Jeg hadde vært i Kristiansand i embets ærend og på vei til toget ble jeg sittende på en kafé ved jernbanestasjonen, jeg var i et elendig humør og det å glane på en tom jernbanestasjon i regnværet økte bare min melankoli og jeg tenkte på det som hadde vært overskriftene i alle avisene om det kommende presidentvalget i Amerika, og at den selvoppblåste narsissisten og den verste presidenten som Amerika noen gang hadde hatt, kunne komme til å bli valgt en gang til, var grunnleggende avskyelig, og så kom jeg til å tenke på min sønns gode venn og nabo Knut Arild Hareide og hans forsøk på å være rakrygget og hørte han holde en tale som ble avspilt på P2 for å sette på spissen Trumps kristenkonservative venner i kongeriket, som buet ut Hareide når han var kritisk til Trump, og han måtte heve stemmen for å hysje på dem som så uhøflig buet ham ut, det var rett og slett pinlig, og dette er selvfølgelig mat for Frp og deres underlige versjon av kristendommen.
Det er som om en ildebrann farer over verden godt styrt av pyromanen i Det hvite hus.
På jernbanekafeen kom jeg i snakk med kafeens eier, som var fra Chile, og bare ved å se på de avisene som lå på en disk under disken, samt mange flagg, så tenkte jeg at han var politisk til venstre; jeg spurte ikke, så her gjettet jeg og kunne ha tenkt, der jeg satt ved kafébordet, at det er noe som stadig vekk prøver å holde verden fra å bli ristet i stykker, kunne jeg ha tenkt, mens jeg drakk kaffe og spiste en hjemmelaget kake – og idet jeg skulle til å bestille sto det mellom den hjemmelagde kaka eller en croissant, og jeg fikk lyst til å spørre kaféeieren om han kjente til anekdoten, som jeg ikke ante sannhetsgehalten i, om hvem som laget de første croissantene, men jeg gjorde det ikke; det var de østerrikske bakerne som var oppe tidlig om morgenen da de ottomanske styrkene ble slått av de østerrikske styrkene, og bakerne laget da en nymåne formet som en croissant – hos den chilenske kaféeieren som sikkert kom hit på begynnelsen av 70-tallet da Pinochet drepte Allende og ødela hele det chilenske demokratiet – til og med den store poeten Neruda tok sin død av det, sies det, og sangeren Víctor Jara ble drept av soldatene til Pinochet og jeg satt på kafeen og tenkte på den spanske borgerkrigen og alle de intellektuelle som ble drept, og den store poeten Lorca som ble skutt i filler, og jeg glante ut av vinduet, og den grå regntunge jernbanestasjonen var akkurat i den riktige tonen for å tenke etter på den spanske borgerkrigen og CIA i Chile, eller CIA over hele verden, og hvor mistrøstig verden stadig er. Og nå med en russisk megaloman som i samarbeid med den nevrotiske tyrkiske presidenten ødelegger et helt land, godt hjulpet av den syriske øyenlegen og kaldblodige enehersker og på toppen av det alle de hjelpetrengende flyktninger, og denne tyrkiske enevoldsherskeren drømmer om å bli kvitt alle kurdere i Midtøsten, og hva skjer med det gamle Persia, altså Iran og Irak, for ikke å glemme at den amerikanske presidenten, med det største militærbudsjettet i verden, ber til de høyere maktene om at Israel må bli et stor-Israel, og så glemmer både USA og Israel at Israels nærmeste nabo, eller det som er tilbake av Palestina, ikke kommer til å glemme noe som helst; og dernest en tidligere offiser i den brasilianske hæren som nå er president, og han bry seg ikke en døyt om regnskogen i Amazonas, og så denne kinesiske øm-føttede diktatoren som ligger i en underlig krig med USA om å bli verdens ledende stormakt, mens flyktningenes problemer bare vokser og vokser; de som har vært i en av flyktningleirene i Hellas, er sjokkert over hva som skjer i Europa, og hvor er verdenssamfunnets samvittighet.
Det er bare å spole tiden litt tilbake da Per Sandberg var politisk aktiv i Frp og gikk rundt i en T-trøye hvor det sto «God reise» og det var et grovt og grusomt pek til alle dem som druknet i Middelhavet; det er nesten ikke til å tro at en stortingsrepresentant er så til de grader kynisk; på trøya viste han fram sjelen til Frp, det er nesten slik at man kan bli uvel.
