Veien mot et miljøvennlig Russland

Mens Bellona Norge holder miljøkrimkonferanser sammen med riksadvokaten, er det for vårt St. Petersburg-kontor en seier å få overbevist et russisk publikum om at miljørettigheter faktisk eksisterer.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bellona er ikke bare en av Norges viktigste miljøvernorganisasjoner. Vi er også en av de største i Russland. I nabolandet med over 146 millioner innbyggere er det bare WWF og Greenpeace som er større enn Bellona. Stiftelsen har vært til stede i Russland helt siden Frederic Hauge seilte til Novaja Semlja for å protestere mot russiske atomøvelser i 1990. I dag har vi kontorer i Murmansk og St. Petersburg, i tillegg til en russisk avdeling i Oslo. Innen atomsikkerhet og fri miljørettsrådgivning har Bellona vært en pionér i det russiske terrenget. Mens Bellona Norge holder miljøkrimkonferanser sammen med riksadvokaten, er det for vårt St. Petersburg-kontor en seier å få overbevist et russisk publikum om at miljørettigheter faktisk eksisterer. I St. Petersburg gir Bellonas jurister fri rettshjelp til borgere og miljøaktivister fra hele landet i saker om miljøkriminalitet. I fjor behandlet Bellonas Miljørettighetssenter over 200 henvendelser. De gir også ut håndbøker om miljøsaker, som hjelper folk til å bli mer selvhjulpne i den byråkratiske jungelen. Flere av disse gratispublikasjonene har blitt «bestselgere». I Russland er det typiske at miljøregelbrudd blir forsøkt tiet i hjel av forurenserne. Selv oppdagede og anmeldte miljøskader blir svært lite effektivt håndtert av ansvarlige myndigheter. Det er i dagens system mye billigere å betale (forholdsvis ubetydelige) bøter for å forurense, enn å investere i miljøvennlige løsninger. Vanskelig terreng. Det å være russisk miljøaktivist kan dessuten være farlig. Generell demokratisk tilbakegang og skjerping av loven om ikke-statlige organisasjoner, der miljøvernorganisasjoner nærmest vilkårlig kan erklæres som «utenlandske agenter», har allerede vist å ha dramatiske konsekvenser for miljøarbeid i Russland. Bellona St. Petersburg støtter blant annet en profilert miljøaktivist som er dømt til tre års fengsel for å ha protestert mot en guvernørs ulovlige bygging i strandsonen. Ved flere tilfeller har miljøaktivister blitt overfalt og banket opp uten at politiet rykker ut, og de blir ofte ofre for falske anklager fra myndigheter. Miljørettsjurister risikerer å ødelegge fremtidig karriere og bli nektet stillinger i det offentlige dersom de har en miljøvernorganisasjon på CV-en. Bellona presenterte nylig en ny rapport om industriforurensning i det russiske Barents-området. Vi baserte hele vår analyse på offentlig tilgjengelige kilder, som statlige miljørapporter, miljøtilsynsstatistikk og informasjon vi fikk på anmodning fra forurenserne. Det er likevel en øvelse i seg selv å vurdere hvor pålitelig informasjonen er. For eksempel er utslippstallene fra Det offentlige statistikkbyrået vidt forskjellige fra tallene til Meteorologisk institutt. Statistikkbyrået delfinansieres av russisk industri, mens Meteorologisk institutt ikke har noen økonomiske interesser i resultatene. Nordvest-Russland er i dag svært forurenset, og utslippene øker. Ved Norges nordlige grense ligger også industrigiganten Norilsk Nikkel – verdens største nikkelprodusent og den største forurenseren i Arktis. Bellona er den eneste miljøorganisasjonen som jevnlig overvåker konsernets miljøtiltak og utslipp, og er i dialog med selskapet om miljøspørsmål. Men det trenger ikke å være slik for alltid. Visste du at Kolahalvøya har Europas beste potensiale for vindkraftproduksjon? I 2014 utarbeidet Bellona i samråd med regionale myndigheter registre over fornybare energikilder på Kolahalvøya og i Karelen. Nå er vi i gang med resten av Barentsregionen. Et trekk vi ser allerede, er at både myndighetene og folk flest har et altfor stort fokus på atomkraft som går på bekostning av enorme muligheter for alternativ energi i regionen. Én stor vindmøllepark kan uten problemer erstatte Kola atomkraftverk. Deler av kraftverket er nå foreldet og innstilt. Likevel holder man tilbake på vannkraftproduksjonen for å holde liv i atomdriften. Bellonas ønske er at man investerer i en vindmøllepark heller enn i moderniseringen av atomkraftverket. Det er kanskje lett å tenke at man ikke kommer noen vei når man jobber med miljø i Russland. Men det har skjedd en god del siden Bellona startet sitt arbeid. I dag er bare fem atomubåter igjen av de hundre som fantes på 90-tallet. I dag sitter også Bellonas medarbeidere som atomkraftkyndige i Rosatoms (Russlands statlige atomselskap) Folkeråd og er med på å forme Russlands atomforvaltning. Dessuten er verden i endring, og også russisk næringsliv må endre seg dersom de vil henge med på verdensmarkedet. En moderne superbedrift som Tesla stiller for eksempel enormt strenge miljøkrav til sine potensielle partnere. Det er en hårete visjon, men dersom Norilsk Nikkel greier å legge om til moderne og miljøvennlig produksjon, har også de muligheten til å bli elbilbransjens nikkel-leverandør.     Potapova er jurist og fagrådgiver i Bellona. grada@bellona.no  

---
DEL