Mediene og de ekstreme

TV 2, NRK, Klassekampen og VG er blant dem som før terroren viet mye plass til IQ-teoretikere, islamofoboe eller krigsretoriske utspill.

TV 2 og VG innrømmer feilgrep, mens Klassekampen mener avisa før 22/7 var «best i Norge». Ny Tid viser hvem som har løftet fram dagens utskjelte navn.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

(NB! Dette er en samlesak med referanser til noen av artiklene i ukemagasinet Ny Tid fra august 2011.)

12.08.11:

VG innrømmer feil

Landet største avis fant drapssiktedes ideologiske forbilde. Så presenterte den Fjordmans påstander som et faktum.

AV NILS GJERSTAD

Fjordman. «Vendepunktet kom da egyptiske naboer feiret på 11/9.»

Slik lød tittelen i VG 5. august, da avisa fikk det første intervjuet med Fjordman (Peder Jensen).

Også i ingressen gjengis islamkritikerens påstander, om at en egyptisk nabo i 2001 feiret terroren ved å spise kake, som et ubestridelig faktum:

«Det intense hatet mot muslimer slo for alvor rot da Peder Jensen (36), alias «Fjordman», så egyptere i Kairo feire terroraksjonen 11. september 2001 med kake.»

Tore Bjørgo, professor i politivitenskap ved Politihøgskolen, er kritisk til Fjordman-oppslaget i VG:

– VG-journalisten burde gjort mer research på Fjordman med et kritisk blikk og konfrontert Fjordman hardere. Dette er en klassisk medietabbe, når man kommer over et intervjuobjekt som er et scoop å få i tale. Det er lett å bli så fornøyd at man glemmer å være kritisk journalist og ender opp som et mikrofonstativ. Fjordman-intevjuet var et veldig snilt intervju i forhold til omstendighetene, sier Bjørgo.

Nå innrømmer VG at vinklingen framstilte Fjordmans påstander som fakta.

– Dette er Fjordmans opplevelser av hendelsene, og det burde tittelen tatt høyde for. Den er følgelig ikke presis nok, vedgår Torry Pedersen, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i VG.

– I en ideell verden hvor man har mer tid til rådighet, så er jeg enig med Bjørgo i at VG burde stilt Fjordman flere kritiske spørsmål. Men man må se på dekningen totalt sett. I samme avis hadde også Anders Giæver en veldig kritisk kommentar om Fjordman. Det er enklere å kritisere et intervju, enn det er å finne Fjordman og å få ham i tale, sier Pedersen. ■

*********

26.08.11:

Islam-motstandere definert som «frivillig organisasjon»

TV 2 hjelper deg… og SIAN

Siden april har «Stopp islamiseringen av Norge» fått presentere seg som «frivillig organisasjon» på TV 2s nettsider. SIAN fikk spesialrabatt og betalte 14,50 kroner dagen for å spre store annonser med «Ja til frihet – nei til islam».

AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN

Reklame. «Norges mest tilgjengelige markedsplass.»


Slik lyder mottoet til «TV 2-torget», annonsesidene til Norges største private tv-kanal. Ny Tid kan nå avdekke at disse nettsidene også har vært svært lett tilgjengelige…….


(Les resten av saken på nett her…)

************

09.08.11:

Kritiserer Kolbergs krigsutspill

Valgforsker Frank Aarebrot er kritisk til NRK Dagsrevyens Martin Kolberg-intervju, der han skal «gå til krig mot ekstremister» og «nedkjempe radikal islam».

AV RAFIA ZAHEER

(Les hele saken på nett her.)

******

12.08.11:

Fortsetter kampen mot «multikulti»

Klassekampen-redaktør angrer ikke angrepene mot «multikulturalismen» før terrorangrepet. Nå oppfordrer han den kommunikasjonsansvarlige i Antirasistisk Senter om å gå av, på grunnav et innlegg i egen avis.

