Velferden under politisk press

Vi blir rikere og rikere privat, men de tjenestene vi krever av det offentlige sliter og er truet av en kollaps med dagens politikk, mener Anders Folkestad.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Blir den tilliten og lojaliteten som mange offentlige ansatte viser misbrukt av politikerne, når store grupper av offentlig ansatte presse til å yte mer fordi det skal være sunt med konkurranse og privatisering?

Spørsmålet er det Anders Folkestad som stiller. Han er leder for Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO). Blant hans medlemmer finner vi lærere, sykepleiere og politifolk. Alt grupper som hver dag møter folks behov og krav.

Folkestad mener at dagens regjering fører en politikk som har ført til at det private forbruket har eksplodert, mens offentlig sektor blir sultefôret.

Høy ledighet

Regjeringen har til tross for lav rente og vekst i økonomien ikke greid å gjøre noe med den arbeidsledigheten vi har. Gjennom flere år har rundt 100.000 norske arbeidstakere ikke hatt en jobb å gå til. Ifølge regjeringens egne tall i Revidert nasjonalbudsjett som skal vedtas i juni, er 2005 det tredje året på rad med over 100.000 ledige.

Utfordringen er ikke kun de som ikke har noen jobb å gå til. I tillegg finnes godt over 100.000 deltidsansatte som gjerne vil ha mer arbeid.

– Vi krever at offentlig sektor brukes aktivt i kampen mot den høye ledigheten. Kommunenes og fylkeskommunenes inntekter dekker ikke økningen i antall eldre og antall skoleelever. Flere års ubalanse mellom privat og offentlig forbruk er hovedårsaken til at vi fremdeles har en alt for høy ledighet og et stramt velferdstilbud, sier Anders Folkestad.

Regjeringen har i sin økonomiske politikk vært opptatt av å holde lave renter, øke det private forbruket og holde veksten i det offentlige nede.

– Regjeringens politikk er ikke holdbar. De prioriterer skatteletter på topp, og nedprioriterer arbeidsplasser og offentlig velferd. Resultatet er en kraftig vekst i privat forbruk og import, sier han.

Økonomisk går det bra i Norge. Det er optimisme i næringslivet og renten holder seg lav. Det skjer mye positivt i norsk økonomi. Hva er galt med det?

– Det er bra å se at Norge går på skinner, men det er flere faresignaler som burde fått flere til å våkne. Ved å se på den enorme forskjellen mellom offentlig og privat forbruk ser vi at noe er galt. Mens den offentlige fattigdommen øker blir folk rikere og stiller større krav til alle tjenester – også de fra det offentlige. Da må det offentlige ofte si, at dessverre, vi har ikke penger/ressurser til å leve opp til de kravene, sier Folkestad.

Yrkesstolthet

Tilbakemeldinger til fagorganisasjonene viser at offentlig ansatte – blant annet lærere, sykepleiere, førskolelærere, hjelpepleiere og polititjenestemenn – opplever at de kommer i en presset situasjon. Mange føler at de kommer i en skvis mellom det tilbudet de har mulighet og tid til å gi, og det behovet de ser er der ute blant folk.

– Dette er vi godt kjente med. De har en yrkesstolthet, men føler i lengden at det stilles økende krav, uten at det kompenseres for det. I lengden betyr det at folk slites ut, og må trekke seg ut av arbeidsmarkedet i kortere eller lengre perioder, påpeker Folkestad.

– Folk opplever et voldsomt effektiviseringspress. De får mindre tid til flere oppgaver. Enten skal færre hender gjøre de samme oppgavene, eller så skal de samme hendene tildeles flere oppgaver. Resultatet er at de som jobber med barn, unge og gamle eller syke oftere i dag må innrømme at de ikke har tid til å gi nødvendig oppfølging av barnet, ungdommen, den gamle eller den syke. Men omfanget av oppgavene øker er spørsmålet er om kvaliteten greier å følge med, eller hvor lenge den greier det, sier Anders Folkestad.

