Vei veier mest

Hjemlige hensyn som veier og skatt vil veie tungt når norske velgere går til valg 9. september. Men den prioriteringen kan gi de samme velgerne mindre innflytelse og svekke Norge internasjonalt, skriver The Lancet-redaktør. Professor Ciro Torres i Rio frykter at den rødgrønne satsingen på Brasil vil blir borte med et valgnederlag mandag.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dekning. Til tross for at både Ap og SV har hatt fått i vind i partiseilene den siste uka, viser ennå meningsmålingene at det vil gå mot et regjeringsskifte 9. september. Helga før valget viste et gjennomsnitt av de siste landsdekkende meningsmålingene, pollofpolls.no, flertall til de borgerlige partiene.

Høyre og Frp trenger på de fleste målinger bare ett støtteparti, KrF eller Venstre, for å danne flertallsregjering. Og dét har verdenspressen fått med seg:

«Stoltenbergs største problem er at velgerne ser ut til å ha gått lei av ham og trepartikoalisjonen hans», skrev det konservative, britiske magasinet The Economist sist helg.

Faksimile: Ny Tid 6. september

«Erna Solberg utstråler effektivitet…. Nordmennene virker klare for en ikke-sosialistisk regjering, uansett form», konkluderer magasinet med en høyreorientert profil.

Samtidig påpeker også internasjonal finanspresse at den blå vendingen vekk fra det rødgrønne kan medføre et økt nasjonalt og isolasjonistisk perspektiv. I praksis kan verden etter årets valg møte en oljerik, norsk regjering som vil føre en mer navlebeskuende politikk.

«Valget 9. september vil trolig åpne for en debatt om hvor stor del av landets oljeformue som kan traktes rett tilbake inn i Skandinavias rikeste økonomi», skrev Bloomberg Businessweek 2. september.

For Fremskrittspartiet vil endre handlingsregelen, som setter et tak på hvor mye av oljeformuen som kan brukes opp. Og de borgerlige partiene har alle lovet skattelettelser og større investeringer i veier, skoler og sykehus.

«Vi skal gjøre mindre, men gjøre det bedre,» sier Høyres Christian Angell, ifølge en kommentarartikkel i avisa The Star i Malaysia 29. august.

Innenriksvalget

Hva er det som skjer med Norge? Et svar får Ny Tid når vi ringer Peter Nedergaard, professor i sammenlignende politikk ved Institut for Statskundskab ved Københavns universitet i Danmark.

BREIVIK-FOKUS: USAs Time Magazine har vært i Groruddalen for å ta pulsen på den norske valgkampen. ILL: TIME

– Årets norske stortingsvalg er helt klart et innenriksvalg, der innenrikspolitiske saker har fått veie tyngst. De borgerlige partiene går til valg på løfter om å verne om velferdsstaten, og velgerne mener at de borgerlige partiene har de beste løsningene på dette feltet, sier professor Nedergaard til Ny Tid.

Det er ikke bare i Norge rødgrønne partier sliter med å vinne valg på den velferdsstaten de selv er kjent for å ha bygget opp. I Tyskland ligger også Sosialdemokratene an til å tape mot borgerlige Angela Merkel i valget 20. september. For det er ikke lenger slik at sosialistiske partier har monopol på tittelen som velferdsstatens beste forsvarere i dagens Europa, mener Nedergaard.

– Se bare på Sverige og Tyskland. Velferdspolitikken har ikke blitt forringet under Fredrik Reinfeldt og Angela Merkels regjering fører en politikk som har gitt Europas laveste arbeidsledighet, mener Nedergaard.

Det politiske klimaet i kjølvannet av 22. juli-angrepene i 2011 har fått stor oppmerksomhet i utenlandske medier. Det ledende, amerikanske magasinet Time skriver i en artikkel 19. august at ytterste høyre kan komme til makten i Norge, trass mørke minner etter 22. juli-massakren. Eller som tittelen lyder på engelsk: «Norway’s Far Right May Come to Power Despite Memory of Anders Breivik’s Killing Spree.»

Magasinet har også fulgt Arbeiderparti-politiker Prableen Kaur, en av de overlevende fra Utøya, under et valgkamparrangement på Grorud. Time roser henne for toleransen hun viser dem som støtter ideer som ligner dem Anders Behring Breivik forsvarer.