AV RAFIA ZAHEER rafia@nytid.no

OPPSLAG: Dataprogrammereren Ole Jørgen Anfindsen tar etter terroren selvkritikk for måten han har omtalt innvandrere i Norge på. 23. april 2010 fikk han i et stort Klassekampen-intervju forklare hvorfor han mente han var rasist, og stolt av det. Antirasistisk Senter er blant dem som før 22. juli kritiserte at det ikke ble stilt kritiske spørsmål til Anfindsen og hans likesinnede i dette eller andre intervjuer. FAKSIMILE: Klassekampen

Ekstremtoppen. Bakgrunnen for terrorangrepet i Norge 22. juli, da 77 mennesker mistet livet, var ifølge den drapssiktede 32-åringen hans hat mot det han kalte «multikulturalismen».

De siste tre ukene har mediene brukt mye plass på den siktedes meningsfeller på internett: Pseudonymet Fjordman (alias Peder Jensen), Hans Rustad (redaktør for Document, der den siktede skrev) og Ole Jørgen Anfindsen (forfatter og redaktør for det islam-kritiske nettstedet Honest Thinking).

Felles for alle disse mennene er at de gjennom flere år har ytret sterk misnøye med det de kaller «multikulturalismen» – noe som ofte forstås som at de har et negativt syn på økt mangfold og innvandring i Norge. Seniorforsker Cora Alexa Døving ved Holocaustsenteret påpeker imidlertid at det er svært uklart hva de selverklærte motstanderne av «multikulturalismen» egentlig mener:

– Ordet multikulturalisme har de siste årene blitt brukt til å kritisere integreringspolitikken. Men dette er et begrep som i liten grad betegner integreringstiltak. Et multikulturelt samfunn består av ulike kulturer, mens ordet «multikulturalisme» viser til en politisk strategi som tilrettelegger ulike kulturer i form av særbehandling. Det lille vi har sett av multikulturalisme i norsk politikk, er svært pragmatisk, og dreier seg om bevilginger til morsmålsundervisning og trossamfunn samt støtte til noen kulturelle foreninger, sier Døving.

Hun påpeker at det også blant mange politikere har vært åpenhet for økt mangfold, men at «dette i seg selv er ikke nok til å kalle norsk integreringspolitikk for multikulturalistisk.

Mange av de som debatterer dette temaet, deriblant Ole Jørgen Anfindsen, gjør det etter min mening vanskelig for leserne å forstå hva det egentlig er snakk om».

Massiv dekning

Men definisjonsproblemene forhindrer ikke knallharde utspill fra kritikerne mot økt mangfold i samfunnet. Anfindsen, som de siste par ukene har fått mye oppmerksomhet på grunn av det intellektuelle samarbeidet med Fjordman og som har vært begeistret lest av den drapssiktede, har også før terroren fått store oppslag og intervjuer i enkelte aviser.

Databasen til Mediearkivet viser at den omstridte debattanten har fått hele 139 artikler eller intervjuer på trykk i Klassekampen de siste årene, inkludert lanseringsintervju og omtale av fjorårets selvutgitte bok. Anfindsen har i Klassekampen fått like mye omtale som i Aftenposten, Dagbladet, VG, NTB, Dagens Næringsliv og Dagsavisen til sammen.

Klassekampen er også den avisa i Norge hvor Rustad og Document har fått mest spalteplass. Og det er her begrepet «multikulturalismen » og angrepet på denne har fått utspille de siste par årene. 209 ganger har avisa brukt begrepet, dobbelt så mye som dagsavis nummer to på lista – de to utgavene av Aftenposten. Den flerkulturelle avisa Utrop og det globale ukemagasinet Ny Tid, som forsøker å prioritere mangfolds-Norge, har i kontrast knapt brukt ordet «multikulturalisme» de senere år.

I Klassekampen, som har partiet Rødt som hovedeier, sto på det på lederplass 12. februar at avisa støttet de nye utspillene fra de høyrekonservative statslederne mot flerkulturelle samfunn:

«Europeiske statsledere – Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Storbritannias statsminister David Cameron og Frankrikes president Nicolas Sarkozy – har i tur og orden rykket ut og erklært «multikulturalismen» som mislykket og forfeilet. Vi er heller ikke tilhengere av ‘multikulturalisme’…» skrev ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen.

– Mener du fremdeles det samme, Braanen?

– Ja, jeg er fremdeles mot multikulturalisme, uttaler redaktøren til Ny Tid.

