Venstre til høyre

Oslo Venstre har vist at de er garantister for Fremskrittspartiet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[19. oktober 2007] Onsdag ble Høyres Fabian Stang valgt til ordfører i Oslo. Det var aldri meningen. Sønnen av Norges eneste diva er mannen som gjorde valgkampen morsom, har latt folket spekulere rundt «lillemann» og vært en tikkende bombe av utspill. Oslo Høyres partitopper ønsket seg heller Fremskrittspartiets Svenn Kristiansen som ordfører, og byrådsleder Erling Lae stilte i valgkampen konsekvent opp sammen med Kristiansen på felles utspill. Stang mangler den politiske erfaringen til å lede bystyremøtene i hovedstaden, og han mangler den respekten som en ordfører på representasjon bør ha.

Når Stang nå likevel er blitt ordfører i Oslo, er det én mann som er ansvarlig for det. Oslo Venstres leder Ola Elvestuen har latt sin egen posisjon som leder av byutviklingskomitéen i bystyret veie tyngre enn noe annet i de byrådsforhandlingene som har pågått uavbrutt fra kommunevalget 10. september og fram til bystyret ble konstituert onsdag. Elvestuen har de siste årene vært både gruppeleder i Venstres bystyregruppe og leder av byutviklingskomitéen. Han er en oppriktig engasjert og hardt arbeidende politiker, som har stilt opp for velgere over hele byen og lyttet til deres utfordringer og problemer. Ved kommunevalget var han en selvskreven førstekandidat – men fikk likevel færre personstemmer enn partiets nestleder Olaf Thommessen. Derfor er det nå Thommessen, og ikke Elvestuen, som er Venstres førstekandidat i bystyret. Men det er Elvestuen som har sittet i forhandlinger.

Der har han gjort sin jobb for partiet og krevd både fortsatt lederverv i komitéen, ordførervervet og nestleder i kultur- og utdanningskomitéen. Det gikk nesten bra, og ville vært en flott fjær i hatten for landets eldste parti etter brakvalget. Men Fremskrittspartiet hadde også rett i at Venstre krevde mye da Frp nektet å godta avtalen. Venstre hadde i realiteten valget mellom ordføreren og byutviklingskomitéen, og personlige preferanser ble viktigere enn velgernes. I Oslo stemte dobbelt så mange på Venstre som sist, men de sitter igjen med akkurat det samme. For velgerne ville ordførervervet betydd mer. Det kunne Venstre også fått med et samarbeid til venstre, men her viste de at det viktigste for Venstre er å støtte høyresiden.

Ordføreren i Oslo har ingen politisk makt, og få viktige oppgaver. Fabian Stang blir derfor ingen katastrofe for byen. Han vil gå inn for oppgaven med liv og lyst, og i Rådhuset blir det sannsynligvis litt morsommere enn før. Ordførervervet er først og fremst en pryd som partier kan pynte seg med. Venstre skuslet bort sjansen, og vist seg som garantister for et fortsatt Frp-byråd i hovedstaden, uten selv å få noe mer igjen. I komiteen ligger makt, men liten ære.

---
DEL