Verdenskrise?

ISIS’ gode vekstforhold var det mest aktuelle temaet på den store Midtøsten-konferansen i Berlin.

Foto: Hans-Georg Kohler
Hans-Georg Kohler
Kohler er fast anmelder for Ny Tid.

«Midtøsten: Verdenskrise?» Under denne dramatiske tittelen inviterte Den tyske foreningen for utenrikspolitikk (DGAP) nylig til Midtøsten-konferanse i Berlin. Hele spekteret av Midtøsten-problematikken ble tematisert: Borgerkrigen i Syria/Irak og Irans kobling til konflikten, Egypt/Saudi-Arabia/Tyrkia-situasjonen og Israel–Palestina-striden. Blant de til sammen 28 foreleserne holdt Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås og Unni Wikan fra UiO henholdsvis innledning og foredrag. To viktige temaer som stakk seg ut var kvinnerettigheter i Iran og borgerkrigen i Syria/Irak, der ISIS’ fremvekst er bedrøvelig aktuell.

De generøse kulinariske og maktstruttende arkitektoniske rammene i Rauchstrasse like i nærheten av de nordiske ambassadene gir konferansen en fredelig og sommerlett ramme, men klarer likevel ikke å skjule de ulmende konfliktene og motstridende meningene som hviler i deltakernes kulturelle og politiske arv – og som i løpet av konferansen ser ut til å ytre seg i eruptive handlinger og meningsuttrykk.

Professor i Midtøstens historie ved Mason Universitet Shaul Bakhash forteller om Irans økende innflytelse, involvering og stadig viktigere maktposisjon i Syrias borgerkrig, Irans nye regionalrolle i kjølvannet av atomavtalen med vestmaktene og motspilleren Saudi-Arabias tiltakende frustrasjon som «parkert» oljemakt og aktiv støttespiller for ISIS.

Allerede her aner vi hvordan kulturelt og økonomisk betingede, komplekse ideologiske og religiøse motsetninger danner historisk dype avgrunner som virker uovervinnelige. Vi står overfor en tilsynelatende uløselig floke av stormaktinteresser, rivaliserende kamp om innflytelse, ressurser og religiøse og etniske motsetninger som drar i hver sin retning. Bakhash påpeker at det er sikkerhetstjenesten, revolusjonsgarden og hæren i Iran som har den reelle makten – president Rohanis tilmålte rolle er først og fremst å få nye investorer til landet, og få fart på Irans anstrengte økonomi.

Tough cookies. Direktør for Midtøstenprogrammet ved Woodrow Wilson-senteret i New York Haleh Esfandiari trekker frem Irans kvinner som samfunnsmessige trendsettere i Iran og Midtøsten, karakteriserer dem som «tough cookies» – kvinner som ikke lar seg pille på nesen. Det lever om lag 40 millioner kvinner i dagens Iran, halvparten av landets samlede befolkning. Og så tallrike er kvinnene representert på landets universiteter at den daværende presidenten Ahmadinejad i 2006 så seg nødt til å innføre en mannskvote på universitetene for å forhindre total kvinnelig dominans i høyere utdanning. Selv om dagens president Rohani i sin valgkamp lovte flere kvinnerettigheter samt deltakelse i regjeringen, og selv om kvinner faktisk deltok som forhandlere og talsmenn under atomforhandlingene, ble de raskt ekskludert fra vervene etter at forhandlingene var sluttført. Alt i systemet er nå ved det gamle, forteller Esfandiari. President Rohani lovte å gjøre slutt på moralpolitiets kvinnetrakassering i Teherans gater, men overgrepene fortsetter like fullt, blant annet med syreangrep mot kvinner. Mange av ofrene har blitt blinde for livet.

ISIS er så fremgangsrike fordi de har bygget opp sosiale grupper og et slags samfunn – et sosialt samhold der de tar vare på hverandre og der de unges behov blir tilfredsstilt.

Til tross for undertrykkelsen ble både president Khatami og Rohani stemt frem av kvinner og yngre velgere, som gjennom sin stemmerett får en stadig viktigere rolle i iranske valg. Før Rohanis presidentskap satt ni kvinner i parlamentet, i dag er antallet 18 kvinner – det største antallet i den islamske republikkens historie. Tidligere kunne jenter offisielt giftes bort fra niårsalderen, men grunnet kvinnenes sterke motstand og offentlige protester, har man nå hevet aldersgrensen for giftermål til 13 år. I Iran blir kvinner nektet å jobbe som servitører på kafeer, men de får lov til å jobbe som oppvaskhjelper på kjøkkenet. Arbeidsledigheten blant kvinner er på 40 prosent, og det er segregering mellom kvinner og menn på t-banen (selv om menn og kvinner ufrivillig blandes sammen på slutten av arbeidsdagen på grunn av manglende logistikkapasitet).

Over 1000 mennesker ble henrettet i Iran i 2015, deriblant mange kvinner. Nylig ble motedesignere som benyttet seg av Facebook, arrestert – aktiviteten ble stemplet som «provokativ, dekadent og uislamsk». 47 000 iranere er i dag aktive brukere av internett, hvorav de aller fleste har en profil på sosiale medier. President Rohani har forståelse for de unges behov for sosial kommunikasjon og interaksjon, men må bøye seg for den islamske ledelsen som fastsetter lovene.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here