I fjor flyktet 5297 barn alene til Norge. På grunn av de høye ankomsttallene av enslige mindreårige asylsøkere i 2015, tredoblet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt vergekorps med 285 verger mot 100 året før. En representant eller verge er en person som skal representere de mindreårige i foreldrenes sted, og sørge for at de får rettighetene og oppfølgingen de har behov for og krav på. I asylsøkerfasen får den mindreårige oppnevnt en representant. Ved opphold skifter den mindreårige status fra asylsøker til flyktning, og får oppnevnt en verge.
Senest i mars skrev Dagsavisen om manglende utbetalinger av honorarer til flere verger. Nå står flere av vergene frem og forteller om det de opplever som uholdbare arbeidsforhold, dårlig oppfølging, og straffesanksjoner for å gå imot eller kritisere beslutninger. Vergeforeningen Følgesvennen frykter at forholdene kan få negative konsekvenser for de enslige mindreårige asylsøkernes rettssikkerhet: «Flere verger opplever at det å si fra og engasjere seg i en sak, ofte blir definert som at man går utover sitt mandat. For verger innebærer det en risiko for å bli straffet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus,» sier leder for Vergeforeningen Følgesvennen Hilde Krogh til Ny Tid. Hun kjenner til flere eksempler på verger som kvier seg for å ta opp kritikkverdige forhold fordi de frykter for konsekvensene. «Det ender med at vergene føler seg som nyttige idioter for Fylkesmannen, og at de ikke lenger tør å fylle den rollen de skal. Som verge skal du sørge for at den mindreåriges rettigheter blir ivaretatt, og det innebærer at du av og til må gå imot offentlige instanser, inkludert Fylkesmannen. Sånn som det er i dag, står rollen som talsperson for de mindreårige i fare fordi vergene er redde,» mener hun. «Som oppdragsgiver burde Fylkesmannen støtte, veilede og hjelpe vergene. I stedet opplever verger at de blir straffet for å engasjere seg, eller mene noe som er i strid med det Fylkesmannen mener er den rette måten å takle en situasjon på. At mange verger går i konstant redsel for å bli kalt inn på teppet eller i verste fall bli suspendert, er noe som igjen får alvorlige konsekvenser for barnas rettssikkerhet,» fortsetter Krogh, og understreker: «Det er et stort behov for en grundig evaluering av dagens vergeordning for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under Fylkesmannen i Oslo og Akershus.»
Mange verger går i konstant redsel for å bli kalt inn på teppet eller i verste fall bli suspendert.
Ble suspendert. Bjørg Kristine Michalak jobbet som verge i fire år. Oppdragene ble etter kort tid så mange at hun valgte å slutte i sin daværende jobb for å engasjere seg på fulltid i vergerollen. Problemene startet da hun valgte å avbryte et intervju i en straffesak der hun var verge for en av partene. «Jeg var verge i en straffesak, og den typen intervju er utmattende og langvarig. Jeg mener at min rolle er å ivareta barnets interesser, og da jeg oppfattet det som om barna etter hvert ble veldig slitne, ba jeg om å avbryte intervjuet,» sier Michalak til Ny Tid.
Kort tid etter fikk hun et brev i posten med beskjed om at hun var suspendert fra sitt verv som verge, uten nærmere forklaring.
«Jeg ble ikke innkalt til noe møte hos Fylkesmannen, og hadde ingen samtale med noen i forkant av suspenderingen. Men jeg ble oppfordret til å komme med et tilsvar, noe jeg også gjorde. Det viste seg at politiet som var med under intervjuet, hadde bedt om en uttømmende vandelsattest for å sjekke bakgrunnen min. Jeg har alltid fulgt påkrevde prosedyrer om vandelsattest, og alltid med samme resultat: intet å bemerke. Men nå dro de plutselig frem en hendelse jeg var involvert i som tenåring, som aldri har blitt betraktet som relevant før,» forteller Michalak.
Etter tre måneder fikk hun endelig beskjed om at hun hadde blitt vurdert som uegnet til å være verge. Siden hun jobber oppdragsbasert for fylkesmannen med sitt eget enkeltmannsforetak, fikk hun ingen mulighet til å klage på vedtaket. Michalak var verge for 15 barn, og måtte ringe rundt til dem for å fortelle at hun ikke lenger kunne være vergen deres. «Det var en helt forferdelig opplevelse. Jeg måtte ringe barna og fortelle at jeg kom til å forsvinne. Jeg hadde fulgt mange av dem over tid, og flere ble helt knust,» forteller Michalak.
Ukultur. Michalak reagerer på at hun ikke fikk mulighet til å påklage avgjørelsen. «Jeg følte meg rett og slett kneblet av Staten. Jeg burde fått mulighet til å klage, men det hadde jeg altså ikke rett til,» sier hun, og mener dette er et fenomen som strekker seg utover hennes egen sak: «Det er i ferd med å vokse frem en ukultur i vergeordningen der verger blir suspendert uten forvarsel, og uten å få mulighet til å klage,» sier Michalak.
Hun forteller også at vergene ved flere anledninger har blitt oppfordret til å opptre «profesjonelt» overfor barna. I realiteten betyr det at de ikke skal vise empati eller omsorg under samværet. «Det er bekymringsverdig å se at flere og flere får refs for å vise barna omsorg, og at flere og flere velger å slutte som verger. Det virker som om Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener at det å vise omsorg er ‘svakt’, og at de nå er i ferd med å erstatte de nåværende vergene med mer juss-styrte verger. Spør du meg er det jo dét å vise omsorg og deltakelse overfor barna mye av grunnen til at vi er her,» sier Michalak.
