Året etter finanskrisen i 2008 ble kryptovaluten bitcoin skapt som et alternativ til en suspekt finansøkonomi. Bitcoins grunnlegger Satoshi Nakamoto skrev både kode og protokoller basert på ny blockchain-teknologi. Men det er nok først nå, ti år senere, at vi øyner et økonomisk gjennombrudd av betydning for crypto currency – enkelt kalt krypto.
Hype eller mulighet?
For mange kan krypto skape alternative, ikkekapitalistiske og mer solidariske former for økonomi. Flere ønsker i dag å frigjøre seg fra kapitalismen der denne har for mye makt eller virker undertrykkende, og ved bruk av kryptovaluta øyner disse mer likeverdige relasjoner og autonome fellesskap. Andre ser derimot kryptoteknologien som ren sabotasje – som undergraving av og tyveri fra større bedrifter, banker og statlige institusjoner.
Man kan spørre seg om kryptovalutaenes inntreden på verdensmarkedet virker samfunnsforandrende og oppløsende – som en «disruptive technology». Og virker den egentlig så frigjørende som en del «kryptoanarkister», fritenkere og liberalister vil ha oss til å tro? Noen mener den nye økonomien vil bli like betydningsfull som innføringen av internett, mens andre ser den mest som en hype – noe grunnløst opphausset og «same shit, new wrapping».
Men markedet er enormt: I dag har 4–5 milliarder mennesker ingen bankkonto, og for mange av disse vil en billig smarttelefon med kryptopenger sannsynligvis fungere som en «digital lommebok». Folk i u-land som ikke tilhører den typiske øvre middelklassen, vil kunne motta og betale effektivt med penger som hverken er sporbare for korrupte staters skattinnkrevere eller belastet med bank- eller kortavgifter. Myndigheter verden over vil sannsynligvis gjøre sitt ytterste for å hindre eller regulere bruken av en slik ny teknologi – samtidig kan de da risikere å møte en milliard motstandere som ikke ønsker å bli kontrollert.
Et banksystem i krise?
Verdien av bitcoin har fra sin spede begynnelse steget fra én til rundt 6000 dollar. Selv om valutaen falt i år, er den fremdeles verdt sju ganger prisen for ett år siden. At tilliten til bitcoin øker, betyr også at tilliten til dollar kan bli mindre. Kan så finanskrisen fra 2008 gjenta seg? Svaret er ja. Gjeldssituasjonen nå er verre enn i 2008, før krisen var et faktum.
La oss se på Norges finansielle situasjon: Til forskjell fra en realøkonomi der man ikke bruker mer enn man har eller produserer, hadde staten Norge i 2017 et underskudd på 225 milliarder kroner, som ble inndekket av Oljefondet. Privat næringsliv tapte i samme periode over 300 milliarder, og eksportunderskuddet var på rundt 250 milliarder. Målt mot brutto nasjonalprodukt tilsvarer dette et «overforbruk» på nær 800 milliarder kroner.
Vi har nå bitcoin, etherum, litecoin, tron, neo, monero, geocoin, wetrust, verge og over 1600 andre kryptovalutaer.
Siden 2008-krisen har ogå norske husholdninger valgt å doble sin gjeld. Gjelden har fulgt stigningen i boligprisene (85 prosent av den er knyttet til bolig) og ligger nå på rundt 3000 milliarder kroner. Kommune-Norge har samtidig doblet sin gjeld til rundt 2000 milliarder kroner. Mye av vår velstand er med andre ord bygget på gjeld.
Hvor lenge vil kreditorene ha tillit til at utlånene deres vil kunne tilbakebetales i fremtiden – før boblen sprekker? Om boligverdien ved en krise skulle falle under lånt kapital, vil folk også sitte ribbet igjen, uten mulighet til å gjøre opp. Vel, en femtedel av Norges befolkning sitter med 80 prosent av formuen, så disse vil nok ikke berøres i særlig grad av tragedien eller protestene som da vil følge.
Gjeldsgalopp
Vil krypto være et alternativ til vanlig pengeverdi, om eksempelvis dollaren mister troverdighet? USAs gjeld har så godt som tjuedoblet seg på drøye 30 år, til dagens hele 130 000 milliarder kroner. Gjelden øker blant annet gjennom trykking av «nye penger» (se under). Plusser man på med forventede årlige underskudd på 6500 milliarder kroner (omtrent et oljefond), spørs det hvor lenge tilliten til denne «bedriften» holder. Nasjonalt og internasjonalt svekkes tilliten til dollaren når USA nå øker utgiftene til militær opprustning fremfor å satse på matnyttige produkter folk kan leve av. Slik kan dollaren miste verdi.
