Venezuela sett fra venstre

Vi må støtte Den bolivarianske revolusjonen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I Ny Tid nr. 32 har journalist Grete Gaulin et tre siders innlegg om hvor forferdelig hun synes Venezuelas president, Hugo Chàvez, er for landet sitt. Vi er ikke enig.

Gaulin hevder at Chàvez var en mislykka student (hva nå det har med saken å gjøre) men en flink militær, at han bevisst bruker konfrontasjon som strategi og at han fører en katastrofal økonomisk politikk fordi landet bruker for mye oljepenger. Dessuten at de sosiale og økonomiske reformene i landet ikke har noen virkelig betydning for innbyggerne.

Nyliberal

Det er uvant å lese slikt i Ny Tid. Normalt står det i gode høyreliberale tidsskrifter som The Economist; et meget interessant blad med synspunkter som utfordrer leseren. Imidlertid vet vi da at argumentene bygger på et premiss: Man ønsker mer økonomisk liberalisering og mindre statlig styring. Når det samme presenteres i venstreavisa Ny Tid, blir det noe mer forvirrende. Utfra hvordan Gaulin bl.a. omtaler den «frie» stillingen til oljeselskapet PDVSA, må vi dog anta at Gaulins ståsted er sosial- eller nyliberalt.

Sett fra venstre

Hvordan ser så Venezuela ut fra et sosialistisk ståsted?

Venezuela var fram til Chàvez’ valgseier i 1998 styrt av to partier som delte makta mellom seg og som kanaliserte det meste av landets ressurser til en liten elite. Det er en modell vi kjenner fra andre latin-amerikanske land, som nabolandet Colombia. For bedrifts-, bank- og godseierne er det et effektivt alternativ til rent militærdiktatur. Chàvez og hans parti, Bevegelsen for den Femte Republikk (Movimiento V Republica) har arva en ekstremt skeiv fordeling av godene og dette tar det lang tid å rette opp.

77 prosent av Venezuelas landbruksareal eies av 3 prosent av befolkninga – godseierne. Halvparten av landets bønder eier bare 1 prosent av jorda iflg. CIA World Fact Book. Oljeselskapene (utenlandske aktører som Conoco, og nasjonale aktører som PDVSA som inntil nylig var styrt av finansakrobater) beholder 84 prosent av inntektene fra salg av venezuelansk olje. Staten får 16 prosent. Samtidig er flertallet av landets befolkning fattige. BNP falt kraftig etter arbeidsgiverforbundets blokade av økonomi og oljeeksport for ca. halvannet år siden. Liknende økonomisk sabotasje ble brukt mot Allendes Chile i månedene fram mot militærkuppet 11. september 1973.

Dette er forhold som er meget forskjellige fra dagens Norge. Det nærmeste vi kommer er vel det nyindustrialiserte Norge tidlig på 1900-tallet, der fattige arbeidere i streik ble møtt med gevær. Slike forhold er vanlige i Latin-Amerika. Det er disse forholdene Venezuelas folk, sammen med sin demokratisk valgte president, prøver å komme bort fra. Det de ønsker kalles sosialisme. Prosessen kaller de for Den bolivarianske revolusjonen.

Skal vi orke å ta det seriøst?

Gaulin kritiserer det høye forbruket av oljepenger til sosiale prosjekter. Venezuela har tjent på de høye oljeprisene, og landets regjering har brukt en del av disse inntektene til å akselerere prosjekter for å gi folk adgang til gratis utdanning og helse. Med utsagn som at penger blir «pøst ut» og at Chàvez «raner økonomien og gir pengene til de fattige i en slags Robin Hood-stil», vil man diskreditere satsinga på helse og utdanning. Da CNN intervjua en opposisjonell dame i Venezuela og spurte hva hun mislikte hos Chavez, var svaret at «Venezuela var en rik oljenasjon. Chàvez har gjort Venezuela til et nytt Cuba som bruker pengene på undervisning, helse og arbeidsplasser for de fattige.» Skal vi orke å ta slik kritikk seriøst?

Hvem ville ikke ha gitt folk bedre adgang til utdanning og helsetjenester om de fikk sjansen? I Norge krever SV og landets ordførere mer penger til kommunene, nettopp for å ruste opp skolevesenet og sikre gratis helsetjenester. Det handler om å forsvare velferdsstaten, og det argumenteres for å betale med oljepenger. SV har forstått at satsing på utdanning er investering i framtida, og at et godt og gratis helsetilbud er en rettighet. Vil vi da nekte Venezuela det samme? Er det ikke tvert imot positivt at en oljerik nasjon i Sør-Amerika, som nylig hadde formannskapet i OPEC, vil benytte oljeinntektene til det beste for det store flertallet av sin egen befolkning? Og ikke til å fylle pengebingen til de få fra næringslivet, de som nå styrer opposisjonen.