Braanen vil ikke la seg intervjue på telefon av Ny Tids journalist, men svarer skriftlig. Han krever å få alt han sender på trykk i Ny Tid og skriver: «Må siteres i sin helhet.» Til gjengjeld nekter Braanen å svare på hvorvidt han er «monokulturalist», eller hva han misliker med dagens mangfold i Norge.

Redaktøren skriver at han definerer «multikulturalisme» som «en ideologi der ulike kulturer lever side om side med ulike særrettigheter, uten ambisjoner om et sammenbindende fellesskap på tvers av kulturer og religioner».

Reagert tidligere

Men en slik påstand står i strid med informasjon fra forskeren på Holocaustsenteret. Uten å kommentere Braanens uttalelser, sier Cora Døving om de profilerte «multikultikritikerne»:

– Ved å hevde at samfunnet er et resultat av multikulturalisme, gir motstanderne et inntrykk av at de store kulturelle og sosiale omveltningene i Norge er et resultat av en spesiell type politikk, og ikke et resultat av migrasjon og økonomiske og kulturelle forskjeller. Samtidig beskriver de et multikulturelt samfunn som et parallellsamfunn uten felles verdier. Det flerkulturelle er en utopi som fellesskap, hevdes det. Men det er flere eksempler på at sentrale verdier som demokrati og rettsstaten kan være felles i et samfunn som også godtar kulturmangfold, sier Døving.

De hyppige i Klassekampen-intervjuene med ekstreme debattanter, som åpent erklærer at de er rasister og mot mangfold, har også før terroren vakt reaksjoner. I april i fjor skrev Antirasistisk Senters leder, Kari Helene Partapuoli:

«Klassekampen har 23. april et tosiders intervju med Ole Jørgen Anfindsen, som i sin bok «Selvmordsparadigmet» går inn for raseideologi. Det er lett å tenke at også ekstremisme som dette bør omtales. Den faktiske konsekvensen er imidlertid at Anfindsen bygges opp som en skikkelse av betydning, en skikkelse som kan – og i noens ører bør – lyttes til. Boksalg går opp, og han vil finne stadig flere invitasjoner til paneldebatter i innboksen…. Naturligvis tror ikke Anfindsen at han kommer til å vinne særlig mange av Klassekampens kjernelesere over til sitt standpunkt. Det han vet, er at intervjuer som dette spiller en viktig rolle i å plassere ham i forhold til offentligheten.»

– Hva er dine tanker rundt det at din avis har gitt en stemme til raseteoretikere og antiislamister, Braanen?

«Klassekampen har lenge fulgt en redaksjonell linje der vi har ønsket å konfrontere anti-muslimske stemmer i offentligheten. Det betyr også et stykke på vei å slippe dem til i spaltene… Det er min beskjedne mening at Klassekampen over lang tid har spilt en viktig, for ikke å si ledende rolle i å advare og argumentere mot den framvoksende rasistiske nyfascismen i Norge,» skriver Braanen.

Ber Steen gå av

Redaktøren viser til uttalelser fra sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen for å legitimere sin posisjon. Men bare noen uker før terrorangrepet var han i heftig debatt med Antirasistisk Senter, etter at Klassekampen-redaktøren 7. juni skrev at Dagbladets kommentator Marte Michelet har en «dum og korttenkt innstilling».

FORSIDE: Den omstridte islamkritikeren Bruce Bawers to bøker ble 15. august 2009 presentert som hovedoppslag i Klassekampens bokmagasin, med denne illustrasjonen. FAKSMILE: Klassekampen

Kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, skrev i et debattinnlegg i Klassekampen 24. juni: «Risikoen med Braanens tilnærming er at man gir autoritet til enhver alarmistisk profet, i siste instans til Tybring-Gjedde…. Dette er i høyeste grad en idékamp, hvor fakta og tall bare er ett av flere virkemidler. Hvorfor Braanen synes å ville utkjempe kampen med færre virkemidler enn man har tilgjengelig, er for meg uklart.»

– Hva synes du om at tilnærmingen din omtales som ikke å være så forskjellige fra den medieutskjelte Tybring-Gjedde?