Landets pensjoner forverrer bildet ytterligere for dollaren og «firmaet» USA: I 1995 var 4,9 amerikanere i jobb for hver pensjonist; om 20 år må cirka halvparten av denne arbeidsstokken dekke utgiftene til de eldre – som også stadig oppnår høyere levealder. Vil den jevne amerikaner tåle å avse en tredjedel av lønnen sin til andres pensjoner?
I dag seiler den kinesiske valutaen opp som arvtaker til dollaren som ledende verdensvaluta. Kina har investert mye i Afrika, der mange land vurderer å skifte fra dollar til yuan som valutareserve. Dollar er med andre ord ikke det samme som før – og dersom flere land trekker seg ut, er krypto- eller annen valuta det neste som tas i bruk.
Flere forventer snart en «oppgjørets time» – at boblen skal sprekke og utløse en ny finanskrise. Lån må fornyes, og man har renter og renters rente – kreditt varer ikke inn i evigheten. Sentralbanker kan heller ikke bare slette fjell av gjeld, siden dette ville føre til negativ statlig egenkapital og kan velte hele økonomien som et verdensomfattende tillitssystem over ende.
I dag finnes rundt 17 millioner bitcoins og 4500 milliarder dollar i omløp. Begge enhetene fungerer som små låneerklæringer – en forventing om at du skal kunne få noe tilbake når du gir dem fra deg. Så lenge tilliten eksisterer.
Redusert kjøpekraft
Til forskjell fra vanlige penger ligger antall krypto innbakt i selve protokollen, slik at man ikke plutselig kan «trykke» flere av disse. Bitcoin likner gull, slik dette fungerte som betalingsmiddel i over 5000 år, som en begrenset verdi. Det var med forbudet mot å eie gull i 1933 og løsrivelsen fra gullstandarden i 1971 at finansmarkedet begynte å spinne. Det er lenge siden 1792, da George Washington signerte «The Mint and Coinage Act» og en 10-dollars «eagle coin» inneholdt 16 gram gull.
Pengesystemet er nå kredittbasert og inflasjonsdrevet – det må vokse for å overleve. Samtidig vil den løpende inflasjonen utvanne kjøpekraften til fordel for staten. Her har statlige sentralbanker, som Ny Tid tidligere har skrevet om, nærmest «seddelpresser» i kjelleren. Der utstedes penger som deretter lånes ut mot statsobligasjoner og annet – man øker statsgjelden, selv om prosessen egentlig foregår fra den ene bukselommen til den andre, mellom sentralbank og finansdepartement – der staten gir seg selv tre prosent rente. USA utstedte sist penger i 2014, men kan snart komme til å gjøre det igjen. Noen sammenlikner dette med «å pisse i buksa for å holde seg varm», for det man i realiteten gjør, er å redusere befolkningens kjøpekraft. Tenk deg at du har kjøpt noen sjeldne grafiske trykk, men så trykker kunstneren plutselig opp 100 nye – da vil samleverdien reduseres umiddelbart. Med krypto vil man unngå slike utvanninger.
Dagens kryptosituasjon
Vi har nå bitcoin, etherum, litecoin, TRON, NEO, monero, geocoin, wetrust, verge og over 1600 andre nye kryptovalutaer. Via blockchain som «distribuerte databaser» utvinnes kjeder av transaksjoner med nykrypterte nøkler som gjør systemene irreversible og pålitelige. Transaksjonene er sivile pengeoverføringer, kontrakter og avtaler mellom mennesker – der myndigheter og større institusjoner holdes utenfor.
Er krypto en vare, en valuta eller et verdipapir?
Foreløpig har kryptovaluta i stor grad blitt brukt til spekulasjon i fremtidig verdiøkning. Mange som var tidlig ute og investerte i krypto med vanlige penger, har oppnådd enorme kursgevinster. Og ifølge nyhetstjenesten Coindesk ble det i første kvartal i år betalt inn rundt 50 milliarder kroner for krypto – mer enn i hele 2017. Dette gjøres gjennom såkalte ICOs («Initial Coin Offerings») der forskjellige startups legger ut egen kryptovaluta for kjøp. At Kina har forbudt slike ICOs er ifølge The Economist (28. april) bare en bekreftelse på den enorme kraften i den nye krypterte teknologien.
Folk kjøper interessant nok ikke aksjer, men blir isteden eiere av ny krypto. Eksempelvis, skriver The Economist (31. mars), vil systemet Fetch bli iverksatt neste år – for å samle sett av spørsmål og svar på internett ved bruk av krypto. Basert på kunstig intelligens – noe forskjellig fra Google – samles stordata inn for bruk i søk og kunnskapsinnhenting. Fetch erklærer seg som non-profit og skal være ny «vaktbikkje» på internett. Krypto skal brukes til betaling og belønning av nettbrukerne – de som spør, og de som svarer. Hovedinvestor i Fetch, Outlier Venture, ba om kommende krypto fremfor aksjer til sin investering.
