Verdensfreden sprer seg

Analyse: 2006 ble et av de fredeligste år i moderne tid. 2007 kan bli året for varige fredsavtaler.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[2006-2007] 21. november 2006 ble en historisk dag, som gikk de fleste hus forbi: På denne dagen undertegnet Nepals maoist-opprørere og landets nye sjupartiallianse en fredsavtale. Den ti år lange borgerkrigen med 13.000 drepte var over.

Helt ut av det blå kom Nepals fredsavtale ikke: Helt siden kong Gyanendra den 21. april sa fra seg gudegitte makt og ga makten «tilbake til folket», har landet tatt sjumilssteg mot demokratiske tilstander. Det folkevalgte parlamentet har fått tilbake den makten det miste for fire år siden. Nyvalg skal holdes i juli 2007. Millioner av undertrykte nepalesere har fått tilbake borgerrettighetene. Det skal avholdes folkeavstemning om ny grunnlov. Og 16. desember ble det klart at kongen fra nå av bare skal ha en symbolsk rolle. Men viktigst av alt: Den «ustoppelige» borgerkrigen er forbi.

Maoistene i Nepal er bare en av flere tidligere terrororganisasjoner som er inngått fredsavtale med de siste månedene: IRA i Nord-Irland, ETA i Spania og LRA i Uganda.

I de fleste tilfeller er dette sakene «mediene glemte» – i det minste blir fredsutviklingen nevnt så sjeldent at de ikke fester seg hos mediebrukere flest. Da aksjonsgruppen YouGov foran FNs Fredsdag, 21. september, spurte britene om hvordan de så på verden av i dag, var svarene påfallende pessimistiske: 75 prosent av dem britene at verden er mer voldelig i dag enn for 50 år siden.

Et lignende resultat ville nok også kommet fram i Norge. Inntrykket som befolkningen får av situasjonen utenfor sin egen region, er som oftest preget av konflikt og krig.

Men antallet konflikter i 2006 har vært det laveste siden Den andre verdenskrig. Og antallet alvorlige kriger (over 1000 døde) har sunket med 80 prosent de siste 15 årene, viser tall fra International Crisis Group.

Færre kriger

Også høstens beregninger fra Prio (Fredsforskningsinstituttet i Oslo) gir grunn til optimisme. Sommerens 34 dager lange krig mellom Israel og Hisbollah i Libanon fikk enorm mediedekning, men den var unntaket som bekreftet regelen: Da Israel begynte sin bombing, hadde det ikke vært en statlig krig i verden på tre år. Dette var den lengste perioden med fred for slike krigshandlinger på over 50 år.

Det er ikke bare demokratier som følger trenden med ikke lenger å krige mot hverandre: I dagens verdensorden viser også stabile nasjonalstater generelt å ha begrenset interesse av å gå til krig mot andre land.

Også antallet drepte i krig og konflikt har bedret seg dramatisk de siste årene, den negative utviklingen i Irak og Afdghanistan medberegnet. De siste årene har gjennomsnittlig antall drepte fra krig og konflikt vært på omtrent 20.000 i snitt. Dette i motsetning til omtrent 100.000 døde hvert eneste år gjennom hele Den kalde krigen, ifølge Gareth Evans, leder av International Crisis Group.

Tendensen er altså helt klar: Det blir færre kriger og færre falne. Det er fred – eller fravær av krig – og ikke krig som er kjennetegnet på situasjonen i 2006.

Det samme viste rapporten som Prio presenterte 1. september i år. Tittelen var betegnende nok: «A more peaceful world.» Og konklusjonen: Trass i hva man kan få inntrykk av gjennom massemedia er verden fredeligere enn på mange tiår. Tall fra Universitetet i Uppsala og Institutt for fredsforskning i Oslo viser en betydelig nedgang i antall væpnede konflikter, fra rundt 50 tidlig på 1990-tallet til 31 i 2005. Dagens konflikter er dessuten mindre blodige enn tidligere. Sett i forhold til verdens befolkning er endringen enda mer åpenbar: ikke siden før Annen verdenskrig har sjansen for å bli drept i krig vært lavere enn nå.»

