Vestbreddens løvetann

PALESTINA: What Walaa Wants portretterer et barn som vokser opp i skyggen av israelsk okkupasjon og palestinsk frihetskamp, i flyktningleiren Balata på Vestbredden.

Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 18.03.2019
What Walaa Wants

Christy Garland (Canada/Danmark)

En livsglad og uregjerlig hestejente vokser opp uten mor og far, og hun vil slåss mot forbrytere. En kjent og elsket karakter, men denne gangen er hjemmet hennes så langt fra Villa Villekulla som det kan bli: Vi finner vår palestinske utgave av Pippi i Balata-leiren – én av tre flyktningleire i Nablus på Vestbredden. Leiren ble opprettet i 1950 for å huse palestinerne som ble fordrevet fra områdene Israel annekterte da de erklærte seg som stat i 1948. Balata-leiren strekker seg over 0,25 kvadratkilometer og har i dag rundt 30 000 innbyggere.https://vimeo.com/260252972

Balatas Pippi

Filmen er en oppvekstskildring om en eksplosiv kruttønne. «Jeg var en bråkmaker på skolen. Jeg slo lærerne og kuttet opp bildekkene deres,» forteller Walaa i filmen. Rebellen og bråkmakeren er 15 år gammel og allerede fast bestemt på å bli politibetjent. Walaa er en sterk individualist og ønsker verken å studere eller å gifte seg – hun vil inn i de palestinske sikkerhetsstyrkene og få våpentrening. Til tross for en tøff barndom strutter hun av karakterstyrke. Moren hennes, Latifa, har sittet åtte år i israelsk fengsel for å ha hjulpet en selvmordsbomber. Hvordan preger det en søskenflokk å få nasjonalisme og støtte til terrorhandlinger inn med morsmelken? Kanadiske Christy Garland klarer å fange dette som et tilbakevendende tema i filmen, men problematiserer det dessverre aldri.

Regissør Garland kommer tett og ufiltrert på sin palestinske hovedperson.

Ved å filme mye selv kommer Garland tett og ufiltrert på sin palestinske hovedperson – enda all kommunikasjon er gjort via tolk. Regissøren besøker Walaa ti ganger og følger henne over fem–seks år. Filmen byr på fart, følelser og talende miljøbeskrivelser. Som åpningssekvensene fra det ladede gjenforeningsøyeblikket med moren, da Latifa er én av 1027 palestinske fanger som byttes mot én israelsk soldat. Vi ser et voldsomt opptog av biler med flagg hengende ut av vinduene, og hundrevis av mennesker som venter på sine løslatte familiemedlemmer. Scenen setter familiens skjebne inn i et større relieff: Hva gjør lengre tids fengsling av familiemedlemmer med en familie?
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer