Vellykket om ikke-bøker

86 noter til en ikke-eksisterende tekst om ikke å skrive. Slik blir det bok av.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Bartleby & Co.» henter sin tittel fra Herman Melville-figuren Bartleby, en taus kontorist som gjør hva han kan for å unnvike sitt eget liv. Denne Bartleby blir et forbilde for det jeg-personen i Vila-Matas bok kaller «bartlebyere»; forfattere som av ulike årsaker unnviker litteraturen og gir avkall på å skrive.

Vi følger hovedpersonens forsøk på å lage en katalog over alle disse for litteraturen tapte menn og kvinner, og for deres motivasjon (eller mangel på sådan). Resultatet er en tekst bygget av noter, fragmenter og bruddstykker, små anekdoter og litteraturhistoriske streif. Jeg-et undersøker kort geniet Rimbaud, som forlot litteraturen allerede som 19-åring etter bare to utgivelser, han sneier innom Wittgenstein, som også kun publiserte to verker, han undres over vegringens forfatter nummer én, surrealisten Pepín Bello, som til tross for en ekstrem idérikdom aldri lot seg friste til å publisere av den enkle grunn at han selv opplevde seg som ingen. Og slik fortsetter det, navn etter navn, forfatter etter forfatter, sitat etter sitat. Fra Borges, som beundrer «den grenseløst begavede poet som forakter sitt metier og foretrekker interaksjonen, tausheten» – via Wittgensteins «om det man ikke kan tale [skrive] bør man tie» – til Becketts dystopi om at ordene en gang vil forlate oss.

Hvor går litteraturens grenser? Når forstummer den for godt? Hvorfor er det gjerne våre største forfattere som blir rammet hardest av Bartleby-syndromet? Dette er bare noen av mange store spørsmål som strekker seg over og samler alle fragmentene i denne boken.

«Bartleby & Co.» formelig renner over av referanser til både kjente og mer obskure forfattere, og det er ingen ulempe å ha både ordbøker og litteraturhistoriske verker for hånden. For norske lesere vil en rekke av forfatterne det refereres til være totalt ukjente, og selv en litteraturprofessor vil nok føle at hun ikke strekker til når hovedpersonens assosiasjoner strømmer som verst. Når boken likevel aldri lar seg redusere til en intellektuell øvelse, skyldes det Vila-Matas utvungne språk, lette stil og gode humør og imponerende oversikt. «Bartleby & Co.» lar seg lese bit for bit og på kryss og tvers, og er dessuten en glimrende sitatbok for alle som noensinne har forsøkt det umulige: å skrive godt nok.

---
DEL

Legg igjen et svar