Uganda og Kongo

Det er ikke bare i Nepal at det har vært en tydelig fredelig utvikling i 2006. I Uganda startet fredsforhandlingene mellom regjeringen og Lord’s Resistance Army (LRA) 14. juli i i Juba, ledet av visepresidenten i Sør-Sudan. Den 26. august undertegnet Joseph Konys LRA og regjeringen en fredsavtale som kan få slutt på den 20 år lange konflikten, som har medført over 1,5 millioner tvangsflyttede. 18. desember ble forhandlingsfristen skjøvet fram til 28. februar 2007, et positivt trekk som gjør at fredshåpet øker.

I Den demokratiske republikken Kongo mistet fire millioner mennesker livet under krigene fra 1996 til 2004. Men 30. juli i år ble det første flerpartivalget i landet på over 40 år avholdt. Og 29. oktober vant Joseph Kabila andre runde i presidentvalget, som både gikk fredelig for seg og som er blitt anerkjent internasjonalt.

En av de mer skjøre fredsavtalene er den fra den baskiske terrororganisasjonen ETA, som står ansvarlig for over 800 døde under sin kamp mot den spanske staten de siste tiårene. 22. mars annonserte ETA på riksdekkende TV en «permanent våpenhvile». Forbildet for fredsavtalen er IRA, som høsten 2005 valgte å «ødelegge alle våpen» på Irland. Dermed er Europas lengste konflikt på løsningens rand.

Det sammer er tilfellet i Indonesias Ache-provins, på nord-Sumatra. Etter at en fredsavtale ble undertegnet med løsrivelsesgruppen GAM den 15. august 2005, med nobelpriskandidatene Susilo Bawambang Yudhono og Martti Ahtisaari i lederrollen, har freden i dette post-tsunami-området holdt seg stabilt.

I februar 2006 erklærte The Magdalena Medio Bloc, Colombias eldste paramilitære gruppe, at den legger ned våpnene. Bortsett fra Colombia så er da også både Nord- og Sør-Amerika nå regne som nærmest krigsfrie soner, selv om lav-skala-konfliktene ennå finnes.

Av andre konflikter som konflikter som er på bedringens vei, skal det også nevnes at Kina og India i juli åpnet Himalaya-passet Nathu, som har vært stengt i over 40 år. Dermed er en ny bru åpnet mellom verdens to mest folkerike stater. Det skjer rett etter at Nigeria følger opp internasjonale rettsvedtak på å gi halvøya Bakassi tilbake til Kamerun.

Klima for fred

Hvorfor har de siste årene, inkludert 2006, vist en slik positiv utvikling med fredsløsninger på noen av de verste konfliktene i det 20. århundre? En årsaken er avslutningen på både kolonitiden ett 1945, samt avslutningen på Den kalde krigen fra 1989 – to perioder som begge ga opphav til et vell av kriger verden rundt. De siste 15 års satsing på fredsmekling, hvor Norge har bidratt, har også skapt et klima for fred. Terrorangrepene 11.09. 2001 betød også at terrororganisasjoner som IRA og ETA mistet sin tidligere forføreriske tiltrekningskraft.

Det er verdt å merke seg at Prio eller andre her hjemme i liten grad har klart å nå ut med sin analyser av verndesutviklingen. Årsaken ligger i den konfliktorienterte journalistikken i nord-Europa: Den kritiske vinklingen på hjemlig forhold brukes også på resten av verden. Dermed blir den positive utviklingen mindre interessant enn de negative eksemplene. Men slik minsker også kunnskapen om hva som skal til for å få fred der det er krig.

En undersøkelse av Observer i høst viste at 96 prosent av alle dekkede internasjonale konflikter i norske medier omhandler Midtøsten, inkludert Afghanistan og Iran. Slik skapes et skjevt bilde av verdens gang. Kombinert med USA-fokuset gir Midtøsten-dekningen fort et inntrykk av at verden går langt dårligere enn den gjør.

Spørsmålet blir om 2007 kan framskaffe like mange fredsavtaler som det 2006 gjorde. Tross positiv utvikling er det ennå nok av konflikter.

FAKTA

FRED I 2006

  • 22.03.: ETA lover «permanent våpenhvile». i Spania
  • 14.08.: Hisbollah i Libanon inngår fred med Israel.
  • 26.08.: LRA inngår fredsavtale i Uganda.
  • 29.10.: Opposisjonsleder Bemba anerkjenner Kabila som Kongos folkevalgte president.
  • 21.11.: Maoistgeriljaen inngår fredsavtale med parlamentet i Nepal.
---
DEL

Legg igjen et svar