I essaysamlingen The Force of Nonviolence skriver den amerikanske filosofen, kjønnsforskeren og litteraturteoretikeren Judith Butler om forholdet mellom fysisk og psykisk ikkevold, systemisk rasisme samt andre strukturelle diskrimineringsformer. Men hvordan henger systemisk diskriminering sammen med ikkevold?
Butlers akademiske språk og analyse av teoriene til Michel Foucault, Frantz Fanon, Walter Benjamin og andre filosofer gjør det til tider vanskelig å henge med, men budskapet skinner likevel igjennom: Den filosofiske, etiske og politiske tilnærmingen til ikkevold er basert på at noen mennesker i samfunnet systematisk defineres som mer «grievable» (verdige å sørge over) enn andre.
Et slikt budskap innebærer at noen mennesker defineres som mer verdt enn andre, at deres dødsfall betyr mer enn tapet av mennesker som tilhører sårbare grupper: flyktninger, kvinner, transpersoner og så videre, som systematisk defineres som «ungrievable» (ikke verdige å sørge over).
Aggressiv og bærekraftig
I kontrast til hvordan teorier om fysisk og psykisk ikkevold ofte assosieres med passivitet og harmoni, omdefinerer Butler teorien om ikkevold til en aggressiv og bærekraftig motstandsbevegelse for å bekjempe sosiale ulikheter i samfunnet. Hun skriver at rasisme, fremmedfrykt, homofobi og misogyni gjør enkelte menneskeliv mer verdige å sørge over enn andre, og bruker Black Lives Matter-bevegelsen, flyktningkrisen og vold mot latinamerikanske kvinner og transkvinner som teoretisk ramme.
Rasisme, fremmedfrykt, homofobi og misogyni gjør enkelte menneskeliv mer
verdige å sørge over enn andre.
Som et eksempel på Butlers påstand om verdige og uverdige liv fikk nylig den tragiske bortgangen til basketball-legenden Kobe Bryant og datteren hans flere overskrifter i mediene enn for eksempel dødsfallene til barna i Jemen, som dør i tusentall i dette øyeblikk.
Årets utdeling av Grammy-prisen åpnet med en hyllest til Kobe Bryant, og flere av artistene som opptrådte, hyllet ham gjennom hele sendingen. Essensielle spørsmål som dukket opp i hodet mitt etter å ha sett dette, var: Hva med barna i Midtøsten, mennesker som dør på flukt, i krig – og ikke minst svarte mennesker som daglig blir urettferdig behandlet i rettssystemet eller drept på åpen gate? Hvorfor sørger ikke en hel verden over dem?
Hvordan kan mennesker som ikke kjente Bryant og datteren hans, personlig sørge over deres død, men ikke over alle de andre dødsfallene som inntreffer hvert eneste sekund? Svaret på disse spørsmålene ligger i den urettferdige sosiale strukturen som samfunnet er bygget på.
Butler skriver: «Voldshandlinger legitimerer den sosiale strukturen, og den sosiale strukturen overstiger hver voldshandling som igjen og igjen blir manifestert og reprodusert. Dette er tap av menneskeliv som aldri burde ha funnet sted, som aldri bør finne sted igjen: Ni una menos.»1
Strukturell vold
Butler mener at den juridiske strukturen i samfunnet gir tillatelse til å begå drap, en «license to kill». Juridisk eller strukturell vold finner sted hver eneste dag over hele verden gjennom straffriheten som praktiseres av dommerne, de juridiske morderne.
Ifølge Butler forekommer vold gjennom både juridiske avslag og ved feilaktig anerkjennelse av vold: «Ingen anmeldelse betyr ingen forbrytelse, ingen straff og ingen erstatning.» Strukturell vold eksisterer ikke bare gjennom straffriheten, men også i lovens bindende karakter: «Hvis vi ikke følger loven, vil loven gripe tak i oss.»
Den filosofiske, etiske og politiske tilnærmingen til ikkevold er basert på at noen mennesker i samfunnet systematisk defineres som mer «grievable» (verdige å sørge
over) enn andre.
Hvis vi fjerner de sosiale forskjellene i samfunnet og heller skaper en likestilt verden der alle menneskeliv er likte mye verdt, kan ikkevold utøves. Men for å komme dit må vi forstå hvordan hvert enkelt menneskeliv henger sammen med andres liv, og at vi er avhengig av hverandre: «Jeg» eksisterer kun gjennom et «du».
Butler hevder at både «jeg» og «du» trenger en bærekraftig verden for å kunne overleve, og at vi sammen kan oppnå dette først ved å anerkjenne våre globale ikkevoldsplikter overfor hverandre. De menneskelige båndene kan styrkes gjennom solidaritet – som allerede bestrider nødvendigheten av vold. Ikkevold vil utelukkende kunne oppnås gjennom likhet og likestilling.
Men kan menneskene la være å ta hensyn til sitt eget ego og grådighet og begynne å tenke bærekraftig, overfor både hverandre og planeten? Klimakrisen vi har satt oss selv i, er et tydelig eksempel på at dette kun er ønsketenkning.
- Ni una menos (Ikke én kvinne mindre) er en argentinsk feministbevegelse som kjemper mot kjønnsbasert vold.
