Vet like mye før 12. uke

Visste du at praksisen i Norge allerede gjør det mulig for mange gravide å slå fast om et foster har Downs syndrom innen 12. uke i svangerskapet?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Utspillet fra kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet om å utvide retten til selvbestemt abort fra 12 til 16 uker har satt følelsene i sving.

Og i SV har saken splittet partiet på midten med en partileder som foreløpig ikke har tatt stilling, noe disse uttalelsene fra SV-politikere til Ny Tid denne uken viser:

– Jeg klarer ikke å se et eneste argument for at kvinnen ikke selv skal kunne bestemme til 16. uke. Abortnemnder er ikke løsningen for å få ned antallet seinaborter, sier stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, tilhenger av en utvidelse.

– Dagens lov om selvbestemt abort til 12. uke er et rimelig nasjonalt kompromiss mellom kvinners rett og vern av det ufødte liv. Vi må heller gjøre noe med nemndene for å rette opp forskjellsbehandlingen, sier landstyremedlem Aina Bartmann, motstander av en utvidelse.

– Det er helt åpenbart at jo lenger ut i svangerskapet man kommer, jo mer betenkelig er det med abort. Spørsmålet er; hvor lenge skal kvinnen bestemme alene, sier stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, som fremdeles ikke har tatt stilling til forslaget om en utvidelse.

Frykten for seleksjon

I debatten svirrer argumenter om kvinners selvbestemmelse, vern av fostre, ydmykende og forskjellsbehandlende nemnder, ønskede og uønskede barn, teknologiens muligheter og begrensninger.

Og bakom det hele spøker hos mange frykten for sorteringssamfunnet; det at fostre i ytterste konsekvens selekteres til livets rett ut ifra kriterier som utseende, intellekt og kjønn.

På hvilket grunnlag abort tas de 12 første ukene i svangerskapet er i dag helt og holdent opp til kvinnen selv.

Fra 13. uke er det en nemnd bestående av to leger som avgjør om abort skal innvilges. Etter dagens lovverk kan abort innvilges av nemnda ut ifra medisinske, eugeniske, kriminelle eller sosiale indikasjoner, som det heter.

Ifølge en undersøkelse fra 1996-97 som tar utgangspunkt i begjæring om svangerskapsavbrudd hos nemnd, tas over halvparten av abortene (52 prosent) ut ifra sosiale indikasjoner, med andre ord kvinnens vanskelige livssituasjon.

Den nest største grunnen er fosterskader (30 prosent), fulgt av helsefare (sju prosent).

Fire metoder

Men hva er egentlig mulig og ikke mulig å finne ut om fosteret under graviditet med dagens teknologi? Hvem har krav på hvilke undersøkelser under svangerskapet? Og hva er tillatt i Norge?

Ny Tid gikk til professor Guttorm Haugen ved Rikshospitalet for å få hjelp til å sortere kortene på best mulig måte.

Under svangerskapet finnes det i hovedsak fire forskjellige metoder for å undersøke fosteret:

  • Maternell blodprøve
  • Ultralyd
  • Fostervannsprøve
  • Morkakeprøve

Maternell blodprøve er en blodprøve som tas fra moren. Blodprøven, som allerede kan tas mellom uke åtte og 12/13 i svangerskapet, sier ikke noe eksakt om fosteret, forklarer professor Haugen. Men den kan gi en indikasjon på om noe er galt.

Svar på prøven fås i løpet av et par dager, og prøven kan si noe om kromosomfeil hos fosteret, eksempelvis om det foreligger indikasjoner på Downs syndrom. Men for å slå dette sikkert fast må andre prøver foretas.

Haken ved maternal blodprøve er at det foreløpig er forbudt i Norge. Ifølge Haugen foreligger det nå imidlertid søknader fra Ullevål og Haukland universitetssykehus om tillatelse til å gjøre bruk av denne type blodprøver. Det norske forbudet hindrer i dag ikke at mange kvinner drar til København for å få utført blodprøven.

Hvis maternell blodprøve tillates vil det si at indikasjoner på kromosomfeil på fosteret vil kunne avdekkes gjennom denne metoden innenfor dagens grense på 12 uker for selvbestemt abort.

Ultralyd

Alle kvinner som føder i dag får tilbud om ultralyd i 18. uke av svangerskapet. Denne rutineundersøkelsen, som startet opp på 1980-tallet, slår fast termin for fødselen og teller antall fostre.

Men den kan også gi indikasjoner på om det er noe feil med fosteret, eksempelvis om det foreligger kromosomfeil. Igjen må andre prøver til for å fastslå mer nøyaktig hva som feiler fosteret.

Andre ganger, påpeker professor Haugen, kan man se åpenbare store skader på fosteret ved hjelp av ultralyd, eksempelvis hvis det mangler hjerne eller er sterkt mishandlet på andre måter. I slike tilfeller trengs ikke ytterligere undersøkelser før en eventuell avgjørelse om abort tas.