«Hvis Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter i fullt alvor mener at undertegnede står for det samme som Frps Christian Tybring-Gjedde, bør han snarest vurdere å bytte jobb,» skriver Braanen. Ny Tid rakk ikke innhente svar fra Berglund Steen før trykk.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 14.08.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

**********

19.08.11:

Ønsker ny mediedebatt

Det kan være riktig å gi rasister spalteplass, påpeker journalistikklektor. Men Antirasistisk Senter advarer mot å godta ekstremistenes problemstillinger.

AV RAFIA ZAHEER rafia@nytid.no

Debatt. Debatten ruller etter at Ny Tid i forrige uke (12.08.) framviste statistikken over hvilke medier som før 22. juli ga mest spalteplass til Norges mest ekstreme innvandringsdebattanter, samt hvordan disse ble presentert.

Klassekampens redaktør skrev tirsdag 16. august en kommentar i sin avis der han ber om å «få slippe denne typen fordummende og manipulerende journalistikk». Han skrev også at saken er «uredelig» (her en Klassekampen-tilknyttet blogg med flere angrep på Ny Tids journalistikk).

Gjennomgangen viser at både Hans Rustad i Document.no og Ole Jørgen Anfindsen i Honest Thinking er blitt omtalt, og fått større medieoppslag, enn de fleste norske professorer og akademikere i Norge. De er omtalt hundrevis av ganger, en trend som startet etter Muhammed-karikaturstriden i 2006. Anfindsens navn er å finne mer i Ny Tid enn i både DN og Dagsavisen, og like mye som i VG – korrigert for utgivelsesfrekvens. Øverst troner imidlertid Klassekampen.

Sosialantropolog og lektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo, Anne Hege Simonsen, påpeker at det i seg selv ikke må være problematisk å gi selverklærte rasister og islamhatere mye spalteplass:

– På spørsmål om radikale ytringer bør vies mye spalteplass eller ei, er det ingen fasitsvar. Men det må kunne begrunnes journalistisk, sier Simonsen til Ny Tid.

Simonsen mener det ikke har vært skadelig at Klassekampen har viet mye plass til den type ideologier.

– Klassekampen har en etablert kritisk posisjon i medielandskapet. De har stort sett kritiske lesere. Jeg anser det ikke som så farlig om de slipper til meningsytrere som for eksempel fremmer islamfobi. Det hadde vært mer problematisk om VG eller NRK gjorde det, understreker hun.

Men hun påpeker at det er viktig å korrigere faktiske feil.

– Et eksempel er utspill som «alle terrorister er muslimer», eller islamofober som mener Europa er utsatt for en invasjon. Det er viktig at man konfronterer feil med fakta, sier hun.

Kulturelt mangfold

Kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, skrev 24. juni et innlegg med kritiske spørsmål om Klassekampens innvandringsdekning. Braanen skrev sist uke at hvis Steen «mener at undertegnede står for det samme som Frps Christian Tybring-Gjedde, bør han snarest vurdere å bytte jobb». Steens kommentar:

– Braanen velger her en unødvendig tilspissing av hva som har vært en saklig debatt om hvordan man best møter retorikken til en person som Tybring-Gjedde. Utgangspunktet er altså at Braanen og jeg står sånn noenlunde på samme side i debatten, men har ulike ideer om hvordan debatten best kan føres, sier Steen til Ny Tid.

Heller ikke han mener at ethvert intervju med høyreekstreme bør unngås:

– Vi har ikke bred nok oversikt over Klassekampens dekning av Anfindsen og dokument.no til å si noe kvalifisert om dette, men det er åpenbart at mye av dekningen har handlet om å konfrontere slike holdninger. Vi vil likevel påpeke at risikoen med en så omfattende dekning som eksempelvis Anfindsen har fått i norske medier, åpenbart er en normalisering av ekstreme standpunkt, selv om det ikke skulle være tilsiktet. Trenger vi virkelig en ny diskusjon om rasehygiene – er det der vi er som samfunn i 2011, spør Steen.