– Demokratiet fungerer bedre hvis alle ulike meninger kan være en del av debatten, sier Kaur, som ble kåret til Årets Nordmann 2011 av Ny Tid, til Time. Magasinet påpeker:

«Kaurs problem er at det demokratiske systemet som hun snakker varmt om, trolig kommer til å presse Arbeiderpartiet ut av regjering etter åtte år ved makten. Valget kan til og med ende med at det innvandringsfiendtlige partiet som hadde Breivik som medlem, havner i regjering for første gang», skriver Time.

Det anerkjente magasinet skriver også at mange uttrykker skuffelse over at Norge ikke klarte å stake ut noen ny kurs etter massakren 22. juli 2011, tross mange løfter.

«Også i det tynt befolkede Nord-Europa utnytter høyrepartiene denne frykten for at tradisjonelle skandinaviske verdier er truet, særlig av radikal islamisme…. Norge er ikke alene. Et innvandringsfiendtlig parti er det tredje største i Sverige. Den danske statsministeren var denne uken nødt til å understreke at kjøttboller av svin bør serveres i barnehager, etter en bråkete debatt om at offentlige institusjoner må følge muslimske skikker,» heter det også i artikkelen.

Fra jaget til kandidat

Britiske The Independent skriver at 33 overlevende fra Utøya er kandidater ved mandagens stortingsvalg. Blant dem er Arbeiderpartiets Stine Renate Håheim

«Hans mål var å knuse oss. Det klarte han ikke. Vi er sterkere enn noensinne,» Håheim til The Independent. Avisa skildrer hennes situasjon slik:

HELSEFOKUS: «Det viktigste valget for global helse i år inntreffer den 9. september. Den dagen går Norge til valgurnene for å gi sin dom over den rødgrønne koalisjonsregjeringen til Jens Stolbterg.» Slik innleder redaktør Richard Horton sin kommentarartikkel i The Lancet 24. august. Han hyller Norge for helsepolitikken til Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Gro Harlem Brundtland.

«Før Anders Behring Breivik jagde henne med våpen med det formålet å utrydde den neste generasjonen Arbeiderparti-politikere, var Stine Renate Håheims mål å redde verden. Det falt henne aldri inn at demokratiet i hennes eget land kunne bli utsatt for angrep», skriver The Independent.

Nyhetsbyrået Bloomberg skrev nylig at norske velgere ikke lenger forbinder gjerningsmannen med Frp, til tross for at Breivik var medlem og lokallagsleder i partiet. Dette har gitt Frp medvind i årets valgkamp, og partiets fanesak er fortsatt «å få ned tallet på innvandrere som ankommer Skandinavias rikeste land,» påpeker finansavisa Bloomberg.

Både Bloomberg og Financial Times omtaler det som en trend i de nordiske landene at konservative og mer nasjonalistiske partier styrker sin posisjon blant velgerne. Bloomberg siterer videre Siv Jensen, som sier at Frps kandidater først var mer forsiktige når de snakket om innvandring:

«Men nå er klimaet i debatten tilbake til det normale. Alle de politiske partiene bestemte tidlig at vi ikke skulle lide under handlinger som en gal mann sto bak, i kampen for demokratiet», sa Jensen, ifølge Bloomberg.

Advarer mot Frp

Professor Peter Nedergaard tror ikke norske velgere ser denne tette forbindelsen mellom Behring Breivik og Frp, noe som utenlandsk presse vektlegger i langt større grad.

– Breivik var en ensom ulv og velgerne bebreider ikke Frp for det som skjedde. Han tilhørte ytterste høyrefløy, som ikke en gang fins i norsk politikk. Arbeiderpartiet gjorde det godt ved kommunevalget for to år siden fordi det var mange som støttet opp om dem etter angrepet, men dette betyr ikke at de tok avstand fra de borgerlige. Ingen partier kan heller leve på sympati alene. De må leve på politikken de faktisk utfører, sier Nedergaard.

Dette er et syn som deles av Ciro Torres, statsviter ved Institutt for økonomi og administrasjon (IAG) ved det anerkjente PUC-universitetet i Rio de Janeiro, Brasil. Samtidig advarer Torres norske velgere mot det han kaller «fryktens retorikk».

– «Vi har det bra, men de har det dårlig. Og hvis ikke vi stenger grensene og forbyr ditt og datt, vil de komme å ta jobbene våre og nyte godt av rikdommen vår.» Dette er en retorikk som får gehør i en del av velgermassen og som gjerne får økt tilslutning i krisetider.

Partier på ytterste høyrefløy som forsvarer nasjonalistiske ideer, ser på utlendinger som en trussel og har mindre respekt for kulturelt mangfold. Det ville være synd om en slik bevegelse skulle få fotfeste i et så avansert land som Norge, og jeg håper et flertall av de norske velgerne ikke glemmer hvilke eksempler historien har gitt oss på hva som skjer når nasjonalistiske partier kommer til makten, sier Torres.

