Deres velstand er basert på vår fattigdom

Kenyanske Kisilu Musya går fra å være far og bonde i det globale sør til å reise verden rundt som aktivist i det globale nord i denne dokumentarfilmen av Julia Dahr.

Plakat: We can fight climate change
Melita Zajc
Zajc er medieviter, forsker og filmkritiker. Hun bor og arbeider i Slovenia, Italia og Afrika.

HUMAN 2018: Thank You For The Rain

Julia Dahr

Norge

I en eneste nattsyn-selfie får vi introdusert filmens protagonister, den kenyanske bonden Kisilu Musya, hans kone Christina Wayua Kisilu og deres ni barn, Naomi, Serah, Esther, Isaac, Mercy, Grace, Juliet, Kaki og Eunice. Filmens tema er klimaendringene, og ved gradvis å rette mer lys mot dette familieportrettet får filmen oss til å se at det faktisk finnes virkelige mennesker i verden som opplever at klimaendringer ikke bare er store ord og høyrøstet retorikk, men en barsk realitet de møter til daglig. Og at de ikke har noe annet valg enn å godta dem.

Ventingen. Dette blir tydeliggjort på en informativ og ekstremt filmatisk måte, i opptak som varierer fra landskap og himmel til detaljer i menneskeansikter. I begynnelsen venter protagonistene i filmen på regnet, «mor til alle levende ting i verden,» som Christina sier langsomt, med myk, klok og tidløs stemme. Etter hvert som regnet ikke kommer, bli jorden mer og mer uttørket, og det samme blir familiens munner. Kisilu kommer hjem fra byen, og i en megetsigende scene uten ord gir han nærmest i skjul innkjøpene til sin kone. Men så små er mengdene at de straks blir borte i fanget hennes. «Nå ser du at du ikke kan få både penger og mais,» ler hun, og han ler muntert sammen med henne. «Du kan ikke koke pengene og mate ungene med dem, kan du?»

I uniformer så fargerike at barna likner sommerfugler, blir de sendt hjem fra skolen fordi de ikke har betalt skolepengene. Når tørken varer ved og andre fedre søker arbeid langt hjemmefra, reflekterer Kisilu over hva det vil si å være far og bestemmer seg for å bli værende. Men da han prøver å låne litt penger for å kjøpe seg en motorsykkel og tilby taxitjenester i nabolaget, blir han avvist av banken.

Flommen. Så, til slutt, kommer regnet. Men lettelsen er bare midlertidig. Etter de første tunge dråpene blir stormen så voldsom at den river taket av huset. «Bøkene og dokumentene mine!» er Kisilus første bekymring. På avstand følger kameraet familien der den langsomt lar øynene gli over de ødelagte tingene sine som ligger spredt omkring, gjennomvåte og dekket av søle.

Senere i filmen, da Kisilu besøker regissør Julia Dahr i Norge, nevner hun at hun føler seg utilpass over hvor forskjellig hennes levekår er fra hans. Men dette er allerede tydelig i opptakene som ble gjort etter stormen. Det er sjelden så mye følsomhet for andre mennesker formidles gjennom en kameralinse. Til slutt ordner ting seg, og naboene hjelper til med å legge nytt tak. Huset var imidlertid ikke det eneste som ble skadet. Tørken ble etterfulgt av flom, og maisplantene og papayatrærne, alt omsorgsfullt plantet i den tørre årstiden, står nå under vann eller er revet vekk av flommen.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.