Velkommen, 2007

Ukas valg: La ikke 2007 bli grisens år. La året stå i pingvinens tegn.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[2007] La du merke til hvor fort det gikk? 2006. Knapt hadde det startet, før det var slutt. Been there, done that.

Allerede fra mandag er det det nye året som teller, 2007. Eller MMVII som året i den gregorianske kalenderen, basert på den egyptiske solkalenderen, opprinnelig kalles.

Nytt år, nye muligheter. Blanke kalenderark, skarpe fargestifter, fulle malingbøtter. Det handler bare om å fylle arkene med innhold. La fargene sprute utover arket, det store hvite lerretet med de 365 blanke kalenderdagene. Men hva slags framtidsvisjoner vil vi male? Flere svart-hvite bilder, eller flere fargerike? Impresjonistisk som Claude Monet, ekspresjonistisk som Vincent Van Gogh, kubistisk som Picasso eller absurdistisk som Salvador Dali?

Mens vi tenker så det knaker, mens malingen størkner og fargestiftene knekker, kan vi trøste oss med at «2007» bare er ett av mange begreper for å forstå vår tid. Den armenske kalenderen er nå i år 1456, den etiopiske i 1999, den kinesiske i 4673, den hinduistiske kali yuga i 5108 og den hebraiske i år 5767. Man skal visstnok leve i tiden, sies det. Kjenn deg selv, kjenn din neste, forstå din tid. Men hvilket år skal vi velge? Hvilken tid skal vi forholde oss til? Hvor er det vi egentlig lever. Og når?

Svaret kan du få 3. januar i den nord-indiske byen Allahabad. Da starter nemlig verdens største religiøse samling – ja, faktisk verdens største organisert menneskesamling: 70 millioner mennesker fra hele verden kommer sammen for å feire hinduenes Kumb Mehla ved Ganges-floden.

Pilegrimssamlingen her, hvert 12. år, er så stor at den kan øynes fra verdensrommet. Slikt gir perspektiver. Da Mark Twain opplevde seansen i 1895, kalte han den «wonderful». Etter en slik reise vet vi definitivt hva slags tid vi lever i. Antagelig vet vi da hvilke farger vi ønsker å bruke på 2007 også.

Rekker du ikke fram til India innen onsdag, og har du ikke fått nok av raketter, kinaputter og jubalong etter søndagens festivitas, så er her trøstens ord: Det kommer en ny sjanse 28. februar. Da kan vi feire kinesisk nyttår og at vi går fra Hundens til Grisens år.

[film] De kinesiske kalendertradisjonene til tross: 2007 bør ikke stå i grisens tegn, men i pingvinens. 2007 er tross alt kåret til det Internasjonale Polaråret. I disse klimatider passer det da også å være opptatt av skjebnen til både Nord- og Sørpolen.

Det som mest aktualiserer Antarktis i disse dager, er likevel den store miljøfilmen fra tampen av 2006. Nei, vi snakker ikke om Al Gores lettere tung-moralistiske En ubehagelig sannhet, men om den australsk-amerikanske animasjonsfilmen Happy Feet, som den heter både på engelsk og norsk. En såkalt familiefilm, men nettopp derfor vil dens grunnleggende pingvin-perspektiv ha en langt større gjennomslagskraft på folks miljøbevissthet enn et mer forutsigbart Gore-perspektiv.

Etter USA-premieren 17. november har Happy Feet, med Robin Williams som Mumle, toppet listene og spilt inn over 1,5 milliarder kroner verden over. Etter denne filmen vil du garantert banke på glasset neste gang du ser en innesperret pingvin i et akvarium.

Da gjenstår det bare å gratulere med vel overstått. Og ønske velkommen til et nytt strålende pingvin-år.

---
DEL

Legg igjen et svar