Ikke grønt

En borgerlig regjering kan også legge nye føringer på norsk olje, energi- og klimapolitikk. I en artikkel 26. august skriver Bloomberg at valgresultatet for eksempel vil kunne gi bevegelse i den fastlåste konflikten om oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Kort sagt: Det ligger an til oljejakt i nord.

«Opposisjon fra de to juniorpartiene i regjeringskoalisjonen har hittil blokkert for oljeleting. Høyre og Fremskrittspartiet, som kan danne ny koalisjonsregjering, er begge for.»

Det kommer også fram internasjonalt at Fremskrittspartiet heller ikke er overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte. Frp har signalisert at partiet ønsker å bruke mindre penger på å bevare regnskog i land som Brasil og Indonesia. Partiets nestleder Ketil Solvik-Olsen advarer mot å overdrive årsakssammenhenger og han ba i august om tilbakeholdenhet i regnskogsatsningen.

Det kan bety mindre støtte til prosjekter i Brasil, frykter Ciro Torres, som hovedsakelig jobber med temaer knyttet til samfunnsansvar og bærekraft.

– Norge har tradisjon for omfattende internasjonalt nærvær og samarbeid, og landet har gjennom en årrekke støttet ulike sivilsamfunnsorganisasjoner og demokratiseringsprosjekter i Brasil. Vi vet at partier som tilhører høyresiden i politikken gjerne lar internasjonale saker komme i andre rekke, sier Torres til Ny Tid.

Når det gjelder regnskogen i Amazonas, er jobben langt fra gjort, advarer han – og viser til arbeidet ledet av utviklingsminister Erik Solheim og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell:

– Norges bidrag har vært og er viktig for Brasil. Dette har bidratt til å endre livene for mange i isolerte samfunn og det har styrket befolkningen i deres kamp for egne rettigheter. De siste tallene viser at avskogingen nå stiger igjen, og Brasil vil fortsatt trenge mye støtte, sier Torres.

– Rammer folkehelsa

Den danske professoren Peter Nedergaard tror ikke det vil komme merkbare endringer i Norges politikk verken mot sine nærmeste naboland, i EU-politikken eller i forsvarspolitikken ved en blålig regjering.

Men redaktør Richard Horton i det anerkjente helsetidsskriftet «The Lancet» frykter at regjeringsskiftet kan få konsekvenser for den globale folkehelsa. For britiske Horton er en regjeringskoalisjon mellom Høyre og Frp det verst tenkelige utfallet av valget.

«Norges internasjonale fotavtrykk vil bli mindre og som et resultat vil global folkehelsa få mindre å rutte med. Det er ingen overdrivelse å si at stortingsvalget i Norge vil få store internasjonale konsekvenser», skriver Horton i «The Lancet».

Han viser til at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) blant annet har lovet 9 milliarder kroner til GAVI, Bill Gates’ globale vaksineprogram.

Norge har også vært en viktig støttespiller for aids-programmet «Every Woman, Every Child». Dessuten har den rødgrønne regjeringen gitt 3,5 milliarder kroner til et fond som jobber med å bekjempe aids, tuberkulose og malaria verden rundt.

«En reduksjon i norske hjelpeprogrammer ute i verden er sannsynlig, det samme er en nedtoning av Norges lederrolle i globale fora», skriver Richard Horton. Den danske professoren har et annet syn:

– Det kan nok komme justeringer og mindre endringer, men det er sludder å si at Norges fotavtrykk i verden vil bli mindre med en borgerlig regjering. Vi kan tenke oss en bevegelse mot økt frihandel framfor tradisjonell bistand, at en borgerlig regjering vil prioritere å lære dem som trenger det å fiske, framfor å gi dem fisk, men jeg tror ærlig talt ikke verden vil merke noen forskjell, mener Peter Nedergaard.

Annen virkelighetsoppfatning

I Brasil har professor Ciro Torres en noe annen og mer engasjert oppfatning enn sin danske kollega.

– Vi vil helt sikkert se endringer. Den rødgrønne alliansen har styrt siden 2005 og har satt sitt preg på politikken. De borgerlige har en annen plattform og en helt annen virkelighetsoppfatning, sier Torres til Ny Tid.

Så gjenstår det å se hvem som får rett, både med tanke på valgresultatet mandag 9. september og med den eventuelt borgerlige regjeringens nye politikk. ■

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 06.09.2013. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL