ærlighet, for å nevne noe. Her er diagnoser underordnet. Og terapeuten skal være maksimalt nærværende, gi av seg selv, dele egne livserfaringer (uten å være påtrengende), aktivt tilby en klangbunn, en resonans i et annet menneske. «Minding a mind,» for å si det i mentaliseringsspråket. Og Yalom har spesielle forutsetninger for å gi av seg selv når temaet dreier seg om døden. I hans alder er temaet også påtrengende for ham selv. Det hører vi en god del om.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.