Det kan se ut som det er en forbrytelse å være oljeavhengig. Norge er oljeavhengig. Olja er vår suverent største eksportartikkel, som smører Norges økonomi og vår private velstand slik det er i dag.

Revolusjonerende

Venezuela har lansert alternative modeller for samfunnsutvikling som er revolusjonerende. Landets president, regjering og parlament (folkevalgt det også) har markert at de ikke ønsker å være med på den globale liberaliseringa som omfatter privatisering av offentlige tjenester, utenlandske selskapers rett til å investere uten miljøkrav og skatt, eller handelsavtaler diktert av USA. De har sagt åpent at de er uenige i det politiske innholdet i frihandelsavtalen ALCA, og de har vært en viktig drivkraft for å fremme alternative modeller i WTO.

Venezuela prioriterer befolkningas rett til økonomisk og sosial trygghet først. Det inkluderer fortsatt kontroll over naturressursene. I Venezuelas nye grunnlov (vedtatt av folket) slås det fast at landets vann er offentlig eiendom (art. 304), og at staten skal ha en sterkere kontroll over oljeressursene (art. 303). Dette er krav som venstresida i store deler av verden kjemper for, og som er særs viktige for oss i Norge.

I Venezuela har landets urbefolkning for første gang fått lovfesta rettigheter. Deres språk anerkjennes som offisielle språk, og det er blitt innført adgang til å kreve medisinsk behandling på deres kulturelle premisser på offentlige sykehus.

Helsevesenet utvikles nå med hjelp fra Cuba. Det er basert på bytte i stedet for kjøp og salg: Cuba sender godt utdanna helsepersonell og tilbyr utdanning til rundt 500 venezuelanske medisinstudenter årlig. De cubanske legene jobber i fattige og avsidesliggende områder der private leger ikke vil sette sin fot. Til gjengjeld eksporterer Venezuela olje til Cuba.

På samme måte har Venezuela felles interesser med andre søramerikanske land, som Brasil og Argentina. Det signeres nye handelsavtaler med dem, og Venezuela knyttes stadig mer til handelsområdet MercoSur, som utgjør et alternativ til og en trussel mot den USA-dominerte verdensorden. Det oppmuntres altså til investeringer og nyvinninger, det følger bare ikke lenger børsens logikk. Det er knytta til hva som er vanlige folks behov.

Ikke valgfusk

Gaulin peker på at det tok lang tid før folkeavstemninga om Chàvez’ mandat ble gjennomført. Hun hevder at valgkommisjonen «fant unnskyldninger» for å kreve gjennomgang av de signaturene opposisjonen hadde samla inn. Dette er ikke riktig, men det er et vanlig argument som Venezuelas kuppmakeropposisjon gjør sitt beste for å spre til andre. Carter-senteret, som var tilstede som observatører, skriver på sine nettsider at «funksjonærene ved mange av bordene som tok imot signaturer fylte faktisk ut basisinformasjonen (om de som skulle signere) og ga det deretter til underskriverne for deres underskrift, og gyldigheten av disse signaturene er det blitt stilt spørsmålstegn ved.(…) Valgkommisjonen underkjente ca. 1 million av de 3,4 millioner innsamlede signaturer basert på at borgerne selv ikke så ut til å ha fylt ut basisinformasjonen.» Altså et spørsmål om gyldighet. Det ble også sagt at folk hadde signert under press fra arbeidsgivere og at også døde sto på listene… Et hvert ekte demokrati ville ha krevd en nøye gjennomgang av underskriftene i en slik situasjon, for at en eventuell folkeavstemning etterpå skulle ha legitimitet – ikke for å forhindre den!

SVs støtte er klar

Om selve valget som fulgte, konkluderer Carter-senteret med at de ikke har funnet indikasjoner på fusk. Chavez har fått støtte fra et flertall, og la oss håpe at også progressive og demokratiske bevegelser i andre land ser potensialet i Den bolivarianske revolusjonen og gir den sin støtte. SVs støtte er i alle fall klar.

---
DEL

Legg igjen et svar