Vår fremtid med bitcoin og blockchain

Er bitcoin, krypto og blockchain en hype som vil sprekke – eller et frigjørende og solidarisk pengesystem som kan utfordre sentralisert statsmakt og kapitalistisk kontroll?

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Året etter finanskrisen i 2008 ble kryptovaluten bitcoin skapt som et alternativ til en suspekt finansøkonomi. Bitcoins grunnlegger Satoshi Nakamoto skrev både kode og protokoller basert på ny blockchain-teknologi. Men det er nok først nå, ti år senere, at vi øyner et økonomisk gjennombrudd av betydning for crypto currency – enkelt kalt krypto.  

Hype eller mulighet?

For mange kan krypto skape alternative, ikkekapitalistiske og mer solidariske former for økonomi. Flere ønsker i dag å frigjøre seg fra kapitalismen der denne har for mye makt eller virker undertrykkende, og ved bruk av kryptovaluta øyner disse mer likeverdige relasjoner og autonome fellesskap. Andre ser derimot kryptoteknologien som ren sabotasje – som undergraving av og tyveri fra større bedrifter, banker og statlige institusjoner. 

Man kan spørre seg om kryptovalutaenes inntreden på verdensmarkedet virker samfunnsforandrende og oppløsende – som en «disruptive technology». Og virker den egentlig så frigjørende som en del «kryptoanarkister», fritenkere og liberalister vil ha oss til å tro? Noen mener den nye økonomien vil bli like betydningsfull som innføringen av internett, mens andre ser den mest som en hype – noe grunnløst opphausset og «same shit, new wrapping».

Men markedet er enormt: I dag har 4–5 milliarder mennesker ingen bankkonto, og for mange av disse vil en billig smarttelefon med kryptopenger sannsynligvis fungere som en «digital lommebok». Folk i u-land som ikke tilhører den typiske øvre middelklassen, vil kunne motta og betale effektivt med penger som hverken er sporbare for korrupte staters skattinnkrevere eller belastet med bank- eller kortavgifter. Myndigheter verden over vil sannsynligvis gjøre sitt ytterste for å hindre eller regulere bruken av en slik ny teknologi – samtidig kan de da risikere å møte en milliard motstandere som ikke ønsker å bli kontrollert.

Et banksystem i krise?

Verdien av bitcoin har fra sin spede begynnelse steget fra én til rundt 6000 dollar. Selv om valutaen falt i år, er den fremdeles verdt sju ganger prisen for ett år siden. At tilliten til bitcoin øker, betyr også at tilliten til dollar kan bli mindre. Kan så finanskrisen fra 2008 gjenta seg? Svaret er ja. Gjeldssituasjonen nå er verre enn i 2008, før krisen var et faktum.

La oss se på Norges finansielle situasjon: Til forskjell fra en realøkonomi der man ikke bruker mer enn man har eller produserer, hadde staten Norge i 2017 et underskudd på 225 milliarder kroner, som ble inndekket av Oljefondet. Privat næringsliv tapte i samme periode over 300 milliarder, og eksportunderskuddet var på rundt 250 milliarder. Målt mot brutto nasjonalprodukt tilsvarer dette et «overforbruk» på nær 800 milliarder kroner. 

Vi har nå bitcoin, etherum, litecoin, tron, neo, monero, geocoin, wetrust, verge og over 1600 andre kryptovalutaer.

Siden 2008-krisen har ogå norske husholdninger valgt å doble sin gjeld. Gjelden har fulgt stigningen i boligprisene (85 prosent av den er knyttet til bolig) og ligger nå på rundt 3000 milliarder kroner. Kommune-Norge har samtidig doblet sin gjeld til rundt 2000 milliarder kroner. Mye av vår velstand er med andre ord bygget på gjeld. 

Hvor lenge vil kreditorene ha tillit til at utlånene deres vil kunne tilbakebetales i fremtiden – før boblen sprekker? Om boligverdien ved en krise skulle falle under lånt kapital, vil folk også sitte ribbet igjen, uten mulighet til å gjøre opp. Vel, en femtedel av Norges befolkning sitter med 80 prosent av formuen, så disse vil nok ikke berøres i særlig grad av tragedien eller protestene som da vil følge.

Gjeldsgalopp

Vil krypto være et alternativ til vanlig pengeverdi, om eksempelvis dollaren mister troverdighet? USAs gjeld har så godt som tjuedoblet seg på drøye 30 år, til dagens hele 130 000 milliarder kroner. Gjelden øker blant annet gjennom trykking av «nye penger» (se under). Plusser man på med forventede årlige underskudd på 6500 milliarder kroner (omtrent et oljefond), spørs det hvor lenge tilliten til denne «bedriften» holder. Nasjonalt og internasjonalt svekkes tilliten til dollaren når USA nå øker utgiftene til militær opprustning fremfor å satse på matnyttige produkter folk kan leve av. Slik kan dollaren miste verdi. Landets pensjoner forverrer bildet ytterligere for dollaren og «firmaet» USA: I 1995 var 4,9 amerikanere i jobb for hver pensjonist; om 20 år må cirka halvparten av denne arbeidsstokken dekke utgiftene til de eldre – som også stadig oppnår høyere levealder. Vil den jevne amerikaner tåle å avse en tredjedel av lønnen sin til andres pensjoner?

