Venstre er tilbake!

Ola Elvestuens invitt til FrP viser at Venstre igjen står på trygg, borgerlig grunn.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Plutselig stod han der i solsteken på rådhusplassen i Oslo, Ola Elvestuen. Og han hatet ikke FrP! Tvert imot åpnet han for å samarbeide med dem. Resultatet var at Venstre-folk løp ut i avisene og forsøkte å overdøve hverandre i debatten om hva partiet egentlig mener. Kjære alle sammen: Venstre er tilbake!

Venstre var partiet som alltid mente ti ting på én gang og hvor det var flere mennesker som uttalte seg, enn det var medlemmer i partiet. De visste ikke helt hvem de skulle samarbeide med av Høyre eller Ap engang. Men etter mange år på vippen og under sperregrensen skjedde det noe. Det virket som om Sponheim hadde samlet rekkene og at alle gikk i takt. De kranglet jo, det visste vi, men Sponheim hadde klart det svært få Venstre-ledere hadde klart før ham. Han hadde siste ordet i de fleste saker. Bare spør Olaf Thommessen.

Jeg har stor respekt for Lars Sponheim som politiker. Ikke bare er han en tydelig partileder med klare meninger, men han har sakte, men sikkert ført Venstre trygt over på borgerlig side der de hører hjemme. På veien har han sluttet å være partileder for Venstre og istedenfor blitt hele Venstre. Når Lars sier hopp, så hopper dette plutselig så unisone partiet. Det trodde vi helt til denne julikvelden i alle fall.

Sponheim har ikke vært til å misforstå når det gjelder samarbeid med FrP. Det gjorde han klart i VG samme dag som landsmøtet åpnet i våres. Ikke bare var ethvert samarbeid med FrP uaktuelt, men Sponheim ville heller ha Jens enn en regjering bestående av Høyre og FrP. Dette signerte han på som en garanti til velgerne og tok dermed et skritt til venstre igjen. Spørsmålet er om ikke dette var i strid med hva partiet ønsket. De Venstre-medlemmene jeg kjenner. liker ikke FrP. Men de kan ikke fordra Ap. Og de er absolutt ikke tilhengere av en regjering med tyngdepunkt til venstre for midtstreken i norsk politikk.

Da Elvestuen dukket opp, var det som om Sponheim ikke lenger var Venstre alene. Han hadde møtt motbør i egne rekker. Igjen var Venstre et parti som mente to ting på en gang. Ikke nok med det. Nå spratt det ut tillitsvalgte som mente at den ene eller andre hadde rett. Anne Solsvik, leder av Unge Venstre, kunne sågar meddele at Venstre var til å stole på. Spørsmålet blir da: Hvilket Venstre skal vi stole på?

Høyre samarbeider godt med Venstre, og Unge Høyre samarbeider vel så godt med Anne Solsvik og Unge Venstre. Vi er enige på mange punkter og ser på hverandre som naturlige samarbeidspartnere. Som Høyremann ble jeg selvsagt glad for utspillet til Elvestuen, ettersom det er konstruktivt med tanke på en borgerlig regjering etter valget neste høst. Jeg mener ikke at Venstre dermed skal klappe i hendene hver gang Per Willy Amundsen er ute og snakker om innvandring. Det er det da svært få, om noen, i Høyre som gjør heller. Men dersom Venstre holder seg på Sponheim sin linje, betyr det at en stemme på Venstre faktisk er en stemme på Ap. Elvestuens linje betyr at en stemme på Venstre er en stemme på en borgerlig regjering utgått av de borgerlige partiene i Norge, altså Høyre, FrP, Krf og Venstre. Når jeg sier at Venstre ser ut til å være tilbake, mener jeg ikke bare i negativ forstand med internt bråk, mange kokker og mye søl. Det ser ut til at Venstre er på vei tilbake på trygg, borgerlig grunn igjen. Høyre har allerede gjort det klart at vi ikke vil lukke døren for noen borgerlige alternativer, men at vi lukker bestemt døren for en fortsatt Ap-dominert regjering. Spørsmålet er om Venstre nå er beredt til å gjøre det samme.

---
DEL