Men det ufattelige fortsetter, bare tenk på hva som skjedde og som skjer i Brasil eller det som kommer til å hende i Sverige i det øyeblikket Moderaterna ikke mer er så moderate, for de kommer helt sikkert til å danne regjering med Sverigedemokraterna akkurat som Høyre gjorde med Frp i kongeriket, men galskapen fortsetter med en kinesisk president som er så nærtagen og ikke tåler et kritisk ord om kjemperiket han forvalter på sine særegne måte, og alle er livredde for å tråkke på hans overfølsomme tær, men det som tar kaka er at den imbesile Trump som drømmer om å bli amerikansk keiser, kan bli valgt en gang til, og det som også nå skjer i England, er forbløffende, for å melde seg ut av EU er jo sikkert kontroversielt i visse kretser, men om det er av nostalgiske grunner, så er England ute å kjøre, for hva skjer i det øyeblikket Skottland vil ut av Storbritannia, da blir det ikke lenger Storbritannia, men Lille Britannia; verden har gått fullstendig av hengslene og har gjort det lenge.
Hvor er verdenssamfunnets samvittighet?
Bare det å tenke på Nord-Korea er nok til å skjønne at galskapen fortsetter, eller det som skjer i Sudan, og på jernbanekafeen ble jeg sittende og stirre ut på toget, som ennå var i sin vorden; altså Sørlandsbanen solgt til et engelsk selskap bare fordi Høyre og regjeringen alltid tror at det er det private næringslivet som er selve lokomotivet (for å holde meg til jernbanen) i landet, det er jo akkurat det samme med alle millionene som går til skattelette, som om alle disse millionene igjen skal akkumulere flere jobber, det har jo mange forskere sagt ikke skjer, men Høyre fortsetter å gi skattelette, nå uten Frp i regjeringen, men hvorfor Venstre er med i denne Høyre-regjeringen fatter jeg ikke, eller hvorfor, noe som er svært interessant, Knut Arild Hareide ble med i denne regjeringen etter at Frp ble sure og gikk ut; hva forventer han å få til der sammen med de andre i KrF som stakk ham så stygt i ryggen da han prøvde å være rakrygget; jeg fatter ikke hvordan han kan være med i denne Høyre-regjeringen, om han da ikke skal drive motstandskamp fra innsiden av regjeringen?
Det var det jo en som skrev eller kommenterte da den amerikanske keiseren fikk problemer med de ansatte i Det hvite hus; at han eller hun (jeg husker ikke om det var en dame eller en mann) drev motstandskamp fra innsiden av Det hvite hus, så jeg håper da at denne (hvem det nå er) ikke gir seg, men fortsetter å kjempe mot dumheten til den amerikanske keiseren og til slutt får en medalje av Kongressen for heltemodig innsats.
Men galskapen gir seg ikke, for det som nå skjer i Ungarn og i Polen er ikke bra; det er som om en ildebrann farer over verden godt styrt av pyromanen i Det hvite hus, og flere og flere tar etter, tenk bare på det som skjer på Filippinene, der er jo lovløsheten satt i system, og i USAs bakgård, som det heter, altså Latin-Amerika, for heller ikke å glemme Mellom-Amerika hvor Nicaragua har den strengeste abortloven i verden og hva kommer til å skje i Guatemala eller i Venezuela for ikke å glemme gangsterveldet i Mexico, det er jo nesten ikke til å fatte at loven vest for Pecos nå er loven i Mexico, og det idiotiske gjerdet til den amerikanske keiseren er totalt meningsløst, for hvem skal da bygge de amerikanske byene og skyskraperne i det øyeblikket de underbetalte mexicanerne må holde seg hjemme.
Tenk bare på det som skjer på Filippinene, der er jo lovløsheten satt i system.
Så er det noen på Stortinget som vil gi Nobels fredspris til NATO, som teppebombet Libya og gjorde denne delen av Afrika helt umulig å leve i, for der står den ene generalen mot den neste, som om det er Afghanistan som er selve forbildet, og så er det fortsatt store uroligheter i Frankrike, rasismen som vokser i Tyskland, og så er det, som alltid, stridigheter i Italia, for ikke å snakke om Spania, som hiver folk i fengsel bare fordi de mener at Katalonia bør komme seg ut av klørne på Madrid, alt dette samtidig som klimaet blir verre og verre; dette er verdens lys akkurat nå og det er mørkt.