Det ligger for øvrig i sakens natur at man ved hjelp av ultralyd umiddelbart ser på skjermen om det foreligger indikasjoner på kromosomfeil eller andre åpenbare misdannelser.

Tidlig ultralyd

Ultralyd er for øvrig ikke bare forbeholdt rutineundersøkelsen i 18. uke av svangerskapet. For risikopasienter tilbys nemlig også ultralyd mellom uke 11 og 14.

En risikopasient er i denne forbindelse som vanligst at mors alder er 38 år eller eldre ved termin.

Men også foreldre som har barn fra før av med ulike alvorlige sykdomshistorier eller funksjonshemninger og kromosomfeil kommer innenfor denne risikogruppen, forklarer professor Haugen.

På ultralyd kan eksempelvis veskeansamling i nakkeregionen på fosteret eller størrelsen på nesebeinet indikere om det foreligger økt risiko for å få et barn med Downs syndrom eller andre kromosomfeil.

Gjennom ultralyd kan man altså allerede innenfor dagens grense for selvbestemt abort på 12 uker få indikasjoner på at det er noe galt med fosteret.

Fostervannsprøve

Med mindre ultralyden viser så åpenbare skader på fosteret at abort er en naturlig utgang, kan det kreves fostervannsprøver for å fastslå mer nøyaktig hva som feiler fosteret.

Fostervannsprøver foretas ved å stikke en nål inn i livmoren for å suge ut fostervann som så undersøkes. I motsetning til maternell blodprøve og ultralyd innebærer dette en viss risiko. Ifølge Haugen ender en halv til en prosent av fostervannsprøvene med spontanabort.

Fostervannsprøver foretas vanligvis fra uke 14/15 til uke 17/18 i svangerskapet, og viser særlig om fosteret har kromosomfeil eller andre genetiske sykdommer.

I likhet med tidlig ultralyd, tilbys fostervannsprøver til risikopasienter, først og fremst til mødre som er 38 år eller eldre ved termin. Men loven gir også eksempelvis foreldre som tidligere har fått barn med forskjellige arvelige sykdommer anledning til å ta fostervannsprøver.

Som regel tar det et par uker før resultatene av fostervannsprøver foreligger. Det betyr ifølge professor Haugen at de fleste gravide er i 17. eller 18 uke før de får vite resultatet av prøvene. Imidlertid finnes det metoder som gjør det mulig å ha et delvis svar i løpet av noen dager.

Morkadeprøve

Den siste av prøvene, morkakeprøven, er i likhet med fostervannsprøven en invasiv undersøkelse, ved at man går inn i livmoren og tar ut en liten bit av morkaken.

Som ved fostervannsprøve viser morkakeprøve om fosteret har kromosomfeil eller andre genetiske sykdommer (hvis man skal lete etter genetiske sykdommer må man imidlertid vite eksakt hvilke sykdom man skal lete etter). Risikoen er den samme som for fostervannsprøver; mellom en halv og en prosent av prøvene ender med spontanabort.

Morkakeprøve tas derimot vanligvis mye tidligere i svangerskapet, mellom 10. og 12. uke, og tilbudet gis igjen til risikopasienter.

Det tar fra et par dager til noen uker å få svar på prøven, hvilket betyr at svar på om fosteret eksempelvis har kromosomfeil allerede kan vites før utgangen av perioden for selvbestemt abort etter dagens lov.

Morkakeprøve blir ifølge professor Haugen ved Rikshospitalet stadig mer vanlig på bekostning av fostervannsprøver. Av det totale antallet fostervannsprøver og morkakeprøver som i dag foretas på gravide i Norge, er andelen morkakeprøver kommet opp i rundt ti prosent.

Vet allerede svaret

I lys av debatten om utvidelse av selvbestemt abort fra 12 til 16 uker og hvilke forskjeller det vil utgjøre i forhold til hva som er mulig og lovlig å finne ut om fosteret, kan følgende konklusjoner trekkes:

Selv om de fleste gravide i dag først får vite sikkert om det foreligger kromosomfeil på fosteret gjennom svar på fostervannsprøver i 17. eller 18. uke av svangerskapet, gjør en stadig mer utstrakt bruk av morkakeprøve at det allerede er mulig å få mange svar på dette innenfor dagens grense for selvbestemt abort på 12 uker.

Dagens teknologi og lovverk gir nemlig noen gravide svar på hva som er galt med fosteret i løpet av de 12 første ukene, andre får vite det fra 13. til 18. uke, og andre igjen etter 18. uke

En utvidelse av selvbestemt abort fra 12 til 16 uker vil altså bety at noen vil kunne få mer kunnskap om fosterets utvikling når de bestemmer seg for å ta abort, mens andre allerede vet om feil ved fosteret før 12. uke.

---
DEL

Legg igjen et svar