Venner og fiender

Et sobert kammerspill om svik og vennskap av ungarske Sándor Márai.

Ny Tid

Man kan tenke seg romantittelen «Glør» positivt ladet; et varmt og lyst midtpunkt som slukner utover kvelden, men hvor etterdønningene minner om det fine som en gang var. Man kan også tenke seg den negativt; dersom du leker med ilden kan du bli brent. Den flammen som en gang var holder vedlike minnet om den ulykken som inntraff. Eller nøytralt; som et faktum. Vedkubber forvandler seg til glør etter en stund.

Alle disse betydningene, både hver for seg og tilsammen, er det mulig å lese inn i den ungarske forfatteren Sándor Márais handling i kammerspillet «Glør». Vi kommer inn i romanen i nåtid. Generalen, som bor alene på godset etter at hans kone Krisztina døde, har fått et brev han har ventet på i 41 år og 43 dager. Hans barne-og ungdomsvenn Konrad kommer på besøk. Vennskapet var i sin tid av den altoppslukende sorten. Men noe gikk galt. Hva?

Det får vi riktig aldri vite, men generalens familie er rik. Konrad er den begavede fattiggutten som nekter å ta imot almisser fra sin jevnaldrende venn. Generalen har brukt 41 innestengte år på godset på å tenke rundt hva som gikk galt. Hver tanke har avlet nye gåter. Likevel sitter generalen igjen med to sentrale spørsmål, som han forventer at hans gamle venn skal svare på. Det ene lyder slik: «Svar meg, er du snill: visste Krisztina at du ville drepe meg den morgenen, under jakten?».

Sándor Márai ble født for hundre år siden i byen Kassa i dagens Slovakia. På 1920-tallet levde han periodevis i eksil i Frankrike og Tyskland, mens han emigrerte for godt til USA ved kommunistenes maktovertakelse i 1948. Hans forfatterskap er omfattende, men ble forbudt og glemt i hjemlandet fram til murens fall, omtrent samtidig som han begikk selvmord i San Diego. «Glør» kom ut første gang i 1941 (eller 1942, begge årstallene blir oppgitt i boka) og er etter eget utsagn den romanen Márai likte minst. Han mente den var for romantisk. Og riktignok; romanen må sies å tilhøre det ekspressive slaget, i flere forstand. Et sted i romanen sier generalen at det kun er i detaljene at man kan avsløre det vesentlige, og Márai bruker mye tid på å dvele ved omgivelsene rundt historiens sentrale episoder. Dette er selvfølgelig med på å kaste lyse og mørke skygger over begivenhetene, men er samtidig med på å uthale tiden for spenningens skyld. Og «Glør» er paradoksalt nok en spennende bok, til tross for at ingenting skjer foruten at to gamle venner tilbringer en natt med å snakke om fortiden. Det romantiske kommer ikke minst til uttrykk hos generalen, som langt på vei bedriver enveismonolog natten gjennom. Følelser og tanker – sinne og hat – har demmet seg opp gjennom 41 år. Hans beste venn svek ham. Hans beste venn var nær å ta livet av ham, og hans beste venn hadde et forhold til hans kone. Hvorfor? Det får vi aldri vite. Generalen er bare interessert i vite om hans kone visste noe om det amputerte drapsforsøket.

Etter 41 år skulle man tro vennen var beredt til å avsløre detaljene, men nei… Konrad vil ikke svare.

På den overfladiske handlingen å dømme minner romanen mest om en banal såpeserie, men sammenligningen yter ikke Sándor Márai rettferdighet. Generalen har tenkt mye, og det er i tanker, bilder og formuleringer omkring svik, vennskap, kjærlighet og skjebne romanens styrke ligger. «Det er ikke sant at skjebnen kommer blindt inn i våre liv, nei. Skjebnen kommer inn gjennom den døren som vi holder åpen, og vi slipper skjebnen inn foran oss». I et annet sitat kan vi finne noe av forklaringen på hvorfor bestevennen ville ta generalens liv, og igjen en pekepinn på tittelens betydning og vennskapets kompleksitet: «I virkeligheten var det slik at du hadde hatet meg i tjueto år, med en lidenskap hvis temperatur bare kan minne om de store forbindelsers glør – ja, kjærlighet. Du hatet meg, og når en følelse, en lidenskap fullstendig fyller et menneskes sjel, ryker og gløder også hevnlysten under et slikt bål ved siden av begeistringen (…) Du hatet meg, og dette er et like sterkt bånd som om du hadde elsket meg. Hvorfor hatet du meg?».

Det er generalen som har blitt sveket og det er generalen som har grunn til å føle bitterhet, likevel får leseren en økende forståelse og sympati for bestevennens oppførsel. Generalens vennskap var langt på vei like egoistisk som hans monolog. I barndommen kunne han dele på familiens mat, men i ungdommen og den tidlige voksne alderen velger han oftere og oftere selskapslivets gleder framfor kameratens spartanske alternativ. Generalen har et valg, det har ikke Konrad uten å kompromittere seg ytterligere. Rikdom, militær karriere og ungkarsliv kan aldri bli en naturlig del av Konrads innadvendte liv. Han reiser avgårde til London og Østen.

Romanforfatter, dramatiker, essayist og journalist – og kosmopolitt – Sándor Márai hører utvilsomt hjemme blant Europas fremste tidligmodernister, og de siste ti årene har forfatterskapet blitt anerkjent som noe av det beste Ungarn kan by på, også av hjemlandet selv. Det synes å være en fortjent og velegnet gave til forfatterens hundreårsjubileum, noe som åpenbart også har kommet norske lesere til gode.

Sándor Márai: «Glør». Roman, 176 sider. Solum 2000. Oversatt av Kari Kemény

Kommentarer
DEL