Forsvarer Michelet

Kommunikasjonsansvarlig Rune Berglund Steen forsvarer Marte Michelets mye omtalte personlige kommentar i Dagbladet, som Klassekampens redaktør 7. juni skrev framviste en «dum og korttenkt innstilling».

– Michelets kommentar var et oppgjør med hvordan man snakker om muslimer og andre med minoritetsbakgrunn, og den vil kanskje bli stående som den sterkeste antirasistiske kronikken dette tiåret. Det oppsiktsvekkende som skjedde, var at redaktøren i Klassekampen valgte å gå i rette med Michelet, og det i ganske krasse ordelag. Han rettet pekefingeren mot Michelet og krevde fakta, som om innvandringsdebatten ikke også handler om holdninger, verdier, menneskesyn, kommenterer Steen.

Advarer mot begrepsforvirring

Thomas Hylland Eriksen mener det er viktig å være skeptisk til «multikulti»-debattten.

AV RAFIA ZAHEER

Mangfold. «Multikulturalisme» har både før og etter 22. juli blitt et yndet skjellsord. Det er imidlertid uklarhet om hva ulike aktører legger i begrepet. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen påpeker at begrepet «kulturelt mangfold» er å foretrekke.

– Når Ny Tid bruker ordet multikulturalisme sparsomt, er det helt i tråd med den rådende terminologien i europeisk forskning. Ettersom ordet både har ideologiske undertoner og konnotasjoner i retning av segregering og pluralsamfunn – noe man nesten må være Christian Tybring-Gjedde for å mene at Norge er – passer «multikulturalisme» dårlig på norske og de fleste europeiske samfunn, sier Hylland Eriksen.

Braanen henviste sist uke til Hylland Eriksens innlegg. Men professoren sier:

– Det viste seg jo å være svært vanskelig å komme på eksempler da ordet «snikislamisering» ble foreslått, og det samme vil være tilfellet her. Kulturelt mangfold er som regel et mer dekkende begrep, bekrefter han overfor Ny Tid.

Også Rune Berglund Steen er skeptisk til alle multikulti-debattene:

– Dagens multikultidebatt er preget av at høyrepopulistiske bloggere har laget seg et falskt fiendebilde: «Multikulturalistene», som angivelig kjemper for at vi skal leve i atskilte båser uten noen form for fellesskap. Hvis disse ekstrem-multikulturalistene finnes i Norge, har jeg aldri møtt dem, sier Steen.

– Braanen operererer med en definisjon av multikulturalisme som er i tråd med høyrepopulistenes, og han gjennomfører den samme tomme øvelsen med å erklære den død. Når høyrepopulistene bruker denne strategien, er det naturligvis for å diskreditere enhver som uttaler seg til fordel for et flerkulturelt samfunn. Spørsmålet er: Hvorfor velger redaktøren i Klassekampen å bygge opp under det som først og fremst er en høyrepopulistisk strategi for å underminere sine motstandere? Kan han i det minste fortelle meg hvem disse ekstrem-multikulturalistene er, hvem iblant oss som argumenterer for et segregert samfunn? Spesielt er det også når redaktøren i Klassekampen snakker Merkel, Cameron og Sarkozy etter munnen, skriver Steen.

Ny Tids journalist hadde visse utfordringer med å få til en samtale Braanen. Forrige uke definerte han «multikulturalisme» som «en ideologi der ulike kulturer lever side om side med ulike særrettigheter, uten ambisjoner om et sammenbindende fellesskap».

Ny Tids journalist sendte han spørsmålene: «Hva legger du egentlig i «særrettigheter»? Og hvem er det som gjør krav på disse særrettighetene?» Braanen skriver tilbake:

«Problemet er vel at du ikke forstår hva diskusjonen om multikulturalisme handler om. Når du ikke er villig til å forklare hva mitt syn går ut på, men i stedet slår meg i hartkorn med Sarkozy, Cameron og Merkel, tar du ikke diskusjonene på alvor. Da blir det bare manipulering og demagogi,» skriver Klassekampen-redaktøren til Ny Tids journalist.

(NB! November 2011: Tre av Ny Tids journalister har de siste ukene forsøkt å få tilsvar fra Klassekampens redaktør på den framsatte kritikken, uten å lykkes.)


---
DEL