Vellykt og historisk – som vanlig

Alle EU-toppmøter er vellykte og historiske. Alt annet er løgn og forbannet dikt. Så også da de femten stats- og regjeringssjefene møttes i Laeken, en forstad til Brussel.

Ny Tid

Mens Euro-LO fikk fram100.000 til demonstrasjon mot arbeidsløshet og et brutalisert arbeidsliv, og 25.000 dagen etter demonstrerte mot alt som smakte av EU, ga Laeken-toppmøtet klarsignal for å arbeide fram en ny EU-traktat.

En EU-grunnlov?

Sterke krefter i EU vil at den nye traktaten skal omfatte en forfatning for EU, en EU-grunnlov om en vil. Det er foreløpig åpent om det ender der.

Den nye traktaten skal forberedes av et “konvent” – sammensatt langt bredere enn EU har hatt for vane. Dette konventet kan ikke fatte noen vedtak på vegne av EU. Det skal derimot gi sine anbefalinger som hvordan den nye traktaten – eller den eventuelle EU-forfatningen skal se ut.

Konventet skal starte arbeidet 1. mars neste år og være ferdig med arbeidet sitt i juni 2003. Da tar en såkalt regjeringskonferanse fatt på jobben med å få til enighet om en ny EU-traktat. Regjeringskonferansen, som i praksis er en serie møter mellom de femten EU-regjeringene, skal arbeide utover høsten 2003. Målet er at EU-toppmøtet mellom stats- og regjeringssjefene skal kunne vedta den nye traktaten i desember 2003 – eller snarest mulig i 2004.

Søkerland med i debatten

Konventet skal bestå av et hundretalls personer. Hvert EU-land skal stille med tre representanter – en fra regjeringen og to fra parlamentet. EU-kommisjonen skal peke ut to representanter og EU-parlamentet 16.

I tillegg skal alle de 12 land som nå fører forhandlinger om medlemskap med EU, delta med en fra regjeringen og to fra parlamentet. Disse medlemmene av konventet kan delta i debatten, men kan ikke stemme når konventet skal vedta sine anbefalinger.

Konventet kan konkludere ved å legge fram flere alternativ – eller samle seg om et felles forslag. Det har Laeken-toppmøtet vedtatt.

Ti land loves medlemskap

Nå er det sagt – og satt navn på: Ti land vil kunne avslutte forhandlingene om medlemskap i løpet av neste år. De ti er Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Estland, Latvia, Litauen, Kypros og Malta. Romania og Bulgaria får ros for framskritt i tilpasningen til EU, mens Tyrkia må gjøre “fortsatte framskritt” for å få lov til å forhandle om medlemskap med EU.

EU-hæren på plass

Laeken-toppmøtet konstaterte at EU nå har et opplegg for felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og en operativ militærstyrke. Styrken har en størrelse på 73.000 mann og kan brukes til “krisehåndtering” også utafor EUs nærområde. En felles politistyrke på 5.000 til bruk i fredsbevarende operasjoner, er også på plass. Norge har vedtatt å bidra med 3.500 soldater og 80 politifolk til disse EU-styrkene.

Fredsstyrker til Afghanistan

Stats- og regjeringssjefene går inn for å sende fredsbevarende styrker til Afghanistan når krigen der er over. Den belgiske utenriksministeren, som har leda utenriksministermøtene denne høsten, fortalte media at det dreide seg om en EU-styrke. Dagen etter måtte han dementere: det var det enkelte EU-land som bidro til den fredsbevarende FN-operasjonen – ikke EU.

Terror skal bekjempes

EU-toppmøtet bekrefta den definisjonen av terrorisme og terrorister som justisministrene nylig kom fram til. (Se forrige nummer av Ny Tid). Regjeringssjefene ble også enige om en felles liste over terrororgansisasjoner og tiltak for å beslaglegge penger som finansierer terrorisme.