Han viser til at mens 100.000 går arbeidsledige og andre 100.000 gjerne vil jobbe mer, så kommer alle reformene som krever flere folk.

– Samtidig som disse går ledige har vi et økende krav om individuell opplæring i barne-, ungdoms- og videregående skole og de gamle skal ha bedre plass og enerom.

Dette er oppgaver som løses veldig ulikt fra kommunene til kommune, men det gjennomgående tema er at det er vanskelig å få tak i nok fagfolk til alle disse oppgavene. Myndighetene burde satset på å få de mange ledige inn i arbeidslivet, i stedet for å være så opptatte av skatteletter, sier Anders Folkestad.

Mister tillit

De siste årene har de i økende grad vært fokusert på at det offentlige skal tilby befolkningen tjenester. I barnehagene er det ikke lengre barn som går der, men kunder. Folk vennes til at en kan kjøpe seg tjenester og mange krever at de skal kunne få samme tjenesten av det offentlige som de får av private selskaper.

– Hvis det offentlige skal kunne tilby topptjenester da må det være et samsvar mellom det offentlige og det private forbruket. I dag øker det private forbruket mye raskere enn det offentlige. Når det offentlige ikke makter å levere de topptjenestene folk vil ha, risikerer vi at det kan knyttes noe negativt til de offentlige tjenestene som ikke lever opp til de kravene folk krever av dem, understreker Anders Folkestad.

Undersøkelser viser at folk flest har tillit til de som jobber i det offentlige, men at det er sterk kritikk av de fysiske rammene som det offentlige tilbyr – som skoler som er nedslitte, eller gamlehjem som ikke greier å tilby det politikerne har lovt.

SSB har beregnet at hvis skattelettene i 2002 og 2003 ikke ble gitt og en i stedet hadde brukt pengene til å kjøpe varer og tjenester fra det offentlige, ville det gitt 47.000 flere sysselsatte, og ledighetstallene i 2005 ville blitt redusert med rundt 20.000. Sysselsettingen ville økt både i privat og offentlig sektor – alt etter hvor det offentlige ille valgt å kjøpe tjenester. Prisveksten ville også fortsatt vært lav.

– Vi er ikke imot all skattelette. Men vi er veldig kritiske til dagens skattepolitikk fordi den ikke virker. Vi ser ikke de økningene i sysselsettingene som vi var blitt lovt. Det vi også trenger er en undersøkelse av hvilken effekt skattelettene har for arbeidsplassene. Om det blir mer effektivt og flere kommer i jobb, sier Anders Folkestad.

– Vi må ha en bedre balanse i økonomien. Det er nødvendig at veksten i det offentlige og det private ligger på omtrent samme nivå. Og ikke slik det er i dag at det private forbruket øker to-tre ganger så raskt som det offentlige.

Resignerer

Skole har vært et tema i debatten gjennom flere år. Partier som Høyre og SV har lenge hatt skole som en av sine viktigste satsningsområder. UHO-lederen sier at dette har gitt en del tilbake til skolene.

– Vi har hatt mer fokus på skolene, og i kommunene ser vi at lokalpolitikerne er opptatte av skole. Men de resignerer når de ser at de ikke når målet på grunn av manglende midler. Jeg synes at Kristin Clemet fokusering på mer prestasjonsretting i skolene er bra, men det krever at hun sender midler til å gjennomføre dette. Uansett hva Clemet sier om at vi har en bra skole og at vi er i verdenstoppen på ressursbruk, så stemmer ikke dette med det bildet vi ser ute. Norge bruker mindre pr elev sammenlignet med Danmark. Norge har en helt annen geografi enn Danmark, og det betyr også at vår skole nødvendigvis vil koste en del. Dette er et valg vi som nasjon må ta. Hvis vi ønsker å ha et velfungerende offentlig tilbud i alle kommuner i dette landet, da må vi innrømme at det koster en del.

---
DEL

Legg igjen et svar