Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) utarbeider den mest anerkjente globale statistikken over militært forbruk og internasjonal våpenhandel i verden. Deres tall brukes også i Stortinget når norsk våpeneksport diskuteres. Derfor gir vi her en gjennomgang av de ferskeste tallene SIPRI har å by på.
På tross av pandemien vokste verdens militære utgifter eller forbruk med 2,6 prosent i 2020.[1] Dermed bruker verden samlet omtrent 16 000 milliarder kroner på det militære. Her legges ikke bare de vedtatte budsjettene til grunn, men hvor mye av det som ble avsatt til militært forbruk, som faktisk ble brukt.
Både kjøper og selger trives best med utstrakt hemmelighold i våpenhandelen.
Det SIPRI definerer som militært forbruk, er langt mer enn bare utgifter til våpen. Dette inkluderer all tilgjengelig informasjon om offentlige utgifter til det militære, som lønninger, kostnader til opplæring og øvelser, alle former for utstyr, utgifter til all militær infrastruktur, militær forskning og administrasjonsutgifter.
Selv om verdens totale verdiskapning sank med over fire prosent i 2020, valgte altså verdens stater å bruke langt mer av sine ressurser på det militære dette året. Selv om land som Brasil, Chile, Russland og Sør-Korea brukte betraktelig mindre på sine respektive forsvarsbudsjetter i 2020, nettopp fordi midler derfra ble omdisponert til pandemibekjempelse, valgte de fleste andre land heller å øke sitt militære forbruk.
De statene som økte sitt militære forbruk med flest dollar i 2020, var USA (4,4 prosent vekst) og Kina (1,9 prosent vekst). USAs andel av verdens militære forbruk utgjør nå hele 39 prosent. Målt i 2019-dollar innebærer dette et forbruk på hele 6500 milliarder kroner. Kinas militære forbruk er verdens nest største i 2020. Kinas militære utgifter er også de som har økt aller mest over tid, med hele 26 prosent vekst i løpet av det siste tiåret. Hvert eneste av de siste 26 årene har Kina økt sitt militære forbruk.
Hemmelighold og korrupsjon
Det er vanskelig å anslå verdien av verdens våpenhandel. Anskaffelser av krigsmateriell preges av hemmelighold, korrupsjon og fravær av fri konkurranse. SIPRI gjør allikevel et forsøk, men begrenser seg til eksport og import av «hele våpensystemer». Dette har de gjort siden 1950 og har derfor utviklet en imponerende database.[2]
Men når man kun teller hele våpensystemer, er det mye krigsmaterielleksport som ikke kommer med. I SIPRIs tall inkluderes eksempelvis ikke eksport av ammunisjon, komponenter til våpen, eller annet krigsmateriell som eksempelvis nattoptikk og våpenplattformer. Mesteparten av den norske krigsmaterielleksporten er nettopp slik eksport – og Norge produserer få hele våpensystemer.
For det andre er det ikke like meningsfullt å beregne verdien av våpenhandelen fra år til år, slik man gjør med militært forbruk. Dette fordi levering av hele våpensystemer tar tid, og tidspunktet for overførsel kan avvike med flere år fra kontraktinngåelse. Verdien av eksport og import ett år sier dermed ikke så mye om faktiske trender i våpenmarkedet. SIPRI bruker derfor femårsintervaller for å beskrive utviklingen i den internasjonale våpenhandelen.
For det tredje er verdsetting av våpenhandelen vanskelig, siden prisen på de våpensystemene som selges internasjonalt, som oftest er hemmelig. Dette er sikkerhetspolitisk sensitiv informasjon, da våpenimporterende stater sjelden ønsker at andre stater skal vite nøyaktig hva slags militære kapasiteter de anskaffer. Våpenindustrien har heller ingen interesse av å la verden få vite nøyaktig hvilken pris de tar for hvilke våpen.
Både kjøper og selger trives dermed best med utstrakt hemmelighold i våpenhandelen. I dette markedet overføres selvsagt også mye våpen både illegalt og i gråsoner, som ikke engang SIPRI kan fange opp med sin metode.