I dag seiler den kinesiske valutaen opp som arvtaker til dollaren som ledende verdensvaluta. Kina har investert mye i Afrika, der mange land vurderer å skifte fra dollar til yuan som valutareserve. Dollar er med andre ord ikke det samme som før – og dersom flere land trekker seg ut, er krypto- eller annen valuta det neste som tas i bruk. 

Flere forventer snart en «oppgjørets time» – at boblen skal sprekke og utløse en ny finanskrise. Lån må fornyes, og man har renter og renters rente – kreditt varer ikke inn i evigheten. Sentralbanker kan heller ikke bare slette fjell av gjeld, siden dette ville føre til negativ statlig egenkapital og kan velte hele økonomien som et verdensomfattende tillitssystem over ende.

I dag finnes rundt 17 millioner bitcoins og 4500 milliarder dollar i omløp. Begge enhetene fungerer som små låneerklæringer – en forventing om at du skal kunne få noe tilbake når du gir dem fra deg. Så lenge tilliten eksisterer.

Redusert kjøpekraft

Til forskjell fra vanlige penger (kalt fiat currency) ligger antall krypto innbakt i selve protokollen, slik at man ikke plutselig kan «trykke» flere av disse. Bitcoin likner gull, slik dette fungerte som betalingsmiddel i over 5000 år, som en begrenset verdi. Det var med forbudet mot å eie gull i 1933 og løsrivelsen fra gullstandarden i 1971 at finansmarkedet begynte å spinne. Det er lenge siden 1792, da George Washington signerte «The Mint and Coinage Act» og en 10-dollars «eagle coin» inneholdt 16 gram gull.

Pengesystemet er nå kredittbasert og inflasjonsdrevet – det vokse for å overleve. Samtidig vil den løpende inflasjonen utvanne kjøpekraften til fordel for staten. Her har statlige sentralbanker, som Ny Tid tidligere har skrevet om, nærmest «seddelpresser» i kjelleren. Der utstedes penger som deretter lånes ut mot statsobligasjoner og annet – man øker statsgjelden, selv om prosessen egentlig foregår fra den ene bukselommen til den andre, mellom sentralbank og finansdepartement – der staten gir seg selv tre prosent rente. USA utstedte sist penger i 2014, men kan snart komme til å gjøre det igjen.  Noen sammenlikner dette med «å pisse i buksa for å holde seg varm», for det man i realiteten gjør, er å redusere befolkningens kjøpekraft. Tenk deg at du har kjøpt noen sjeldne grafiske trykk, men så trykker kunstneren plutselig opp 100 nye – da vil samleverdien reduseres umiddelbart. Med krypto vil man unngå slike utvanninger. 

Dagens kryptosituasjon

Vi har nå bitcoin, etherum, litecoin, TRON, NEO, monero, geocoin, wetrust, verge og over 1600 andre nye kryptovalutaer. Via blockchain som «distribuerte databaser» utvinnes kjeder av transaksjoner med nykrypterte nøkler som gjør systemene irreversible og pålitelige. Transaksjonene er sivile pengeoverføringer, kontrakter og avtaler mellom mennesker – der myndigheter og større institusjoner holdes utenfor. 

Er krypto en vare, en valuta eller et verdipapir?

Foreløpig har kryptovaluta i stor grad blitt brukt til spekulasjon i fremtidig verdiøkning. Mange som var tidlig ute og investerte i krypto med vanlige penger, har oppnådd enorme kursgevinster. Og ifølge nyhetstjenesten Coindesk ble det i første kvartal i år betalt inn rundt 50 milliarder kroner for krypto – mer enn i hele 2017. Dette gjøres gjennom såkalte ICOs («Initial Coin Offerings») der forskjellige startups legger ut egen kryptovaluta for kjøp. At Kina har forbudt slike ICOs er ifølge The Economist (28. april) bare en bekreftelse på den enorme kraften i den nye krypterte teknologien.

Folk kjøper interessant nok ikke aksjer, men blir isteden eiere av ny krypto. Eksempelvis, skriver The Economist (31. mars), vil systemet Fetch bli iverksatt neste år – for å samle sett av spørsmål og svar på internett ved bruk av krypto. Basert på kunstig intelligens – noe forskjellig fra Google – samles stordata inn for bruk i søk og kunnskapsinnhenting. Fetch erklærer seg som non-profit og skal være ny «vaktbikkje» på internett. Krypto skal brukes til betaling og belønning av nettbrukerne – de som spør, og de som svarer. Hovedinvestor i Fetch, Outlier Venture, ba om kommende krypto fremfor aksjer til sin investering.

Hva er krypto egentlig?

Dette nye «gullrushet» kan vanskelig stoppes. Vi har møtt mennesker som har solgt krypto for nesten 100 ganger verdien av det de kjøpte den for. En av disse bodde deretter i en ny seilbåt i Barcelona. Og i dag har hver femte student i USA plassert deler av studielånet i krypto, ifølge Student Loan Report. 

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.