Vegvesenet både best og verst i klassen

Statens vegvesen har det største klimafotavtrykket i statlig sektor, ifølge ny rapport. Oppfølgingen av miljøkrav hos underleverandører er for dårlig, mener varsler.

Tori Aarseth

Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

I desember ga Difi ut en rapport om klimafotavtrykket i statsforvaltningen. Med noen få sektorer unntatt, sto det statlige forbruket for nesten 100 milliarder kroner og 2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av dette kom Statens vegvesen ut med ansvaret for rundt 30 prosent. «Grunnen til at vegvesenet peker seg ut, er at de gjør store anskaffelser innenfor kategoriene som bidrar mye til karbonutslipp, som bygg- og anleggsvirksomhet. Det er derfor naturlig at de bidrar mest til CO2-utslippene,» sier Marit Holter-Sørensen, seksjonsleder i Difi.

For dårlig oppfølging. Ny Tid har vært i kontakt med en kilde som mener at oppfølgingen av underleverandørene på Vegvesenet kontrakter er for dårlig, og at dette går ut over miljøet. Kilden, som har jobbet i en bedrift med mange driftskontrakter for Statens vegvesen, forklarer at det ofte manglet dokumentasjon på oppfyllelsen av miljøkrav fra underleverandører, og at det ikke ble ført tilsyn med disse: «Det var en kultur i bedriften som tilsa at det var greit at underleverandører jukset med miljøkrav, fordi det aldri var noen kontroll med det,» forklarer kilden.

Bettina Sandvin, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, forklarer at Statens vegvesen som regel stiller miljøkrav som betingelser i kontraktene. «Vi følger det opp ved å kreve rapportering og dokumentasjon fra entreprenørene, og ved å gjennomføre stikkprøvekontroller. I 2016 er det totalt gjennomført 106 216 kontroller på 141 driftskontrakter,» sier hun. Hvor mange av kontrollene som spesifikt gjennomgikk miljøkravene, er det ikke mulig å si noe om, ifølge Sandvin. Hun bekrefter imidlertid at pris er det viktigste – eller til og med det eneste – tildelingskriteriet på de fleste kontraktene, og at Vegvesenet har potensial til å ta flere grep for å ivareta miljøet enn i dag.

Fremtidens løsninger. Selv om Vegvesenet står ansvarlig for de største utslippene i statsforvaltningen, har de også fått til det som omtales som den viktigste klimaanskaffelsen de siste årene: el-fergen «MS Ampere». Edvard Sandvik, fagansvarlig for ferge i Vegvesenet, forteller hvordan gjentatte utlysninger med vekt på pris ikke ga noen særlig miljøeffekt. Derfor ble det utlyst en såkalt utviklingskontrakt, slik at Statens vegvesen kunne være med på å ta noe av risikoen og byrden ved å jobbe frem en mer miljøvennlig løsning. «Målet for konkurransen var å lage et utstillingsvindu for fremtidens miljø- og energivennlige ferge. Vi hadde en målsetting om å få til minimum 15–20 prosent mer energi- og miljøeffektivitet,» sier Sandvik. Resultatet ble en ferge med 80–90 prosent mindre CO2-utslipp, og nullutslipp av NOX. Teknologiutviklingen som fant sted gjennom anskaffelsen av «MS Ampere», har også ført til nye utlysninger og kontrakter som vil redusere CO2-utslipp tilsvarende 70 000 biler.

 

Driften av «MS Ampere» ventes også å bli billigere enn en tradisjonell dieselferge. Likevel er det usannsynlig at den ville blitt valgt ved en vanlig anbudsrunde. «Hvis vi hadde blitt tilbudt en batteriferge i en normal anbudskonkurranse, ville vi mest sannsynlig ha avvist tilbudet på grunn av for stor risiko,» sier Sandvin.

«Det var en kultur i bedriften som tilsa at det var greit at underleverandører jukset med miljøkrav.»

Marit Vea, rådgiver i ZERO, mener at Statens vegvesen gjorde alt riktig i anskaffelsen av «MS Ampere». «Teknologien «MS Ampere» benytter, fantes ikke i hele verden, det var noe helt nytt. Det viser at man kan få til mye når en stor aktør er villig til å være med og dele litt risiko sammen med leverandørene. På de store innovative anskaffelsene er det viktig at staten hjelper til med risikoavlastning. Det trengs støtte fra myndighetene for at næringslivet skal hoppe i det og prøve seg på noe stort,» sier Vea.

---