Våpeneksport og -import
Med begrensningene som er forklart over, gjør SIPRI likevel det beste forsøket på å beskrive de globale trendene for hele våpensystemer –inkludert både salg, militær bistand og lisensiert produksjon av våpen. SIPRIs nyeste data på dette området sammenligner perioden 2011–2015 med 2016–2020,[3] hvilket også gir grunnlag for å trekke en del konklusjoner om tilstanden i den internasjonale våpenhandelen.
SIPRIs data viser at verdens våpenhandel domineres av noen få storeksportører, og noen få storimportører. Verdens største våpeneksportører over siste femårsperiode er USA, som står for 37 prosent av eksporten. USAs eksport har økt med 15 prosent fra forrige femårsperiode (2011–2015). Omtrent halvparten av USAs eksport går til Midtøsten, og Saudi–Arabia er alene importør av 24 prosent av alle våpensystemene USA eksporterer.
Kina er nummer fem på listen over storeksportører – mednover fem prosent avnverdens våpeneksport.
Russland er nest største våpeneksportør for siste periode (2016–2020) med ca. 20 prosent. Men Russlands andel av våpeneksporten er fallende. Selv om Russland forsyner Afrika sør for Sahara med 30 prosent av deres våpensystemer, selger de langt mindre til Asia enn tidligere. Frankrike og Tyskland er henholdsvis tredje og fjerde største eksportør i perioden, som har økt sin eksport dramatisk fra foregående periode. Frankrikes eksportvekst er på hele 44 prosent, mens Tysklands er på 21 prosent. Samlet betjener disse to nå nesten 14 prosent av verdensmarkedet for hele våpensystemer.
Kina er nummer fem på listen over storeksportører – med over fem prosent av verdens våpeneksport, og nesten det samme på importsiden. Men Midtøsten øker mest, der har markedet for våpenindustrien økt med en fjerdedel mellom de to femårsperiodene. Saudi-Arabia er nå verdens største våpenimportør, med en importøkning på 61 prosent. Egypt og Qatar har økt sin våpenimport med henholdsvis 136 prosent og 361 prosent. Og De forente arabiske emirater følger etter. Regionen vil forbli et hett marked for våpenindustrien i årene som kommer.
«Fredsnasjonen» Norge
Også den norske våpeneksporten fortsetter å øke. I Norge er våpeneksportørene organisert i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, som kan fortelle at den norske våpenindustrien ikke ble hardt rammet av pandemien i fjor. Dette fordi myndighetene lyttet til industriens behov og raskt iverksatte tiltak for å dempe effektene av krisen på bransjen – produksjonen er opprettholdt gjennom pandemien.
Omtrent halvparten av USAs eksport går til Midtøsten.
Den norske våpenindustrien er imidlertid bekymret for en kommende pandemieffekt i bransjen. De er bekymret for at militære budsjettpenger overføres for innsats mot pandemien, at kostnadene av pandemitiltakene skal dekkes over forsvars-
budsjettene. SIPRIs data tilsier imidlertid at norsk våpenindustri kan sikte seg inn mot enda mer vekst i tiden som kommer.
Det globale markedet for krigsmateriell er økende, og de vestlige våpeneksportørene tar stadig mer av kaka. Norsk våpenindustri leverer stort sett sitt krigsmateriell til større amerikanske og europeiske våpensystemer. Med mer penger fra Midtøsten, Nord-Afrika og Asia, som skal benyttes på vestlige våpensystemer i tiden som kommer, vil store kontrakter også tilfalle de norske bidragsyterne til denne opprustningen vi er vitne til.
[1] SIPRI data for verdens militære forbruk 2020, publisert 26/4-21. Se https://www.sipri.org/media/press-release/2021/world-military-spending-rises-almost-2-trillion-2020
[2] Se https://sipri.org/databases/armstransfers
[3] SIPRI Data for internasjonal våpenhandel, publisert 15/3-21. Se https://www.sipri.org/media/press-release/2021/international-arms-transfers-level-after-years-sharp-growth-middle-eastern-arms-imports-grow-most
(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)