«Føler jeg ikke kan påpeke mangler.» Vergen Eirin Strifeldt påpekte det hun oppfattet som en unødvendig krass tone mot en 13 år gammel gutt under et asylintervju hos UDI. «Jeg opplevde saksbehandleren som veldig skarp i tonen. På slutten av intervjuet, når vergene vanligvis har mulighet til å komme med en kommentar, sa jeg ifra om at jeg opplevde hennes tilnærming til barnet som unødvendig krass og lite imøtekommende,» forteller Strifeldt. «Dette resulterte i at personen som foretok intervjuet, sendte inn en klage til Fylkesmannen.» Strifeldt ble kalt inn på teppet hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Hun har nå fått brev om at saken er avsluttet, men at den kan bli tatt opp igjen og inngå som en del av en «kumulativ vurdering av [hennes] arbeid som representant og verge ved tilsyn». Strifeldt opplever det nå som problematisk å skulle påpeke kritikkverdige forhold, fordi hun frykter å bli suspendert. «Hvis det dukker opp en situasjon jeg oppfatter som kritikkverdig nå, føler jeg meg ikke trygg på å ta det opp, jeg er litt redd for hva som kan komme til å skje. Jeg føler at jeg ikke kan uttale meg fritt eller påpeke mangler, og at de kan ‘ta meg’ hvis jeg begår noe som de anser for å være et feiltrinn,» sier Strifeldt.
Rollen som talsperson for de mindreårige står i fare fordi vergene er redde.
Faller utenfor arbeidsmiljøloven. Tom Lindberg opplevde også å bli suspendert som verge – på bakgrunn av anonyme bekymringsmedlinger om forhold som skulle ha funnet sted fire år tidligere. «Klagen var skrevet for hånd på et A4-ark, anonymt og ikke datert. Det så ut som noe noen hadde skriblet ned på måfå,» forteller Lindberg. «Dette førte til at jeg ble suspendert på flekken.» Han legger til at Fylkesmannen spesifiserte at de ikke hadde noe grunnlag for å vite om hendelsen hadde funnet sted eller ikke. «Likevel suspenderte de meg uten å kalle meg inn til noe møte for å få klarhet i hva som var de faktiske forhold. Jeg opplever det som problematisk,» sier Lindberg.
Ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ikke representantene eller vergene noe ansettelsesforhold hos Fylkesmannen. De er ikke garantert representant- og vergeoppdrag, men påtar seg et verv som innebærer rett på honorar. Verge og juridisk saksbehandler i advokatfirmaet Aro AS Maral Houshmand sier til Ny Tid at vergene rent faktisk likevel er arbeidstakere, og derfor bør omfattes av arbeidsmiljøloven.
«Vergene sitter uten rettssikkerhet, og risikerer å få sparken dersom de ikke oppfører seg som Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil, fordi de ifølge dem ikke er formelle arbeidstakere,» sier Houshmand. «Men sannheten er at det handler om de faktiske strukturene når man vurderer om noe er et arbeidsforhold eller ikke. Så lenge vi står på denne listen og er underlagt instruksjonsmyndigheter, er vi de facto arbeidstakere – og dermed beskyttet av arbeidsmiljøloven,» sier hun.
Hun etterlyser konkrete retningslinjer for hva det vil si å være «uegnet» for vergerollen. «Flere har blitt suspendert med begrunnelse i at de er ‘uegnet’, og uten noen mulighet til å klage. Så vidt jeg kjenner til finnes det ingen retningslinjer som tilsier hva det vil si å være egnet eller uegnet. I dag er det for stor avstand mellom oss på grasrotnivå og dem på toppen. Ledelsen bør ta innover seg at det er mange verger som opplever situasjonen sånn,» sier Houshmand.
«Det er et stort behov for en grundig evaluering av dagens vergeordning.»
Overrasket. Seniorådgiver og fagansvarlig for representant- og vergeordningen i Vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus Mona Choon Rasmussen bekrefter overfor Ny Tid at det ikke foreligger noen retningslinjer når det gjelder egnethet for vergerollen. «Spørsmålet om egnethet er en skjønnsmessig vurdering,» sier Rasmussen. «Det er imidlertid klart at representantene må forholde seg til mandat og norsk lovgivning. Vi har i tillegg noen formelle krav som skal inngå i egnethetsvurderingen, nemlig innhenting av politiattest og kredittvurdering,» sier hun. «Hvis vi mottar en bekymringsmelding, er vi pliktige til å undersøke om påstanden er reell. Vi vil da forhøre oss med den personen bekymringsmeldingen gjelder.»
Rasmussen er overrasket over at flere verger føler seg feilaktig behandlet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. «Beskrivelsene av en fryktkultur overrasker oss. Når både representanten eller vergen og Fylkesmannen ønsker at den mindreåriges rettigheter og interesser ivaretas, bør det være bra at man fører tilsyn for å sørge for at alt blir gjort. Vår oppgave er å sikre at representanter og verger som er tilknyttet vårt embete, utøver oppdraget i henhold til mandat og norsk lovgivning for øvrig,» sier hun. «Vi har svært engasjerte representanter og verger, og det er viktig. I noen få tilfeller har vi imidlertid sett at noen bruker sitt politiske engasjement i enkeltsaker. Det kan i noen tilfeller medføre at man ikke handler til den mindreåriges beste. Politiske meninger har de aller fleste, og det er bra, men i enkeltsaker er det viktig å huske på at det er det konkrete oppdraget som er det aller viktigste, og at den mindreåriges interesser ivaretas,» sier Rasmussen.
---