Hva er krypto egentlig?
Dette nye «gullrushet» kan vanskelig stoppes. Vi har møtt mennesker som har solgt krypto for nesten 100 ganger verdien av det de kjøpte den for. En av disse bodde deretter i en ny seilbåt i Barcelona. Og i dag har hver femte student i USA plassert deler av studielånet i krypto, ifølge Student Loan Report.
Men er krypto en vare, en valuta eller et verdipapir? Som verdipapir ville amerikanske myndigheter kreve innsyn – derfor foretrekker man å kalle krypto et betalingsmiddel eller en digital bankboks. Krypto kan være en reserve for sparepenger og pensjon – i likhet med gull og sølv.
Krypto kan ta over som «kontanter» i et samfunn der – som nevnt – vanlige penger på grunn av finans- og bankspekulasjoner blir for sårbare for kriser. Ny Tid har tidligere omtalt vanlige bankkontoer som risikable, da bankenes garantifond bare besitter rundt tre prosent av hva folk har av innskudd. I Norge er dette fondet privat. Samtidig er «garantien» på to millioner kroner – mens bankenes realkapital er minimal, idet mesteparten av pengene du har i banken, bare sirkulerer rundt. Om alle mistet tilliten til bankene og gikk mann av huse for å få ut kontanter («bankrun») – eller valgte å veksle til krypto – ville antakeligvis bare 5–10 prosent av pengene være mulige å oppdrive. Med mindre norske myndigheter ville trå til med erstatninger tatt fra Oljefondet, ville bankinnskuddene dine være tapt. Men all den tid Oljefondet jo er skattebetalernes og borgernes penger, vil krisen ramme likedan, uansett hva staten gjør.
Vil også krypto kunne lide under en finanskrise der tilliten til penger svekkes? Bitcoin utgjør i dag mindre enn én promille av verdens gjeld. Vi snakker også om en fremtid det er vanskelig å forutse – men der krypto har et enormt potensial. Det er tydelig at krypto ikke bare vil benyttes til slikt som videoleie og bolig- og bildeling.
Argumentene for
I praksis fungerer krypto effektivt. Mange er opptatt av å fjerne det fordyrende mellomleddet som banker og kortselskapers avgifter ved pengevekslinger og transaksjoner. Det er heller ikke rimelig å måtte betale sju prosent av uttakssummen om du via din konto i Norge tar ut euro i Spania. Bankavgifter spiser som regel også opp renter på sparepenger satt inn i banken.
Blockchain-algoritmer for overføring av krypto er uten avgifter. Transaksjonene er ikke gratis, men den som bistår med datakraft for utvinning av krypteringsnøkler til kjeden av transaksjonsblokker, får betalt bitcoin eller annen krypto rett ut av systemet. Bitcoin har imidlertid en maksimal mengde på 21 millioner enheter, så hva vil skje når de resterende 4 millioner er ferdig utvunnet – vil det da innføres en avgift på transaksjonene?
Pengesystemet er nå kredittbasert og inflasjonsdrevet – det må vokse for å overleve.
Er dessuten knoppskyting (forks) av krypto, slik som nykommeren bitcoin cash, en måte å øke mengden enheter på – og således ikke så ulik sentralbankenes seddelpresser? Vel, disse avleggerne utvanner ikke eksisterende pengemengde, så lenge det er markedet som kjøper flere slike. Ei heller er krypto et pengesystem som er avhengig av inflasjon, slik fiatsystemet er.
Er da krypto utvekslinger mellom likemenn – peer-to-peer? Man må fremdeles kjøpe og selge med vanlige penger, på små auksjons- eller børsliknende arenaer der man leter etter det billigste tilbudet. Noen tjener på dette. Interessant nok rangeres selgerne ut fra tidligere gjennomførte transaksjoner, så en selvjustis finnes.
En annen side ved krypto er anonymiteten. Vel – så lenge man veksler internt mellom forskjellige kryptovalutaer, med en kryptert nøkkel som i seg selv ikke forteller hvem du er, er det anonymt.
Argumenter mot
Men – så snart du vil veksle tilbake til kroner eller andre normale penger, kan du overvåkes. For da legger du spor etter deg. Det er heller ikke gratis, for eksempel om du trenger en såkalt wallet – en sikker digital lommebok for krypto og krypteringsnøkler: Skulle du miste nøkkelen din, forsvinner også dine krypto. Her kan du ikke be banken om et nytt bankkort eller klage på at noen har hacket kontoen din. Kryptoen din blir ganske enkelt borte.
