Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Verdens vanskeligste kuvending

KRIG OG MILJØ / Det militær-økonomiske komplekset er en gigantisk miljøsynder.

«Klimaendringene skjer raskere enn vi klarer å henge med, og vi må bekjempe dem på en mer ambisiøs måte», sa FNs generalsekretær etter at Dorian herjet på Bahamas. På noen blunk fikk vi 70 000 nye klimaflyktninger som ikke nødvendigvis har noe sted å flykte til. Flere enn 14 millioner mennesker står hvert år i fare for å miste alt på grunn av naturkatastrofer, i tillegg til de 70 millionene der mange er på flukt grunnet skjevfordeling og krigshandlinger.

I 2007 fikk vi vite at klimaendringene gikk fortere enn noen hadde trodd. I fjor ble vi informert om at vi har tolv år på å gjøre helomvending. Dokumentarfilmer forteller oss om byer som vil synke, elver som kveles av plast og store landområder som er i ferd med å bli ubeboelige.

Statslederen vår var innom Florida for å møte USAs marineminister etter FNs toppmøte i New York. Ministeren foreslo at vi øker forsvarsbudsjettet med et par P8 overvåkningsfly Made in America, slik at vi kan være stormaktens øyne i nord.

Ressursran

Naomi Klein betegner klodens ukloke styring for koloniherrepolitikk; en gudegitt tro på at Vesten har rett til å tilrane seg andre nasjoners ressurser. Brasils president Bolsonaro hevder at urfolket i landet hans utgjør en «uakseptabel hindring mot utviklingen». Han lovet at ble han president, skulle hver centimeter med urfolksterritorium utraderes, og alle bønder ville få utdelt geværer og bæretillatelser. C. Poirier fra Amazon Watch sier at i Brasil «oppfatter bønder og rancheiere budskapet som en tillatelse til å stifte branner for aggressivt å utvide virksomheten». Virksomhetene til bedrifter som Norsk Hydro, og vår import av biff samt soya til dyrefôr bidrar til at slikt kan skje. Dessverre er Bolsonaro bare en av mange bøller.

FNs klimapanel snakker om systemendringer, at vi må tenke og styre annerledes, handle ut ifra andre holdninger. Så lenge vi blir sittende fast i et ødeleggende tankesett, kan vi ikke forsvare oss mot våre egenskapte trusler.

Galskap

Det å mønstre militært og bevæpne verden i dagens situasjon er ren galskap – særlig med tanke på at det militær-økonomiske komplekset er en gigantisk miljøsynder. I tillegg forsterker atombomber, teknologiske nyutviklinger, kampøvelser og krigersk retorikk «terroren» fra vær og natur. I september ble en ny type glidebombe testet ut på Andøya. USAs fiender holdes i age, og ingen kan tillate seg å ruste ned. Men Jordens overhengende klimafare kan verken teppebombes eller utslettes ved hjelp av utspekulerte drapsvåpen.

Kampen mot krig og for klimaet kan kjempes på mange vis, blant annet ved å avlive forskrudde ideer som evigvarende vekst: høyest mulig lønnsomhet der den økende gjeldsbyrden utelates.

Urfolk som lever med naturen, ikke mot, er viktige kunnskapsbærere og dermed potensielle læremestre. Freds-, naturvern- og klimaforkjempere samt løsningsorienterte og vettuge folk kan utgjøre en sterk motkraft hvis vi organiserer oss. Gjennomtenkte planer er et vesentlig verktøy.

Glem dagens politiske system, det duger ikke. Er det likevel mulig å etablere et nytt politisk konsept uten å gå i fellen og bli handlingshemmet? Hva med å nedsette en komité som jakter på livskraftige produkter og ideer? Kan styresmaktene investere i den slags framfor å sponse den amerikanske krigsindustrien ytterligere? Hvordan kan vi styrke samhold og solidaritet og skape dugnadsånd? Og er det mulig å rykke det aggressive i menneskets vesen opp med roten?



(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)


Kari Elisabet Svare
Kari Elisabet Svare
Svare er medlem i Bestemødre for fred.

Se redaktørens blogg på twitter/X

Du vil kanskje også like