Velkommen til en prinsesse

Vi er mange som gleder oss over at den første tronarvingen som er født etter at Stortinget i 1990 åpnet for likestilt adgang til tronen for kvinner og menn, ble ei jente. Det gir ekstra tyngde til en grunnlovsendring som markerer at kvinner og menn er, og skal være, likestilt i Norge. At likestillingen i […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vi er mange som gleder oss over at den første tronarvingen som er født etter at Stortinget i 1990 åpnet for likestilt adgang til tronen for kvinner og menn, ble ei jente. Det gir ekstra tyngde til en grunnlovsendring som markerer at kvinner og menn er, og skal være, likestilt i Norge. At likestillingen i Norge i mange sammenhenger er mer gjennomført på det formelle enn det reelle plan, er vi selvsagt klar over. Men det formelle må ligge i bunn for reell likestilling.

De som, til tross for den felles gleden, står fast på at monarkiet må erstattes av en republikansk styreform, fortjener respekt for at de ikke ser ut til å endre syn. Vi mener imidlertid at argumentene for å endre Norges statsform er svake: Ikke bare er vi bekymret for at en republikansk styreform vil kunne innebære økt personfokusering i politikken. Vel så bekymret er vi for at det ikke skal finnes rom i det norske styringssystemet som er fritatt for politisk kamp. Det gjelder selvsagt domstolene og liknende organer, men det gjelder i høyeste grad kongehuset. Kong Haakons ord om at han også var kommunistenes konge understreker viktigheten av et samlende kongehus som ikke har andre oppgaver enn å verne om demokratiet og demokratiets spilleregler, og om nasjonens selvstendighet. Det er en oppgave som ikke fullt ut kan ivaretas av en politisk valgt president.

Innenfor denne rammen gleder vi oss også over at kronprinsparet har lagt vekt på å opptre samlende og inkluderende overfor alle deler av den norske befolkningen. Kronprinsen har strukket strikken langt for at etniske og seksuelle minoriteter skal føle seg hjemme, og har gjennom sitt ekteskap med kronprinsessen fulgt opp en retning fra sin far: Kongehuset skal ikke være et holdepunkt bare for landets økonomiske elite. Det skal være der for alle.

Vi føler oss derfor ganske trygge på at kongehuset fortsatt vil være i stand til å opptre moderne, egalitært, inkluderende og demokratisk. Derfor tror vi også at ikke bare kronprinsen, men også prinsesse Ingrid Alexandra en gang i framtida blir Norges statsoverhode. Det hilser vi velkommen.

---
DEL

Legg igjen et svar