Fra videoen.

«Vi burde visst bedre»

Tjue år har gått siden inngåelsen av Oslo-avtalen, som skulle bety starten på fred mellom Israel og Palestina. «Det fyller meg med tristhet å se tilbake på optimismen som fantes for 20 år siden, da avtalen ble inngått,» sier generalsekretær i Norsk Flyktninghjelp, Jan Egeland.

88103160,

Den 24. september er det 20 år siden Oslo II-avtalen ble inngått i den egyptiske byen Taba. Avtalen ble signert i Washington fire dager senere av Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLOs leder Yasir Arafat. USA, Russland, EU, Egypt, Jordan og Norge var vitne til signeringen.
Oslo II-avtalen var videreføringen av Oslo-avtalen i 1993, den første politiske avtalen mellom Israel og Palestina. Avtalen fra 1993 la opp til en totrinns fredsprosess og la det politiske grunnlaget for begrenset palestinsk selvstyre, med delvis israelsk tilbaketrekking fra okkuperte palestinske områder på Gazastripen og Vestbredden. Oslo II-avtalen delte derimot Vestbredden inn i tre områder med ulik status. Avtalen la også grunnlaget for en videre fredsprosess over fem år. I filmen Beyond the Peace Process belyser Ny Tid-redaktør Truls Lie Oslo-prosessen fra ulike vinkler gjennom intervjuer med aktivister, politikere og statstledere. «Norge forsøkte i beste mening å være en tilrettelegger for samtalene, men de politiske forhandlingene hadde én part som var altfor mektig, og som siden anses for ikke å være så veldig interessert i å la palestinerne gjenvinne sin frihet,» sier Lie.
Noe av grunnen til at Norge fikk mulighet til å spille en sentral rolle i Oslo-prosessen, var det tradisjonelt nære forholdet mellom arbeiderpartiene i Norge og Israel, og den nære kontakten mellom Norge og PLO som ble utviklet på 1980-tallet – blant annet som følge av kontakten med den palestinske toppledelsen i Libanon, der Norge fra 1978 hadde soldater i FN-styrken UNIFIL. Oslo-avtalen ble betegnet som en stor seier for norsk diplomati. Men avtalen møtte kritikk fra flere hold.
«Vi har et ordtak på hebraisk som sier at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Jeg har ingen tvil om at den norske siden hadde gode intensjoner. Men de tok feil – de ble manipulert av israelske myndigheter,» sier den israelske statsviteren og aktivisten Ilan Pappe i filmen. «Spørsmålet er hvorfor de, da de innså at de ble manipulert to år inn i Oslo-avtalen ved Oslo II-avtalen, ikke gjorde noe. Jeg klandrer dem ikke for å tro israelerne på at de hadde en historisk rolle når det gjaldt forsoning mellom PLO og Israel – at de rett og slett ikke innså at det Israel var ute etter, var å finne en erstatter for okkupasjon.»

Trist. Forsøket på å opprette fred mellom de stridende, skulle vise seg å vanskeliggjøre veien til forsoning mellom de to partene. Den første Oslo-avtalen, fremforhandlet gjennom Oslokanalen, ble undertegnet i full offentlighet foran Det hvite hus i Washington i USA den 13. september 1993 – etter først å ha blitt signert i hemmelighet i Oslo den 20. august. Kort tid før seremonien hadde partene blitt enige om de siste formuleringene i brevene, som innebar gjensidig anerkjennelse. «Det fyller meg med tristhet å se tilbake på optimismen som fantes for 20 år siden – da avtalen ble inngått,» sier generalsekretær i Norsk Flyktninghjelp Jan Egeland i filmen.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.