Veikart for klimaendringer

Etter år med fornektelser og avledningsmanøvre er det nå klimaendringenes tur til å endre det politiske klimaet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[usa] Australias John Howard ble nylig den første statslederen til å bli valgt ut av jobben på grunn av sin manglende respons på borgernes uro over klimaspørsmålene. Statsminister Kevin Rudd har sagt han vil gjøre den globale oppvarmingen til sin første prioritet.

Australias oppvåkning er ikke et enestående eksempel: 83 prosent av kineserne ønsker tiltak mot klimaendringene. Mellom 2006 og 2010 planlegger Kina å forbedre sin med 20 prosent, øke andelen fornybare energikilder med 15 prosent og utvide sitt enorme skogplantningsprogram.

Også i USA er tonen i ferd med å bli en annen. Mens alle demokratene som stiller som presidentkandidat støtter strenge tiltak for å redusere utslippene, er det blant republikanernes kandidater bare senator John McCain som går inn for nasjonale lovtiltak for å bekjempe oppvarmingen. Eksperter og politikere har ennå ikke riktig tatt inn over seg hva som skjer på grasrota og utover i landet.

For et par uker siden annonserte fem stater i Midtvesten, deriblant Illinois, Kansas og Michigan, at de har intensjoner om å begrense utslippene sine av drivhusgasser og innføre et regionalt utslippskvotesystem. De følger dermed i fotsporene til ti nordøstlige stater og seks vestlige stater, ledet an av California.

Til sammen utgjør disse statene mer enn halvparten av USAs økonomi. 27 storselskaper, deriblant General Electric, General Motors, DuPont, Caterpillar, oljeindustrien, gruvenæringen og offentlig sektor – har slått seg sammen med ledende miljøvernorganisasjoner for å presse Kongressen til å handle raskt med å innføre økonomiske tiltak for å redusere utslippene.

Problemet er at tiden er knapp. I høst publiserte britiske forskere funn som viser at CO2-utslippene øker 30 prosent raskere enn tidligere antatt. Det betyr at de farlige følgene av klimaendringene vil komme enda raskere i de neste tiårene.

Derfor er den internasjonale klimakonferansen på Bali i Indonesia en svært avgjørende prøve. Der møtes representanter fra mer enn 180 nasjoner for å legge opp en strategi for en ny global avtale som skal få kontroll med de klimatiske endringene. President George W. Bush må forplikte USA til å gjennomføre omfattende utslippsreduksjoner og støtte tverrpolitiske løft i Kongressen for å få gjennomført en lovgivning som bekjemper klimaendringene.

Alle nasjonene representert på Bali vet samtidig at de ikke kan lykkes uten Kina. Bush kan velge å ta ledelsen her. Han bør instruere vise-utenriksminister John Negroponte om å dra til Kina og innlede et samarbeid med Kina om den globale oppvarmingen. Negroponte var den øverste talsmannen for miljø i Utenriksdepartementet under president Ronald Reagan og spilte en avgjørende rolle i forhandlingene før Montreal-avtalen om å beskytte ozonlaget, en av de største suksessene innen internasjonalt miljødiplomati. Negroponte bør utarbeide et veikart for en rettferdig og inkluderende global avtale for å redusere utslippene og stanse oppvarmingen på to grader celsius.

Et slikt veikartet ville kunne bidra til å utvide det eksisterende markedet for utslippskvoter, fremme en effektiv teknologiutvikling og programmer for gjennomføring, samt iverksette et storstilt forsøk på å beskytte verdens gjenværende skoger. Veikartet måtte også initiere forskning på hvordan kloden vil tilpasse seg de endringene vår mangel på handling har påført den.

For et par uker siden ledet Georgia-senator Sonny Perdue en bønn om regn i det tørkerammede Atlanta – noen av innbyggerne hans hadde med seg paraplyer – og det kom sågar litt regn. Vi må ikke alle bare be for suksess på Bali, men arbeide hardt for å lykkes. n

John F. Kerry er senator fra Massachusetts og var demokratenes presidentkandidat i 2004. Han leder senatsdelegasjonen på klimakonferansen på Bali. Jonathan Lash er president for World Resources Institute, en upolitisk forskningsorganisasjon.

Oversatt av Anne Arneberg

---
DEL