Veldig alvorlig

Å ikke følge reglene og sørge for den kvaliteten man har fått betalt for å sikre, er ulovlig, sier stortingsrepresentant Karin Andersen.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV, tok nylig til orde for at hele mottakssystemet bør drives av frivillige eller kommunene. «Vi må sikre et tilbud med god kvalitet, så de menneskene som i all hovedsak nå får opphold, kan klare seg selv raskt,» sier hun til Ny Tid. «Uansett om man syns det er for mange flyktninger eller for få, så må vi tenke praktisk og konstruktivt. La oss nå gjøre dette på en måte som gjør at flest mulig klarer seg,» sier hun.
Hun mener det er på tide å tenke nytt om integrering for de som får asyl og skal bosettes i Norge. «Det er ikke valgfritt for kommunene om de vil ha barnevern eller ikke, selv om de fleste er enige om at barnevern er et nødvendig onde som vi gjerne skulle ønske det ikke var behov for. Likeens er det med flyktninger. Vi ønsker at ingen hadde trengt å flykte, men det må de. Slik har det vært lenge, og det kommer til å fortsette å være sånn så lenge det er krig og vanstyre. Dette er en oppgave vi må ta løpende,» sier Andersen.

Kan få politiske konsekvenser. Vi påpeker at UDI-direktør Frode Forfang presiserte overfor Ny Tid at det er hennes yrkesgruppe – politikerne – som har bestemt dagens regelverk om anbudskonkurranser. Forfang mener dessuten at det ikke er mulig å se forskjell på et mottak som er ideelt drevet og et mottak som er drevet av en kommersiell aktør. «Har han undersøkt det?» spør Andersen. «Velferdstjenester drives best i offentlig sektor, i samarbeid med non-profitt-organisasjoner som er i bransjen fordi de har genuin interesse for oppgaven og kompetanse på feltet, og ikke ser det som et nytt forretningsområde der man vil kutte hjørner, effektivisere og spare penger,» mener hun. «Skal man drive business, må man tjene penger – men jeg som skattebetaler blir ganske forbanna hvis skattepengene mine går rett ned i lomma på en kommersiell aktør, fremfor å gå til velferdstilbud eller bemanning på asylmottak slik de var tiltenkt.»

Hvis det viser seg at det har vært juks med tallene – hva kan politikerne gjøre med det?

«Først og fremst må dette tas opp med Justisministeren, som har ansvar for dette, for å avklare hvilke kontrollrutiner som finnes – og om det har kommet varslinger som ikke er fulgt opp. Hvis det er tilfelle, er det veldig alvorlig. Det kan ende med en kontrollsak i Stortinget,» sier Andersen. «Viser det seg at det har foregått ulovligheter, kan det få politiske konsekvenser for dem som ikke har hatt kontroll over feltet sitt. Hvis det er noen i systemet som har jukset til seg penger, må det følges opp av Regjeringen ved at penger kreves tilbake, eller ved at det reises rettssak. Foreligger det mislighold av kontrakter, bør disse avsluttes. De som er opptatt av anbud, sier at det er politikerne som stiller kravene til hva slags kvalitet det skal være. Så det er opp til oss som skal bestille at situasjonen er minst like bra. Det høres fint ut, men hvis man ikke kontrollerer det, blir det bare et luftslott. Vi vet jo at dette er en bransje der volumet har gått veldig opp og ned,» sier hun.
«Å ikke følge reglene og sørge for den kvaliteten man har fått betalt for å sikre, er ulovlig. Det Stortinget kan gjøre, er å kreve at statsråden redegjør for fakta,» sier Andersen, og legger til at det er mulig å omgå EUs konkurransevilkår om å konkurranseutsette velferdstjenester: «Man kan drive velferd offentlig uten at det må anbudsutsettes. Det er jo områdene der noen driver uten at det offentlige bestiller og betaler, som må ut på anbud. Det er ingen som driver mottak av flyktninger i Norge bortsett fra de som får betalt av staten for å gjøre det,» sier Andersen.

---
DEL