Victor Kossakovsky: Varicella

Eurodok filmfestival: Forutsigbar, men respektfull film om ambisiøse barn fanget i ballettens obligatoriske melankoli.

Forfatter og manusforfatter for film- og tv.

Vekten av verdens lengste ben

«Let etter verdens lengste ben!» gjaller ballettlærerens stemme gjennom den overjordisk hvite salen. «Gjør det vakkert, jenter! I går var det vakrere. Uttrykk deres individualitet!»
De radmagre ungpikene står oppstilt som en rad med nær identiske hvite spyd, støtter seg til barren og presser verdens lengste ben oppover mens de balanserer på skjelvende føtter. Illusjonen av englenes vektløshet opprettholdes gjennom militante, flytende bevegelseskombinasjoner. Musikken skal føles med hjertet, lidenskapen uttrykkes i livlige ansiktstrekk.
Ubeleilig nok er selv purunge pipestilkben underkastet tyngdekraften. 12-årige Nastya undertrykker snufsingen mens hun får kjeft fordi hun ikke løfter beinet høyt nok. «Du er jo fleksibel nok!» klager læreren, og presser låret opp mot ungpikens panne. Når Nastya ikke klarer å slutte å gråte, stryker læreren henne som for å berolige et skremt dyr: «Så så så, rolig nå.»

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL