I fjor flyktet 5297 barn alene til Norge. På grunn av de høye ankomsttallene av enslige mindreårige asylsøkere i 2015, tredoblet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt vergekorps med 285 verger mot 100 året før. En representant eller verge er en person som skal representere de mindreårige i foreldrenes sted, og sørge for at de får rettighetene og oppfølgingen de har behov for og krav på. I asylsøkerfasen får den mindreårige oppnevnt en representant. Ved opphold skifter den mindreårige status fra asylsøker til flyktning, og får oppnevnt en verge.
Senest i mars skrev Dagsavisen om manglende utbetalinger av honorarer til flere verger. Nå står flere av vergene frem og forteller om det de opplever som uholdbare arbeidsforhold, dårlig oppfølging, og straffesanksjoner for å gå imot eller kritisere beslutninger. Vergeforeningen Følgesvennen frykter at forholdene kan få negative konsekvenser for de enslige mindreårige asylsøkernes rettssikkerhet: «Flere verger opplever at det å si fra og engasjere seg i en sak, ofte blir definert som at man går utover sitt mandat. For verger innebærer det en risiko for å bli straffet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus,» sier leder for Vergeforeningen Følgesvennen Hilde Krogh til Ny Tid. Hun kjenner til flere eksempler på verger som kvier seg for å ta opp kritikkverdige forhold fordi de frykter for konsekvensene. «Det ender med at vergene føler seg som nyttige idioter for Fylkesmannen, og at de ikke lenger tør å fylle den rollen de skal. Som verge skal du sørge for at den mindreåriges rettigheter blir ivaretatt, og det innebærer at du av og til må gå imot offentlige instanser, inkludert Fylkesmannen. Sånn som det er i dag, står rollen som talsperson for de mindreårige i fare fordi vergene er redde,» mener hun. «Som oppdragsgiver burde Fylkesmannen støtte, veilede og hjelpe vergene. I stedet opplever verger at de blir straffet for å engasjere seg, eller mene noe som er i strid med det Fylkesmannen mener er den rette måten å takle en situasjon på. At mange verger går i konstant redsel for å bli kalt inn på teppet eller i verste fall bli suspendert, er noe som igjen får alvorlige konsekvenser for barnas rettssikkerhet,» fortsetter Krogh, og understreker: «Det er et stort behov for en grundig evaluering av dagens vergeordning for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under Fylkesmannen i Oslo og Akershus.»
Mange verger går i konstant redsel for å bli kalt inn på teppet eller i verste fall bli suspendert.
Ble suspendert. Bjørg Kristine Michalak jobbet som verge i fire år. Oppdragene ble etter kort tid så mange at hun valgte å slutte i sin daværende jobb for å engasjere seg på fulltid i vergerollen. Problemene startet da hun valgte å avbryte et intervju i en straffesak der hun var verge for en av partene. «Jeg var verge i en straffesak, og den typen intervju er utmattende og langvarig. Jeg mener at min rolle er å ivareta barnets interesser, og da jeg oppfattet det som om barna etter hvert ble veldig slitne, ba jeg om å avbryte intervjuet,» sier Michalak til Ny Tid.
Kort tid etter fikk hun et brev i posten med beskjed om at hun var suspendert fra sitt verv som verge, uten nærmere forklaring.
«Jeg ble ikke innkalt til noe møte hos Fylkesmannen, og hadde ingen samtale med noen i forkant av suspenderingen. Men jeg ble oppfordret til å komme med et tilsvar, noe jeg også gjorde. Det viste seg at politiet som var med under intervjuet, hadde bedt om en uttømmende vandelsattest for å sjekke bakgrunnen min. Jeg har alltid fulgt påkrevde prosedyrer om vandelsattest, og alltid med samme resultat: intet å bemerke. Men nå dro de plutselig frem en hendelse jeg var involvert i som tenåring, som aldri har blitt betraktet som relevant før,» forteller Michalak.
Etter tre måneder fikk hun endelig beskjed om at hun hadde blitt vurdert som uegnet til å være verge. Siden hun jobber oppdragsbasert for fylkesmannen med sitt eget enkeltmannsforetak, fikk hun ingen mulighet til å klage på vedtaket. Michalak var verge for 15 barn, og måtte ringe rundt til dem for å fortelle at hun ikke lenger kunne være vergen deres. «Det var en helt forferdelig opplevelse. Jeg måtte ringe barna og fortelle at jeg kom til å forsvinne. Jeg hadde fulgt mange av dem over tid, og flere ble helt knust,» forteller Michalak.
Ukultur. Michalak reagerer på at hun ikke fikk mulighet til å påklage avgjørelsen. «Jeg følte meg rett og slett kneblet av Staten. Jeg burde fått mulighet til å klage, men det hadde jeg altså ikke rett til,» sier hun, og mener dette er et fenomen som strekker seg utover hennes egen sak: «Det er i ferd med å vokse frem en ukultur i vergeordningen der verger blir suspendert uten forvarsel, og uten å få mulighet til å klage,» sier Michalak.