Og bitcoinutvinnere må skaffe seg nye, dyre datamaskiner om de skal tjene nye bitcoin. Ifølge The Economist (19. mai) har man nå på markedet spesialbygde computere, eksempelvis Antminder S9, solgt av kinesiske Bitmain, som er laget nettopp for å prosessere bitcoin. I hver maskin løser 189 små taiwanske ASIC-prosessorer det kryptografiske puslespillet raskere enn vanlige computere. For man må være rask, skal man ha mulighet til å utvinne bitcoin. Noen har satt opp store haller, eksempelvis hangarer på Island, hvor computere står og «tygger» slike transaksjoner for å samle opp krypto som de siden kan selge. Energiforbruket verden rundt er enormt. Bitcoin krever stor prosessorkraft for å generere krypteringsnøkler, selv om datablokken på 256 bits overført er liten. Et relevant spørsmål er hvor mye internett tåler av et verdensomfattende system av utvinnere. I dag er internetts totale månedlige datatrafikk på om lag én zettabyte – nok til å fylle 16 milliarder 64 GB iPhones.
Som en reaksjon på bitcoin skapte russeren Vitalik Buterin nye ethereum (ether). Utvinning av en slik populær krypto går på vanlige computeres grafikkprosessor, men på den annen side krever dette mer plass for å sende datablokkene videre på nettet. En annen krypto er litecoin – mannen bak omtaler bitcoin som «gull», og litecoin som «sølv», det vil si tilpasset raske, små transaksjoner. Til forskjell fra bankers avgiftsbelagte valutaoverføringer som kan ta dager, bruker de krypto bare sekunder på det samme.
Er så krypto/blockchain egentlig en helt sikker teknologi? Om en utvinner får krypteringsnøkkelen eller sin digitale lommebok hacket, er han eller hun ille ute. Eksempelvis ble en ethereumbasert DAO (desentralisert autonom organisasjon) med 10 000 medlemmer hacket for et par år siden, noe som medførte et tap på 300 millioner kroner. Diskusjonen som fulgte, handlet om hvorvidt man skulle forsøke å reversere transaksjonskjeden eller være klassiske purister og bare kjøre videre.
Fremtidens valuta
Det er ingen tvil om at kriminelle benytter krypto. Men kryptokjøp er ikke umulig å spore opp, og kriminelle kan fremdeles foretrekke at skitne eller svarte papirsedler går fra hånd til hånd.
Globalt hvitvaskes mellom 6500 milliarder og 16 000 milliarder kroner hvert år (The Economist 28. april). Disse pengene utgjør imidlertid bare 2,5 prosent av verdens samlede brutto nasjonalprodukt. Av tilfellene der krypto er blitt brukt til hvitvasking, kan Europols avsløring av europeiske narkogjenger, som betalte colombianske narkokarteller for kokain via krypto, tjene som eksempel. Mellommenn vekslet euro til krypto som så ble overført til digitale lommebøker i Colombia og deretter vekslet inn til pesos i et dusintall banker – som igjen overførte disse mindre beløpene til selger.
Du har kjøpt noen sjeldne grafiske trykk – men så trykker kunstneren opp 100 nye. Da reduseres din samleverdi umiddelbart.
Generell skatteunndragelse med svart betaling er både et problem for myndighetene og en motivasjon for mange brukere av krypto. Det er derfor forståelig at myndighetene ønsker å kontrollere transaksjonene. Av samme grunn ønsker de også å bli kvitt kontantene. Dette gir dem mer kontroll over statsinntektene, men også stor kontroll over borgernes penger. Således kan de unngå «bankrun» om hele dette enorme pengespillet ble oppdaget.
Om vanlige mennesker vil ta vare på egen formue og fjerne denne fra dagens banksystemer og verdipapirer, kan krypto være løsningen. Forventningen må da være at dette systemet er kommet for å bli, og at krypto skaper ny aktivitet, produktive miljøer og nye verdier. En rekke av de nevnte 1600 ulike kryptovalutaene vil nok forsvinne. Tillit og interesse varer ikke evig. Krypto i dag er den nye hypen, og noen spekulasjoner vil ende som rene pyramidespill der de siste kjøperne taper alt.
Samtidig har vi i Ny Tid forventninger til mer solidariske betalingssystemer – og ønsker denne fremtiden velkommen. Også den der krypto brukes i realøkonomien (se undersak her).
Dessverre er en finansøkonomi basert på kreditt umulig å reversere – vi er derfor alle med på finansspillet. Dermed slipper ingen av oss unna gjeldens permanente unntakstilstand.
Les også: Kontantfritt og totalitært
Få også med deg vårt intervju med grunnleggeren av Bitnation, Susanne Tarkowski Tempelhof.
Se også Sikrere betaling.
