Vesten, resten og den helt store testen

Uttrykket «det internasjonale samfunnet» må redefineres. I dag er det bare en frase politikerne benytter når de vil slippe å ta ansvar.

Hansen er fast anmelder i Ny Tid.

Le monde au défi

Hubert Védrine

Pluriel

Frankrike

Forfatteren av denne boken, Hubert Védrine, er litekjent i Norge. I Frankrike, derimot, vet de fleste hvem han er: Statsviteren og sosialisten Védrine har vært utdanningsminister, miljøminister og utenriksminister under både Mitterrand og Chirac. For førstnevnte var han også statssekretær og talsmann de siste regjeringsårene. Védrine har ledet Frankrikes NATO-samarbeid, og under den Sarkozy har han stått i spissen for et statlig utvalg om Frankrikes plass i en globalisert verden. I fem år, frem til sommeren 2016, fikk han ukentlig presentere sine utenrikspolitiske analyser på RFI, Radio France International. Både sosialistiske og høyreorienterte regjeringer stoler med andre ord på Védrines fagkompetanse.

Et vestlig begrep. Hubert Védrine hevder at vi ofte og med stor selvfølgelighet refererer til «det internasjonale samfunnet», uten å vite hva og hvem det dette er, hvilke verdier som gjelder der eller hva dette samfunnet gjør. Selv mer enn 70 år etter etableringen av FN og en utvidelse av antall medlemsland fra 51 til 193, kan vi ikke uten videre forfekte at «det internasjonale samfunnet» samsvarer med De forente nasjoner; til dét opplever organisasjonen altfor mye intern uenighet og maktkamp. Ei heller kan vi si at «det internasjonale samfunnet» består av den multikulturelle eliten av diplomater, internasjonale byråkrater, business- og bistandsledere; disse er altfor lite representative. Védrine spør seg om «det internasjonale samfunnet» er de tre milliardene internettbrukere, eller de flere milliardene som følger samme sportsbegivenhet direkte på tv – men svarer selv at dette bare er andre former for løse fellesskap. Nei, sier han: Uttrykket brukes som oftest om det verdifellesskapet vi i Vesten tror er universelt, der demokrati, individet og det frie marked er minste felles multiplum.

Finnes ikke. Så lenge disse verdiene ikke deles av alle land i verden, går det da an å snakke om «det internasjonale samfunnet»? Hubert Védrine svarer igjen benektende. Han viser hvor forskjellige holdninger ulike statsledere har både til internasjonale spørsmål og prioriteringer hjemme, med eksempler fra blant annet Russland, Kina og Midtøsten. Han demonstrerer klart og tydelig at et enhetlig «internasjonalt samfunn» per i dag ikke finnes – verden klarer ikke engang å samle seg om en felles tidsregning, sier han: 2017 er år 5777 for jøder og år 1438 for muslimer. Mens europeere flest blir mindre og mindre religiøse – i Frankrike var 75 prosent praktiserende katolikker i 1945, mens kun 5 prosent er det i dag – ser vi en oppblomstring av religionens betydning andre steder i verden. Religionens plass i politikken er vidt forskjellig fra land til land i «det internasjonale samfunnet».

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.