Arbeidet med en felles arrestordre skal fortsette. Her var det – av alle – Berlusconi som holdt igjen. Ryktet går om at han var redd for å falle inn under de personer som risikerer automatisk utlevering for forhold som kan være lovlige i Italia, men ulovlig i andre land.

Den belgiske statsministeren Guy Verhofstadt, som har leda EU-rådet i høst, fastslo at en felles arrestordre er like viktig for justissamarbeidet som euroen på det økonomiske. Så den kommer nok.

Men som det bekreftes fra UD: arrestordren faller ikke inn under Schengen-avtalen og binder dermed ikke Norge. Lista over terrororganisasjoner binder heller ikke Norge. Vi kan ha vår egen liste – hvis vi vil.

Færre flyktninger enn FN vil ha

Regjeringssjefene vil ha felles regler om hvordan asyl skal innvilges, hvordan flyktninger skal tas i mot og felles regler for hvem som har rett til familieforening. Og viktigst: Nye, og felles regler for hvem EU kan godta som flyktning.

Toppmøtet vedtok at det raskest mulig skal vedtas regler som “sikrer den nødvendige balanse” mellom FNs flyktningkonvensjon på den ene sida og EU-lands “mottakskapasitet” på den andre.

Siden Amsterdam-traktaten, vedtatt i 1997, helt utvetydig fastslår at EU skal følge FNs flyktningkonvensjon, er det nå åpna for å ta et brudd med denne konvensjonen.

På spørsmål fra den danske avisa Politiken om EU-kommisjonen nå vil utforme forslag til et regelverk som ikke lever opp til FNs flyktningkommisjon, svarte kommisjonspresident Prodi: “Nei, det spørsmålet vil jeg la stå åpent.”

Som medlem av Schengen vil også Norge kommer under press hvis EU strammer inn regelverket sitt. Siden den indre grensekontrollen er tatt vekk i Schengen-området, kan flyktninger godtatt i Norge reise fritt til andre Schengen-land.

Felles ytre grensekontroll

Samarbedet mellom de politienheter som overvåker yttergrensene til EU, skal utvikles videre, og EU-kommisjonen er pålagt å finne ut hvordan en felles grensekontroll kan se ut. I utkastet til slutterklæring var det brukt utrykket “felles grensepoliti”. Det ble endra til “nye mekanismer for grensekontroll”. Skal vi gjette på murer, piggtråd, kameraer og landminer?

Den vanlige lokaliseringsdebatten

Finland har lenge ligget an til å få det nye, viktige EU-organet for matvarekontroll. Men på toppmøtet ville Berliusconi plutselig ha det til Parma – med Parma-skinka og italiensk kjøkken som argument: “Finnene vet ikke en gang hva prosciutto er!” Schröder repliserte “at argumenterer du sånn, får du det i hvert fall ikke”.

Dermed skar alt seg. Østerrikes statsminister klagde over at det enese EU-organet i Østerrike bare sysselsetter 19 personer, mens Chirac prøvde å trøste svenskene med at det kunne jo opprettes et organ for opplæring av modeller – “for dere har jo så vakre kvinner”.

…med Belgia som vinner – foreløpig

Det belgiske formannskapet prøvde å løse floken ved å kaste fram ei liste på 14 nye EU-instanser som i nær framtid må plasseres rundt om i EU. Det gjaldt Eurojust for justissamarbeid (foreslått lagt til Haag), politihøyskolen (London), matvarekontrollen (Helsinki), flysikkerhet (Køln), sikkerhet til havs (Lisboa), jernbanesikkerhet ( Lille), migrasjons- og asylstudier (Aten), utveksling av visum-informasjon (Strasbourg), sivilforsvar (Milano), IT-sikkerhet (Barcelona), kontroll av yttergrenser (Roma), forsøksreaktor for fusjonsenergi (Frankrike).

Dermed var kaoset fullstendig – og det eneste som ble vedtatt, var at organet for matvarekonroll inntil videre skal plasseres i Belgia. Det må starte nå – med hovedoppgave å gjenvinne forbrukernes tillit til den maten de kjøper.

Kommentarer
DEL